Valgprogram 2021-2025

1 SAMETINGET

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge. Sametinget skal ha en fri og selvstendig rolle i forhold til norske styrende organer. Sametinget skal representere samene i Norge, og øve innflytelse i alle saker som angår samer.

NSR mener at alle samer skal oppleve at Sametinget sammen med andre samiske institusjoner og ansvarlige myndigheter jobber for dem, uansett hvilken bakgrunn de har. Sametinget skal utvikle og iverksette politikk. Sametinget og statlige myndigheter skal se til at samers rettigheter blir utøvd i praksis.

Vår rett til selvbestemmelse betyr at vi selv kan bestemme hvordan vi vil organisere og forvalte ulike saksområder.

NSR mener det også er naturlig at samefolket gjennom Sametinget har selvbestemmelse innenfor saksområder knyttet til språk, kultur, opplæring og samisk samfunnsliv. NSR vil at Sametinget skal ha frihet og ressurser til å organisere det politiske og faglige arbeidet på den mest hensiktsmessige måten. Dette kan bety at Sametinget kan velge ulike modeller for de ulike saksområdene. På sikt er målet at ett felles sameting skal representere samene som ett folk, uavhengig av statsgrenser.

NSR vil arbeide for:

å styrke Sametingets myndighet og rolle på alle samfunnsområder som angår det samiske folk.
å bygge opp enkeltsamer, samiske lokalsamfunn og grunnlaget for det samiske samfunnet. Det innebærer at Sametinget er en respektfull tilrettelegger, medspiller og bidragsyter til at Sápmi lykkes, blant annet bolig- og tilflyttingspolitikk.
at Sametinget tar ansvar for forvaltningen av reindrifta.
å styrke samfunnet med en digitalisert tjeneste som har som hovedoppgave å bidra med gode kilder for kunnskap om samisk samfunn, kultur og historie.
å opprette ordninger som gir samer fra ume-, pite- og skoltesamiske språkområder medvirkning på Sametinget.
styrking av Sametingets administrative kapasitet.
en helhetlig vurdering av hvordan administrasjonen på Sametinget er organisert, herunder med mål om å gjøre kulturminneforvaltninga og stedsnavntjenester til uavhengige etater.
å øke kulturell og erfaringsbasert kompetanse til kulturminnevernforvaltninga.
økt politisk tilstedeværelse for å styrke dialogen med sentrale myndigheter.
flere og mer forpliktende samarbeidsavtaler med kommuner og fylkeskommuner.
at Norge følger Grunnloven 108 og folkeretten.
at Sametinget følger opp rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen med fokus på å gjennomføre reelle tiltak som anbefales.
å følge opp lovfestingen av konsultasjonsordningen ved å styrke og å utvikle den.
reelle budsjettforhandlinger mellom Sametinget og Regjeringen.
at flere unge samer deltar i sametingsvalget og at stemmene deres blir hørt.
å styrke Sametingets ungdoms- og eldreutvalg sine roller på Sametinget.

2 RETTEN TIL LAND OG VANN

Rikdommene og ressursene som finnes i naturen i Sápmi danner grunnlaget for samenes liv, tradisjoner, kultur og eksistens. Gjennom generasjoner har samene vært knyttet til naturen og høstet av naturressursene i egne bosettingsområder. Uten natur fantes hverken liv eller grunnlag for oss selv. Land og vann og vi samer er derfor uløselig knyttet sammen.

Samefolket har opparbeidet seg eiendomsrett og råderett til områdene der samer tradisjonelt har bodd. Denne retten er opparbeidet via alders tids bruk og gjelder både naturressursene i havet, fjordene, vassdragene, elvene og på land. Statene må anerkjenne denne retten i lovgivning og forvaltning, og rettighetene skal ikke begrenses av statenes grenser. Samer har spesielle forbindelser til sine landområder og territorier.

Samene har gjennom generasjoner levd og virket i Sápmi, og med det opparbeidet seg tilhørighet til og forståelse for naturen og hvordan den best kan forvaltes og bringes videre til fremtidige generasjoner. Samenes kollektive rettigheter til landområder og naturressurser er etablert gjennom sedvane og alders tids bruk, og er beskyttet av internasjonalt lovverk, blant annet Folkeretten. NSR skal jobbe for at kollektive historiske rettigheter tilbakeføres samene som folk.

NSR vil arbeide for:

at det samiske folket skal kunne leve med, og for vår tilgang til naturen, arealene og naturressursene, slik vi har i uminnelige tider.
at samer skal få anerkjent våre bruks- og eierrettigheter til land, vann og naturressurser, og at det gjennomføres kartlegging av rettigheter.
at det utvikles forvaltningsmodeller der kollektive og individuelle rettigheter anerkjennes.
at regjeringen gjenopptar oppfølgingen av Samerettsutvalget 2 (SRU2), og prioriterer arbeidet med kartlegging og identifisering av rettigheter til land, vann og naturressurser.
at rettighetskartlegging og utvikling av forvaltningsmodeller sør for Finnmark gjøres i tråd med SRU2, og at det ikke først gjennomføres utvidelse av ordningen med fjellstyrer.
å forberede det samiske samfunnet på konsultasjoner med kommuner og fylker, som oppfølging av at konsultasjonsplikten lovfestes.
at samiske rettigheter og samisk kunnskap respekteres når aktører vurderer industriell aktivitet i samiske områder.
at samer omtales som folk og urfolk i Grunnloven.
at sjøsamiske rettigheter til fiske blir anerkjent og lovfestet.
å styrke samiske rettigheter til jakt og fiske.
å styrke Protect Sápmi.
å styrke den søkerbaserte støtteordningen på Sametinget for rettighetshavere.
at Sametinget arbeider for å styrke samenes rettssikkerhet.
at det kommer på plass en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon med bred samisk forankring.
å sikre samiske rettighetshavere i natur, land og ressursforvaltning i tradisjonelle samiske områder.

3 GRENSELØST SÁPMI

Sápmi danner grunnlaget for våre samfunn, våre språk og kultur. Våre språk, slektskap, landskap og næringer har eksistert lenge før statsgrensene ble opprettet. Samarbeidet om felles saker er derfor selvfølgelig. Kontakt og samarbeid mellom samiske folkevalgte organ, organisasjoner, næringer og naturlig tilhørende politikkområder er viktig. NSR er medlem av Samerådet, som har medlemsorganisasjoner fra alle sider av statsgrensene. NSR har gjennom representasjonen i Sametinget på norsk side vært en pådriver for utvikling av det samiske parlamentariske samarbeidet.

Et sterkere samisk samarbeid skal bygge ned barrierene som forhindrer reell samisk samfunnsutvikling. Sápmi trenger et sterkt system som bidrar til å løse felles utfordringer med felles løsninger innenfor alle felt. NSR arbeider derfor for felles løsninger og institusjoner for samene uavhengig av landegrenser, og at i grenseområder hvor det kreves eller er behov, skal ha felles samisk land-, vassdrags- og naturressursforvaltning. Det er et mål at samene i fremtiden skal representeres gjennom ett felles Sameting.

NSR vil arbeide for:

økt samarbeid mellom samer på tvers av statsgrensene.
justeringer av Nordisk samekonvensjon slik at alle Sametingene kan gi sin tilslutning til den.
utvikling av Samisk parlamentarisk råd (SPR) for styrking av det demokratiske samarbeidet over statsgrensene.
et permanent sekretariat for Samisk parlamentarisk råd (SPR).
felles regler for innskriving i valgmanntall i Sápmi.
felles dato for sametingsvalg i Sápmi.
utvikling av flere felles samiske institusjoner på tvers av statsgrensene.
å styrke samiske organisasjoner med medlemmer i alle fire land.
utvikling av felles samiske læreplaner og felles læremidler i grunn- og videregående opplæring.
å videreutvikle og støtte et felles samisk kulturfond økonomisk.
utvikling av skolesamarbeid og felles samiske skoler, samt flere prosjekter i regi av språksentre med nedslagsfelt på flere sider av statsgrensene.
å arbeide for reell selvbestemmelse og egen grenseoverskridende forvaltning av fisket i Deanučázádat.
å styrke det demokratiske samarbeidet over landegrensene.
at Norge respekterer Grunnloven og folkeretten. Samers rett til å leve i henhold til lokal kultur og sedvane på tvers av riksgrenser i nærområdet, må stå fast også i en pandemisituasjon.
å forenkle løsningen for moms-betaling for duojare som selger duodji utenfor staten de er bosatt i.
å erstatte den nordiske grensegjengeravtalen med den europeiske hovedregelen om at den som arbeider på en side av statsgrensa og bor på den andre bare skal betale skatt i arbeidslandet.
styrke samarbeid og kontakt med russisk side.

4 SPRÅK

For NSR er det grunnleggende at samer selv skal ha rett til å ta vare på og utvikle sine morsmål, uavhengig av hvor i Sápmi eller i Norge man bor, og uavhengig av hvor gammel man er. Samiske språk skal videreføres til neste generasjon, samiske språk er framtidens språk. Sametinget skal ha det overordnede ansvaret for hvordan det samiske språkarbeidet skal organiseres og finansieres. Både samiske og norske myndigheter må legge til rette for å bevare og fremme utvikling av samiske språk.

Samiske språk er blant de viktigste bærebjelkene i det samiske samfunnet. Språkene bærer i seg vår samiske kultur, kunnskap og verdier. NSR vil at alle samer skal sikres tilgang til samiske språkarenaer, samiske tjenestetilbud og muligheter for å bruke eget språk. Alle samer skal ha en rett til opplæring i og på samisk. Samtidig har voksne et individuelt ansvar for å lære seg, og også bruke språket, og samisktalende har ansvar for å motivere og oppmuntre til bruk av samisk. Hjemmet er den første og viktigste samiske språkarenaen, og en aktiv samisk språkpolitikk må understøtte språkvalg og språkbruk i hjemmet.

NSR vil at prinsippet om at samisk og norsk skal være likeverdige språk i Norge realiseres. Samiske språk skal være synlige i våre samfunn, dette inkluderer hele det samiske språkmangfoldet. Muligheten til å lære og bruke flere samiske språk må styrkes.

Lover og rammer for språkarbeid

NSR vil arbeide for:

etablering av et samisk språkombud som skal sikre at samer får sine språkrettigheter oppfylt.
oppfølging av Hjertespråket gjennom prioriteringene i Giellalåktem – som er meldingen om Sametingets strategier for samiske språk.
reformering av tospråklighetsordningen, slik at flere kommuner, også bykommuner, skal tilby tilfredsstillende samiskspråklige tjenester til sine innbyggere.
sikring av voksne samers rett til samiskopplæring gjennom lovverk og finansieringsordninger, som blant annet frikjøp for læring av samisk i arbeidstid.
å legge til rette for forskning på urfolksspråk i det internasjonale urfolksspråk-tiåret.
utviklingsprogrammer for de ulike samiske språkene.
bedre kunnskapsgrunnlag om bruken av samisk språk.
at samiskspråklig kompetanse ses på som en nøkkelkvalifikasjon ved ansettelser til relevante stillinger.
at viljen til å lære seg samisk, og å bruke samisk som arbeidsspråk skal gi lønnsmessig uttelling.
å videreutvikle Sámi Giellagáldu som et frittstående organ for grenseoverskridende språksamarbeid.
at Sámi Giellagáldu sikres tilstrekkelig språkkompetanse i sør- og lulesamisk.

Språktiltak

NSR vil arbeide for:

styrking av eksisterende språksentre og etablering av nye.
å styrke samisk førstespråksopplæring, og arenaer for bruk av samisk som førstespråk innen alle samfunnsområder.
etablering av språktiltak for eldre i regi av samiske språksentre og kultursentre.
samiskspråklige fritidsordninger for barn og ungdom, også i byer.
økt bruk av språkbærere og realkompetanse i samiskopplæring på alle nivåer.
å legge til rette for læring av samisk i arbeidstid.
at samiske organisasjoner skal få støtte fra Sametinget til utgifter knyttet til tolking fra og/eller til samiske språk.
ordning med nedskrivning av studielån for samiskspråklige fagpersoner som tar arbeid innen opplærings- og helsefeltet.

Synliggjøring av samisk språk

NSR vil arbeide for:

at samisk språk blir synlig over alt i det offentlige rom og i hverdagen.
samisk skilting av alle offentlige bygg i samiske områder.
samisk skilting av steds- og veinavn, også på ume-, pite- og skoltesamisk der det er naturlig.
skilting på samisk i nasjonalparker og verneområder, også utenfor språkforvaltningsområdet.
utvikling av felles karttjeneste med samiske stedsnavn for hele det samiske området der lokale samiske språk og dialekter brukes.
at Kartverkets karttjenester offentliggjøres på de respektive samiske språkene.
å bidra til at bedrifter og andre aktører kan delta i utviklingen av samiske språk.
revidering av stadnamnloven for å sikre at den offisielle statusen til eksisterende samiske stedsnavn ikke avhenger av viljen til det politisk flertallet i kommunene til enhver tid.

5 DIGITALISERING OG TEKNOLOGI

Teknologien utvikler seg raskt, og mange deler av samfunnslivet digitaliseres. For Sápmi kan det by på utfordringer, men også veldig store muligheter. NSR ønsker å bruke de mulighetene denne utviklingen gir til å styrke samiske språk, synliggjøre samiske stedsnavn, og fremme samisk kultur og næringer.

NSR mener det er en viktig oppgave for Sametinget å arbeide for at samiske språk blir tatt hensyn til i den digitale utviklingen. Alle offentlige digitale løsninger må finnes på og være tilpasset samiske språk.

Samtidig ønsker NSR å legge til rette for at digitale løsninger som brukes i hverdagen, kan finnes på samisk og ha samisk innholdsproduksjon. NSR vil også arbeide for at samiske næringer får nyte godt av teknologisk utvikling.

NSR vil arbeide for:

å utvikle digitale samiske språksentre.
at de samiske språkene skal kunne brukes på digitale arenaer.
å styrke digitale samiske språkarenaer for barn og unge.
å etablere samiskspråklig sosiale medie-pris.
at det skal finnes språkteknologiske løsninger og verktøy for de samiske språkene.
arbeide for opprettelsen av en e-legeordning ved Sámi klinihkka.
å øke tilgangen på samiske spill og applikasjoner for smarttelefoner og nettbrett.
kvalitetssikring av samiske stedsnavn digitalt.
utvikling av en felles samisk digital database for samiske stedsnavn.
mer samisk geotagging i sosiale medier, blant annet av stedsnavn, institusjoner og arrangementer.
at samiske næringer kan benytte seg av moderne satellitteknologi.
å anerkjenne den viktige rollen gaming har som sosial arena, og støtte aktører som vil styrke gaming-verden som samiskspråklig arena.
at samisk litteratur, undervisningsmateriell og multimedia er tilgjengelig på digitale arenaer.
at digitalisering og teknologi etisk ivaretar det samiske samfunnet.
at utvikling av digitale virkemidler til bruk for tradisjonelle samiske næringer skjer med samtykke og/eller medvirkning.
å gi mulighet og eierskap til siidaer/reinbeitedistrikt for å kartlegge egen bruk av reindriftsområder, inngrep og andre aktiviteters innvirkning på reindrift.
å etablere samarbeidsavtaler mellom Sametinget og de store internasjonale teknologiselskapene om styrking av de samiske språkene på deres tjenester.

6 HELSE OG OMSORG

Samer skal selv være med å forvalte sin egen helsepolitikk. Helse- og sosialtilbudet må struktureres og organiseres på samiske premisser. Disse skal være tilpasset hver enkelt samiske brukers behov gjennom hele livsløpet.

Samer har rett til å bli forstått både språklig og kulturelt når vi oppsøker institusjoner innen helse- og sosialsektoren. Samer kan ha en livsforståelse som er annerledes enn det medlemmer av majoritetssamfunnet har. Rekruttering og utdanning av samiske helse- og sosialarbeidere er avgjørende for kvalitetssikring av helsetilbudet til de samiske brukerne. Samer skal ha relevant og oppdatert informasjon på samisk om sykdommer, behandlings-opplegg og hjelpetjenester.

Samisk folkemedisin må aksepteres som en del av helsetilbudet for den samiske befolkning. Samefolkets egne medisinske tradisjoner må respekteres og anerkjennes.

NSR vil arbeide for:

å etablere et samisk barneombud.
sikring av samiske barns rettigheter til språk og kultur i møte med barnevernstjenesten, fosterhjem og barnevernsinstitusjoner.
å sikre alle som trenger det riktig krisehjelp på samisk.
at det gis kompetanseheving om samiske forhold til institusjoner og organisasjoner. som tilbyr krisetelefoner og krisesentre til den samiske befolkningen.
økt samisk medbestemmelse over samiske spesialisthelsetilbud.
styrking av grenseoverskridende helsesamarbeid i Sápmi, blant annet gjennom at helsepersonell tilknyttet SANKS skal ha lov til å praktisere i de andre landene.
en lavere terskel for samarbeid mellom SANKS og lokalt helsevesen i områder der det er vanskelig for bruker å komme til Karasjok.
permanent samiskspråklig kompetanse hos nødmeldetjenestene.
opprettelse av flere omsorgstilbud tilpasset samiske brukere.
styrking av opplæring i digitale tjenester og andre hjelpemidler for samiske eldre.
etablering av tilpassede utredningsverktøy på samisk for utredning av demens og alzheimer.
at samiske eldre på institusjoner, eller som tilbys hjemmetjeneste, kan delta aktivt i samisk kulturliv.
likeverdige helsetilbud for alle samer, med vekt på lule- og sørsamiske områder.
opprettelse av et distriktsmedisinsk senter i lulesamisk område.
tiltak for forebygging av selvmord.
å utvikle en helhetlig samisk ruspolitikk.
å styrke motiveringstiltak for å rekruttere samisktalende helse- og sosialpersonell, samt personell til kriminalomsorgen.
utvikling av kunnskap om samenes helsesituasjon og samenes møte med helseapparatet.
at kommunene legger til rette for at samer med funksjonsnedsettelser får et likeverdig aktivitetstilbud.
bedre helsetilbud til utmarksutøvere, herunder også psykisk helsehjelp i vinterbeiteområder.
at det opprettes flere samarbeid mellom stedlige spesialisthelsetjenester og Sámi Klinihkka.
at det opprettes samiske fagråd ved helseforetak i samiske områder.
at det utvikles likeverdige helsetjenestetilbud som ivaretar samiske behov i byene i Norge.
at tolketjenesten likestilles og styrkes inntil samisk helsepersonell er tilgjengelig.

7 BÆREKRAFTIGE SAMISKE NÆRINGER

Næringene i Sápmi må være kulturelt, økologisk og økonomisk bærekraftige. Det samiske folket har bygget sin kultur på bærekraftig bruk av naturen, og de tradisjonelle samiske næringene som reindrift, fiske, jordbruk, duodji og utmarksnæringer er viktige for opprettholdelsen av samisk kultur. Forholdene må ligge til rette for at de tradisjonelle samiske næringene sikres og utvikles, både juridisk og i forvaltningen av næringene.

NSR ønsker innovasjon og utvikling av arbeidsplasser og næringvirksomhet i Sápmi, for å sikre bosetting og dermed videreføring av samisk språk og kultur for fremtidens generasjon. Næringsutvikling innen bærekraftige næringer må ha prioritet over ikke-bærekraftige. Eksempler på næringer NSR ønsker en stor satsning på er reiseliv, kulturnæringer og matproduksjon.

NSR vil også fremme innovasjon og utvikling av arbeidsplasser innen andre næringer, og styrke gründervirksomheten. Størst mulig økonomisk uavhengighet både som folk og enkeltindivider er en viktig del av samisk selvbestemmelse. Samisk eierskap over ressurser og bedrifter, både privat og kollektivt, er viktig for å skape arbeidsplasser samt styrke tilgangen til kapital for å etablere nye bedrifter.

Reindrift

NSR vil arbeide for:

å sikre reindrifta vern mot kraftutbygging, mineralvirksomhet og andre arealinngrep.
at reindriftsloven endres som en oppfølging av at reindriftslovutvalget legger frem sine forslag.
gode tilskuddsordninger for å gi ungdom mulighet til å etablere seg.
å styrke innholdet i nasjonale planretningslinjer for å sikre arealvern og utvikling av reindrifta som næring og kulturbærer.
at reindrifta får reell mulighet til å delta i planprosesser og sikres relevant. prosessbistand i møte med utbyggingsinteresser.
at Sametinget styrker eget arbeid med arealgrunnlaget for reindrifta i plan- og
å utvikle reindriftskart.
at reindriftas interne selvstyre styrkes i tråd med folkeretten.
at innholdet i bærekraftbegrepet om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. operasjonaliseres i samarbeid med næringen, hvor det samiske perspektivet ligger til grunn for målet om bærekraftig reindrift.
at reindrifta har gode rammebetingelser som sikrer inntekt og reell mulighet for styrket og utvidet næringsutvikling .
at reindrifta i Trollheimen får bedre rammebetingelser.
at reindrift skal sidestilles med jordbruk i spørsmål om avgiftsfritak for drivstoff og lignende.
å sikre plass for lærlinger i reindrifta gjennom positive insentiver som for eksempel styrket tilskudd og styrket rekruttering og oppfølging.
å styrke HMS i reindrifta og sikre tilgang på psykososial støtte for de som trenger det i næringen.
at det ikke skal være tvang med elektronisk chip på rein.
likestilling i reindrifta i lov og gjennom reindriftsavtalen.
økt likestilling i reindrifta.
gode mekanismer for rådgivning og konfliktløsning innen reindrifta.
å sikre at reindriftens arealer i de respektive kommunene hvor reindrift utøves blir ivaretatt, og at reindrifta blir hørt på et tidlig stadie.
informasjon om ulike samiske næringer i nasjonalparker og verneområder.

Utmarks- og kombinasjonsnæringer

NSR vil arbeide for:

at den tradisjonelle samiske utmarksbruken styrkes, og at folks tilgang til naturen sikres.
at tradisjonell samisk naturbruk i større grad anerkjennes rettslig og at utmarksutøveres og fastboendes rettigheter styrkes.
dokumentere fastboendes samers kultur.
at det i flere kommuner iverksettes forsøk med tilrettelegging for nødvendig motorferdsel ifm. samisk tradisjonell utmarkshøsting. Forsøkene kan danne kunnskapsgrunnlag for eventuell endring av motorferdselloven.
at tradisjonell ressursforvaltning skal ligge til grunn for utmarksforvaltning.
styrking av kombinasjonsnæringer som en fleksibel del av næringstilpasning.
styrking av Sametingets rolle innen næringspolitiske og forvaltningsmessige spørsmål.
å utarbeide en sametingsmelding om utmark.
en tydelig videre satsning på lokal mat, lokal matproduksjon og tradisjonsmat.

Fiskeri

NSR vil arbeide for:

at Kystfiskeutvalgets innstilling realiseres og de kollektive og historiske samiske rettighetene til fiske anerkjennes i lov.
at befolkningen i det tradisjonelle sjøsamiske bosetningsområdet skal få benytte sine rettigheter til å skape seg et reelt inntektsmessig utkomme av de marine ressursene i området.
å sikre tiltak for å opprettholde den minste flåtegruppens betydning for kystsamfunnene gjennom å gjennomføre positive tiltak for å ivareta sjøsamenes materielle kulturgrunnlag.
gode tiltak for rekruttering av ungdom til fiskeriene.
å overføre kvoter fra trålerne til åpen gruppe og kystfiskekvoten og dermed også hindre den eierkonsentrasjonen hvor fisket samles på få og stadig færre hender.
opprusting av fiskemottak og antallet servicestasjoner i samiske områder.
å styrke samiske fiskeriavhengige samfunn gjennom økt landbasert fiskeriaktivitet.
en regional forvaltning av fiskeriressursene for å sikre lokal og samisk innflytelse og verdiskapning.
at fjordlinjene respekteres og det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget om spørsmål knyttet til spørsmål om dispensasjoner.
at havressursene forvaltes bærekraftig slik at man sikrer reproduksjonen, og at det ikke legges til rette for en beskatning hvor fisk ikke får vokse seg fullvoksen.
at det gjennomføres konsekvensutredning for hvordan dagens fiskeri- og kvotepolitikk påvirker sjøsamisk kultur og samfunn.

Laks

NSR vil arbeide for:

å sikre videreføring av laksefisket i samiske områder.
at tiltak og strategier i Sametingets lakseredegjørelse følges opp.
å ivareta sjølaksefiskernes rettigheter og sikre at fisketiden fra før 2008 tilbakeføres.
å sikre rekruttering til laksefiske og opplæring i tradisjonell laksefiske for ungdom.
reell lokal forvaltning av laksefisket.
at elvesamisk kultur styrkes gjennom kurs i å bygge elvebåter og andre redskaper.
at predatorer i elver og elvemunninger beskattes i større grad for å sikre laksebestanden.
at Sametingets innsigelser i oppdrettssaker respekteres, og det gjennomføres reelle konsultasjoner med samiske rettighetshavere og Sametinget.
at fritt og informert forhåndssamtykke skal ligge til grunn for behandling av lokaliteter, konsesjoner og volumøkninger knyttet til oppdrett.
at lokale rettighetshaveres selvråderett styrkes ved kommuners arealplanlegging innen oppdrettsvirksomhet.
arealavgifter ved fiskeoppdrett.
strengere krav til oppdrettsnæringen om nullutslipp av miljøskadelige substanser, og insentiver for aktørene til å ta i bruk lukkede anlegg.

Jakt og fangst

NSR vil arbeide for:

å styrke samers rettigheter knyttet til jakt og fiske.
at vårjakt på ender i Kautokeino gjøres til en permanent ordning med en økt kvote og jaktområde.
å fremme tradisjonell bruk av naturen.
rettigheter til andejakt og tradisjonell snarefangst.
opplæring i tradisjonell og bærekraftig bruk av naturen.

Jordbruk

NSR vil arbeide for:

å bedre forholdene for utviklingen av jordbruk i Sápmi.
at matsikkerheten og tilgangen på lokale matvarer styrkes i samiske bosetningsområder.
gjeninnføring av tilskudd til samisk og arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen.
styrking av jordbruket i bygdene, alene og i kombinasjon med andre næringer.
økt rekruttering til landbruket.
at unge melkebønder får støtte.
at Tines meierier i samiske områder må opprettholdes.
å dokumentere samisk jordbrukskultur.
å løfte duodjitradisjoner i jordbruket gjennom å styrke kunnskapen om og i å tilvirke dorka, rátnu og produksjon av tradisjonell skinnfell.

Reiseliv

NSR vil arbeide for:

å utvikle nye samiske reiselivsbedrifter.
å ivareta det etablerte samiske reiselivet i ettervirkningene av Covid-19-pandemien.
å sikre et etisk og bærekraftig reiseliv som virker sammen med og ikke hindrer eksisterende samiske næringer.
at reiselivet er basert på autentisk samisk kultur og at man jobber for en sertifiseringsordning for samiske reiselivsprodukter.
tettere samarbeid mellom samiske reiselivsaktører i hele Sápmi.
utvikling av prosjektet «Samisk reiseliv» til en selvstendig aktør som promoterer og støtter opp om de unike samiske reiselivsproduktene.
at det lages urfolksbaserte bransjestandarder for reiseliv.
et sterkt og genuint samisk innhold i nasjonale og regionale reiselivssatsninger.

Kulturbaserte næringer

NSR vil arbeide for:

å gjennomføre Šoop Šoop – sámi design days jevnlig.
styrking av de samiske kulturnæringsaktørene gjennom virkemidler og bransjeutvikling.
videreutvikling av kulturnæringsprogrammer slik som Faamoe og andre tiltak for kompetanseheving.
økte muligheter for samiske matprodusenter til å bruke tradisjonelle metoder for råvareforedling slik som for eksempel rotskjæring av fisk for tørking.
oppstart av en mulighetsstudie for samisk matvareforedling og distribusjon.
en sametingsmelding om samisk matkultur.

Nye samiske arbeidsplasser

NSR vil arbeide for:

at Sametinget utvikler en strategi for nye samiske arbeidsplasser.
å opprette et kompetansesenter for samisk innovasjon og entreprenørskap.
flere miljøvennlige og etiske arbeidsplasser.
rekruttering av og støtte til samiske gründere og etablerere som skaper samiske arbeidsplasser.
å skape møteplasser for samiske gründere.
å styrke samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Sametinget.
et samisk såkornfond for kapitalkrevende næringer.

8 MILJØ OG KLIMA

Den samiske kulturen er tett knyttet til naturen og miljøet, og miljø- og klimaendringer utgjør en stor trussel mot oss som folk. Det er i naturen grunnlaget for kulturen vår finnes, enten det er snakk om høsting, våre næringer som driver matproduksjon eller tilgang til materialer for duodji. Språkene våre er også tett knyttet til naturbruk og de samiske primærnæringene.

Globale klimaendringer kan ha katastrofale konsekvenser i Sápmi, blant annet for samiske næringer. NSR vil sikre at Sápmi er så godt rustet som mulig til å møte de klimaendringene som kommer. Klimaendringene har også store konsekvenser for urfolk på verdensbasis, og NSR vil fortsette å samarbeide med andre urfolk om klimaspørsmål internasjonalt.

NSR mener Norge må ta et ansvar for å bidra til kutt i CO2-utslipp. Klimaendringer og såkalte klimaløsninger kan imidlertid ikke brukes som et argument for å sette bort samiske rettigheter og gjøre store arealinngrep i Sápmi. Når hensynet til urfolk settes bort til fordel for «grønne løsninger» så er det en uakseptabel form for grønn kolonisering. Dette mener NSR må unngås både i Sápmi og globalt.

NSR vil arbeide for:

endring i norsk og internasjonal olje- og gasspolitikk, med sikte på å oppfylle målet om et klimanøytralt samfunn innen 2050.
at utslippene av klimagasser må reduseres med minst 55 % innen 2030
å hindre at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes for olje- eller gassvirksomhet.
at det gjennomføres tiltak for å hindre forsøpling av havet.
at det ikke åpnes for dumping av gruveavfall, industrielt avfall og kjemikalier i havet.
at det ikke etableres ny vindindustri i samiske områder.
å sikre at statene bidrar med finansiering av urfolksarbeid i klimaforhandlingene for at arbeid innen urfolksplattformen sikres.
å sikre samisk ungdomsrepresentasjon i klimaforhandlingene.
å bidra til at klimapolitikken omfatter urfolksrettede tiltak for å sikre at klimatiltak styrker og ivaretar samisk kultur.
at det grønne skiftet ikke brukes som pådriver for videre utarming og utnytting av Sápmi – såkalt grønn kolonisering.
større grad av urfolksbaserte forvaltningsordninger som FNs naturpanel har påpekt at bidrar til å sikre det biologiske mangfoldet.
at Sápmi og samisk kultur styrker sin motstands- og tilpasningdyktighet til klimaendringene.
at det opprettes ordninger for klimatilpasninger i samiske områder, blant annet som klimafond for samiske næringer.
å støtte Samerådets arbeid med en samisk bærekraftsportal.
at det utarbeides en egen samisk klimarapport som utreder hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for samisk kultur, næringer og samfunn.

9 NATUR- OG AREALFORVALTNING

Bruk av naturressurser skal bygge på de verdier samefolket har for bærekraftig bruk av naturen. For NSR er det selvsagt at det økologiske perspektivet og kravet om bærekraftig utvikling skal utgjøre fundamentet i all fremtidig politikk når det gjelder forvaltning av naturen.

Endret arealbruk i samiske områder kan bare finne sted dersom dette skjer i respekt for og ved aktiv etterlevelse av de internasjonale menneskerettighetene, inkludert urfolkenes rett til selvbestemmelse, retten til fritt, informert forhåndssamtykke og retten til landområder. Dette gjelder for all endret arealbruk, inkludert mineralutvinning, samferdsels-prosjekter og fiskeoppdrett.

NSR mener at det skal legges til rette for at man kan drive tradisjonell høsting og videreforedling av naturressurser. Vår kunnskap og våre ressurser forplikter oss til å være aktive pådrivere for å få etablert universelle urfolksstandarder hva angår forhold som etikk, miljø, eierskap og rettferdig utbyttefordeling. Selskaper som skal operere i våre områder skal følge slike regler.

NSR vil arbeide for:

bærekraftig bruk av arealene i Sápmi.
at det ikke etableres ny mineralvirksomhet i samiske områder før mineralloven tilfredsstiller Sametingets krav og folkerettslige forpliktelser, og Sametinget har gitt sin tilslutning til loven.
at kommuner og fylkeskommuner utformer etiske urfolksretningslinjer for å sikre at samiske hensyn blir ivaretatt i planarbeid.
en endring i vernepolitikken. Sápmi skal ikke vernes mot tradisjonell og bærekraftig samisk naturbruk, men samisk naturbruk skal styrkes.
at sametingsredegjørelsen om bruk og vern følges opp.
at urfolksverdier innarbeides i natur- og ressursforvaltningen.
sikring av samisk representasjon fra berørte beitebrukere i de regionale rovviltnemndene.
en endring i rovviltpolitikken for å sikre at urfolksrettigheter og det materielle kulturgrunnlaget reelt har forrang fremfor Bernkonvensjonen.
å sikre at beitebrukeres mulighet til å utøve nødvergefelling styrkes, og at det klargjøres retten til nødverge omfatter i praksis.
at det sikres at maksimaluttaket av rovdyr oppnås.
at beitebrukere kan få drive lisensjakt etter behov hele året.
å sikre styrket opplæring av jegere til fellingslag og økt finansiering av disse fellingslagene.
at havørn og kongeørn bestandsreguleres.
at erstatningsordninger for beitenæringene må være rettferdige og oppfylle målet om full økonomisk erstatning for rovdyrskade.
at det må utvikles enklere dokumentasjon av rovdyrskade for beitenæringene blant annet med bruk av ny teknologi for registrering av rovdyrskade.
at det gjennomføres en konsekvensutredning av skader forvoldt av rovdyr i samiske beitenæringer.
at det skjer en tettere samordning mellom forvaltningsorganene for beitenæringene og rovdyr, slik at beitenæringenes hensyn sikres.
at folket i Kárášjohka anerkjennes som eiere og forvaltere av grunnen i Kárášjohka.

10 OPPLÆRING OG BARNEHAGER

NSR mener at samene skal ha selvbestemmelse over utdanningens form og innhold. Dette innebærer samisk innflytelse over forvaltning av samisk utdanning, spesielt innholdet i den samiske skolen og kvalifiseringen av samiske lærere. Samarbeidet over riksgrensene når det gjelder skoleutvikling og læremidler er viktig.

Opplæringssystemet skal ta utgangspunkt i den samiske elevens og det samiske samfunnets behov. Samiske tradisjoner, språk, kultur og grunnleggende verdier må gjenspeiles gjennom hele utdanningssystemet, også i det fysiske opplæringsmiljøet.

Den samiske skolen skal ha høy kvalitet der samiske barn og unge får best mulig tilpasset samisk opplæringstilbud. Samiske barn og unge skal ha lik tilgang på læremidler som andre.
Alle samiske barn og unge skal ha individuell rett til opplæringstilbud i og på samisk, uavhengig av bosted. Samiske elever med særskilte behov må sikres et tilpasset opplæringstilbud og spesialpedagogisk bistand basert på samiske verdier. Skolefritidsordningen er en integrert del av opplæringstilbudet, og skal også ha et samisk innhold for samiske barn.

Samiske barn og unge skal ikke oppleve diskriminering, rasisme og trakassering i skoler og barnehager.

Fordommer og rasisme mot samer kommer ofte fordi majoritetssamfunnet ikke innehar nok kunnskap om samer og samiske forhold. Derfor er det et viktig prinsipp at basiskunnskap om samer, samisk språk og samiske forhold skal inngå sterkere som en del av undervisningen for alle elever i Norge. Dette skal også gjenspeiles i lærerutdanningene.

Generelt

NSR vil arbeide for:

å verne samiske barns rettigheter til tilpassa opplæring i og på samisk.
utvikling av veiledningsordninger for å nå de samiske kompetansemålene.
økt bruk av samiske læremidler i all opplæring.
inkludering av samisk språk, kultur, historie, tradisjoner og grunnleggende verdier i læreplaner.
samisk innhold i lokale læreplaner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
fortsatt styrkingen av samisk læremiddelproduksjon.
obligatorisk inkludering av samisk språk i utviklingen av nasjonale digitale læremidler.
økt bruk av naturen, i tråd med samiske tradisjoner og verdier, i barnehage- og skolehverdag.
økt bruk av læremiddeltjenesten Ovttas blant samiske pedagoger.
realisering av samisk matkultur i samiske barns utdanning.
sikring av samisk innhold i skolefritidsordningen.
styrking av samisk innhold i lærerutdanningene, for å øke lærernes kompetanse om samiske forhold.
at samisk språkopplæring skal være en naturlig del av skolehverdagen.
at det utredes et tilbud med et frivillig 11. skoleår i grunnskolen for samisk ungdom, tilpasset lokale forhold.
å utvikle folkehøgskoler med samisk innhold.
at det settes i gang et arbeid med samiske profilskoler.
at det skapes flere veier til å bli samisklærer gjennom utdanningsløpene på universiteter og høyskoler.
at det blir enklere for studenter med bachelor i for eksempel samisk språk å ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU).

Barnehager

NSR vil arbeide for:

full samisk barnehagedekning.
lovfesting av individuell rett til samisk barnehageplass.
lovfesting av kommunenes plikt til å sikre samiske barnehageplasser, og tilsyn med implementeringen for å sikre at det skjer.
et styrket barnehagetilbud for samiske barn med og uten samisk som hjemmespråk.
at det tilbys veiledning for etablering av samiske barnehagetilbud.
rekruttering av flere samiske barnehagelærere og barnehageassistenter.
flere pedagogiske hjelpemidler til bruk i samiske barnehager.
økt bruk av tradisjonell kunnskap i barnehager.
å rekruttere samiskspråklige barne- og ungdomsarbeidere.
å utvikle egen samisk barne- og ungdomsarbeiderutdanning.

Skole

NSR vil arbeide for:

at samiske barn får individuell rett til opplæring på samisk i grunn- og videregående skole.
å heve statusen til samisk språk i skolen.
å sikre rettighetene og tilbudene til barn med flere samiske språk.
en grunnleggende god kvalitet på fjernundervisningen i og på samisk.
å styrke det samiske spesialpedagogiske støttesystemet.
at elever som mottar fjernundervisning får rett til hospitering på ressursskoler.
at fagopplæringstilbud i reindrift, duodji, næringskombinasjoner og naturbruk styrkes og sikres.
styrking av stipendordningen for elever med samisk i fagkretsen.
mer grenseoverskridende samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på videregående nivå.
å utvide refusjonsordningen til kommuner som gir samiskundervisning til å gjelde samisk som fremmedspråk.
å pålegge skoleeier informasjonsplikt om rett til samiskopplæring.
at ulike samiske språk kan tilbys til samiskspråklige elever.
å se på muligheten for å tilby samisk som valgfag.
tradisjonell kunnskap som eget fag på ungdoms- og videregående skole.

Kompetanseheving og voksenopplæring

NSR vil arbeide for:

å forplikte statsforvalterne til å informere bedre om ordningen med studiehjemmel for videreutdanning av lærere.
en egen samisk voksenopplærings-plan som blant annet omfatter kartlegging av behov, ansvar og arbeidsfordeling innen voksenopplæring for samer.
anerkjennelse av tradisjonell kunnskap som formell kompetanse.
inkludering av samiske samfunnsbehov i nasjonale tiltak for kompetanseheving.
å støtte etablering av samisk fagskole.
å styrke voksenopplæring i samisk språk og kultur.
å rekruttere flere samiske barne- og ungdomsarbeidere.

11 HØYERE UTDANNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

Vi samer har en grunnleggende rett til, og et selvstendig ansvar for å utvikle kunnskap om oss selv og våre omgivelser. Forskning på samer og samiske levninger skal ikke skje uten samtykke fra samer selv. Samefolket skal ha innflytelse over institusjoner og programmer for kunnskapsutvikling og utdanning. Sametinget skal gi premissene for styringen av samisk høyere utdanning. Samiskspråklige kompetansemiljø skal samarbeide på tvers av statsgrensene.

Sametinget og institusjoner med kompetanse i samisk språk og kultur skal i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner samarbeide om å utarbeide utdanningsplaner som berører samer og samiske forhold.

Både den moderne, akademiske kunnskapen og den samiske tradisjonskunnskapen er viktige i utviklingen av det samiske samfunn. Samtidig har mange samer blitt fratatt muligheter til formell utdanning gjennom dårlig tilpassede tilbud for samer helt opp til vår tid. Det skal være tilrettelagt for at samer får voksenopplæring.

NSR vil arbeide for:

utvikling av Samisk høgskole til et samisk universitet.
økt rekruttering til samisk grunnskole- og barnehagelærerutdanning.
rekrutteringstiltak for å få flere til å velge høyere utdanning innen samisk språk.
videreføring og videreutvikling av høyere utdanning i lule- og sørsamisk.
gode og fleksible etter- og videreutdanningstilbud i samisk for alle samiske arbeidstakere.
samisk tradisjonell kunnskap som grunnlag i forskning, sidestilt med øvrig forskning som grunnlag for forvaltning.
gode finansieringsordninger for samisk forskning.
stipend til samisklærere som tar praktisk pedagogisk utdannelse (PPU).
å styrke samisklæreres fagmiljø og arbeidsmiljø.
kompetanseheving hos lærere i samisk og pedagogikk.
samisk styrerepresentant i alle høgskoler/universiteter som tilbyr utdanning innen samisk språk eller utdanning der samisk fagkunnskap tilbys.
opprettelsen av et fulltids bachelorstudium i sørsamisk.
sørsamisk nybegynnerstudium på Sámi Allaskuvla.
at Lånekassen gir studiestøtte til utdanning i samiske deltidsstudier også når studiested er i et av de andre landene.
videre satsning på tradisjonell kunnskap/árbediehttu.
økt utdanningskompetanse i samisk historie, kultur og samfunnsforhold.
at samiske forhold må komme på pensum som obligatorisk emne.
utdanningssamarbeid i universitets- og høyskolesektoren, slik at man kan ta samiske fag på andre studiesteder enn man går på.

12 KULTUR OG IDRETT

Samiske kulturuttrykk
Kultur er det fellesskap av ideer, verdier og normer som et samfunn har og som man ønsker å føre videre til den kommende generasjonen. NSR mener at samefolket selv skal kunne styrke, bevare og fremme både moderne og tradisjonell samisk kultur.

Sametinget skal støtte opp om utvikling av samiske kulturelle uttrykk. Levende og sterke samiske lokalsamfunn og tradisjonelle næringer og levesett er viktige som fundament i produksjon av samisk kultur. De forskjellige samiske områdene har behov for å opprette og utvikle sine egne møteplasser og institusjoner for utvikling av samisk kultur.

Samiske møtesteder og institusjoner for kultur er viktige arenaer for samiske kunstutøvere fra hele det samiske området. Disse stedene gir samiske kunstnere og artister mulighet til å utøve og utvikle sine uttrykk. Dette er også viktige steder for utvikling av samisk identitet, samisk samfunnsdebatt og forståelse for samiske spørsmål.

Moderne og tradisjonelle samiske kunstarter er en del av vår moderne kulturarv, forståelse av oss selv og vår språklige rikdom. Gjennom de ulike kunstartene kan samfunnet drives fram med kritikk og debatt. Det er viktig at samisk språk blir brukt i utøvelsen av disse.

Samisk idrett
Reinkappkjøring, lassokasting og skiidrett er samiske sportsgrener som bidrar til å ivareta sterke historiske tradisjoner blant urfolk i Arktis. I tillegg finnes det gamle samiske idrettstradisjoner som ikke utøves i samme grad i dag. Nyere sportsgrener som fotball er også viktig for samisk ungdom.

Den samiske idretten er en viktig identitetsfaktor for samer. Det er viktig å ha arenaer der samer fra alle områder i Sápmi kan møtes til idrettsaktiviteter og konkurranser. Samiske idretts- og ungdomsorganisasjoner må gis muligheter til å arbeide med fellessamisk idrett og idrettsfaglige spørsmål.

Kunst

NSR vil arbeide for:

at alle samiske kunstnere – forfattere, dramatikere, musikere, sangere, joikere, filmarbeidere, teaterarbeidere og billedkunstnere får bedre vilkår.
økt støtte til distribusjon av samisk kunst både i Sápmi og for et internasjonalt publikum
å øke antall arbeidsstipend for samiske kunstnere. Utbetalingen skal være på nivå med, og innrapporteres likt Statens kunstnerstipend.
utbedring av støtteordninger for utgivelse av samisk musikk og nye musikalske uttrykksformer.
å øke rekrutteringen av og styrke nye samiske kunstnere i alle sjangre.
å øke støtten til produksjon av samisk fag- og skjønnlitteratur for barn og voksne.
modernisering og digitalisering av samisk litteraturdistribusjon.
å øke støtten til produksjon av scenetekst og teaterforestillinger i det frie feltet.
etablering av samisk kulturell skolesekk og – spaserstokk for hele landet.
utvikling av arena for samisk kunstformidling.
etableringen av et felles samisk kulturfond.
at offentlig finansierte kulturinstitusjoner skal ha et samisk innhold.

Kulturinstitusjoner og kulturarenaer

NSR vil arbeide for:

at tilbakeføringen av samisk kulturarv til samiske museer fullføres gjennom Bååstede prosjektet.
at samisk kunstmuseum realiseres i tilknytning til RiddoDuottarMuseat og de samiske samlinger.
etableringen av et dokumentasjonssenter etter neddemmingsplanene av Máze og aksjonen mot neddemmingen av Alta/Kautokeino-vassdraget.
identifisering av nye modeller for finansiering av samiske kulturbygg.
økt samarbeid mellom samiske kulturinstitusjoner.
økonomisk forutsigbarhet og utviklingsmuligheter for de samiske festivalene som mottar direktetilskudd fra Sametinget.
utviklingsmuligheter for nye og mindre samiske festivaler og kulturarenaer.
at det finnes samiske hus/møteplasser i byene som er tilpassede og naturlige møteplasser for det samiske miljøene.
utvikling av Ä’vv Saaʼmi muʼzei i Njauddâm til en nøkkelinstitusjon for skoltesamisk duodji, kultur og språk.
utvikling av kulturtilbudet i pitesamisk område, blant annet med å styrke Duoddara ráfe.
at samisk kunstnerråd styrkes.
bedre økonomiske rammer for Sámi Beaivváš Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere.
økonomisk forutsigbarhet og utviklingsmuligheter for Internasjonalt samisk filminstitutt og andre samiske filminitiativ.
samiske rom/treffsteder på steder med mindre antall samer.
å støtte opp om samiske kunstnerkollektiver
en satsning på samiske trebåter og etablering av et samisk fartøyvernsenter.

Vuelie/luohti/vuolle/joik/leud

NSR vil arbeide for:

etablering av et institusjonelt hjem for vuelie/luohti/vuolle/leud.
digitalisering og tilgjengeliggjøring av eksisterende joikearkiver.
dokumentasjon av kunnskap om og utvikling av vuelie/luohti/vuolle/leud.
etablering av lærlingordning og lærlingstipend innen vuelie/luohti/vuolle/leud.
tilgjengeliggjøring av luohti/vuolle/vuelie/leud gjennom distribusjon og utgivelse.
et kompetanseløft og utvikling av en mentorordning for joikere.
få flere barn og unge til å joike.
revitalisere hverdagsjoiken.
joik som eget valgfag på ungdomsskolen og programfag videregående skole.
styrke mangfoldet i ulike joiketradisjoner.

Idrett

NSR vil arbeide for:

gode utviklingsmuligheter for de samiske idrettsgrenene.
økt andel av spillemidlene til samisk idrettsarbeid og etablering av idrettsanlegg i samiske områder.
videreutvikle den samiske paraplyorganisasjonen for samisk idrett samt særforbundene for reinkappkjøring, ski og fotball.
relansering av tradisjonelle samiske idretter.
flere samiske idrettsarrangement for barn og unge.
økt støtte til samiske idrettsturneringer.
å støtte ulike scooter og motorcross-arrangementer.
å støtte samiske e-sportmiljøer.
å støtte fritidstilbud for barn og unge i samiske samfunn

13 FILM, TV OG SAMISK MEDIA

Film og TV-innhold på samisk er viktig. Det fremmer språket, er identitetsskapende og bidrar til at historien til det samiske folket fortelles, både til samer selv og til storsamfunnet. Det er viktig at det samiske folket har tilgang til samisk film og TV-innhold digitalt.

Samiske medier er viktig for samfunnsdebatt, demokrati og de samiske språkene. Samefolket har rett til ytrings- og informasjonsfrihet, og til å utvikle egne, frie og uavhengige medieinstitusjoner. Mediene skal gjenspeile mangfoldet i den samiske kulturen og de ulike samiske språkene. NSR mener at det er viktig å utvikle felles samiske plattformer for nyheter og debatt i Sápmi, for å styrke den grenseoverskridende samiske offentligheten.

Også norske medier har et ansvar for å bidra til et helhetlig samisk medietilbud. Det er spesielt viktig å gi samiske barn og unge et tilfredsstillende samiskspråklig medietilbud siden dette er viktig for språkutvikling og identitet.

NSR vil arbeide for:

styrket samisk pressestøtte til samiskspråklig media.
sterkere prioritering av lule- og sørsamiske medietilbud.
etableringen av felles samiske plattformer for nyheter og debatt.
økt rekruttering av samiskspråklige journalister.
mer samisk barne-TV tilgjengeliggjort på flere plattformer.
tilskuddsordninger rettet mot medieprosjekter for samiske barn og unge.
styrking av det samiske innholdet i alle NRKs sendeflater.
ordninger for teksting av TV-programmer og filmer til samiske språk.
å dubbe flere barnefilmer- og serier til de samiske språkene.
økt støtte til og produksjon av samiskspråklige filmer.
at samiskspråklige TV-serier og filmer, inkludert dubbede, blir tilgjengeliggjort på strømmetjenester for hele Sápmi
å øke andelen av samisk musikk, joik og øvrig urfolksmusikk i samisk rikskringkastende media.

14 DUODJI OG SAMISK DESIGN

Duodji
Samer har rett til å bevare, verne og videreutvikle duodji. Duodji bærer med seg viktige elementer fra samisk språk, kultur og historie. Kunnskap om og i duodji innbefatter ofte kunnskap om materiale, utførelse, produkt og tradisjoner.

Det samiske mangfoldet og regionale samiske særtrekk vises også gjennom duodji. Dette er en naturlig del av samers hverdag, og duodji har en viktig kulturbærende funksjon. Duodji er en samisk næring og en sentral del av den samiske kulturarven, og må derfor videreføres til nye utøvere og nye generasjoner.

Rettigheter til duodji har aldri blitt overdratt til andre. Ingen skal kunne kopiere eller reprodusere duodji uten tillatelse fra rettighetshaverne selv, og etablering av beskyttede kvalitetsmerker for samisk duodji er et viktig verktøy for å bevare autentisiteten og tradisjonene som er grunnlaget for duodji.

Samisk design
NSR mener samisk design har en naturlig plass i dagens Sápmi. Samisk design bruker samiske tradisjoner og kunstuttrykk, og skaper noe nytt og moderne. Samisk næringsliv er etter hvert svært mangfoldig og aktører som utvikler designprodukter basert på samisk kultur, symboler og tradisjoner utgjør en stor gruppe næringsdrivende. Disse aktørene baserer ofte produktutviklingen på duodji, men havner likevel utenfor det som anses for å være tradisjonell duodji. Aktørene driver også ofte i mindre skala, og har derfor behov for blant annet nettverk, veiledning og etableringsvirkemidler.

For at den samiske kulturen skal videreutvikles og være en naturlig del av dagens moderne Sápmi er det viktig at det stimuleres til nyskaping og produksjon. Samiske designere skaper kulturuttrykk som er lette å bruke i hverdagen, og er dermed med på å synliggjøre samisk kultur i et moderne Sápmi. Det er viktig at det sikres finansiell støtte til ny samisk design, og at planene om merkevareordningen for ny samisk design realiseres.

NSR vil arbeide for:

at duodji som er produsert av materiale fra naturen blir fritatt merverdiavgift.
iverksetting og markedsføring av merkevareordningen for sertifisering av samisk duodji og samisk design.
å legge til rette for at duodji og samisk design tilgjengelig gjennom netthandel.
styrking av samarbeidet mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene.
at prosessen med å organisere duodjifeltet fører til en formålstjenlig organisering, og at ansvar blir tydeliggjort.
praktisk og økonomisk støtte til småbedrifter innen duodji.
stipendordninger for nyetablerere innen duodjifaget.
styrking av eksisterende ressurs- og kompetansemiljøer for duodji, og etablering av slike på steder som mangler det, for eksempel i lulesamisk område.
dokumentasjon og kunnskapsoverføring av duodji.
å styrke opplæring i duodji av skinn av rein, sau, fisk og annet.

15 ET LIKEVERDIG SÁPMI

NSR mener at Sápmi er for alle. Vi arbeider for et Sápmi hvor alle kan leve fri for diskriminering og ta del i samfunnslivet på like premisser, uavhengig av kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet, etnisitet, funksjonsnedsettelser, alder eller religiøs tilhørighet.

Alle skal kunne leve åpent som den de er og ha de samme mulighetene. For å virkeliggjøre dette hviler det et ansvar på det samiske samfunnet. NSR arbeider for å endre strukturer som bidrar til at noen ikke har de samme mulighetene, og NSR arbeider for å endre holdninger som fører til at noen ikke kan leve i åpenhet.

Tiltakene for et likestilt Sápmi må spenne vidt. Fra holdningsskapende arbeid i samfunnet, i skolesystemet og i arbeidslivet, til opplæring av personell innen profesjonsutdanningene.

NSR vil arbeide for:

å kartlegge og hindre diskriminering i det samiske arbeidslivet og i offentlige tjenester.
utvikling av et undervisningsopplegg om skeive samer for skoler.
oppfølging av sametingsmeldinga om likestilling.
tilgang til etterutdanningskurs for profesjonsutdanningene for å sikre kompetanse til å undervise om forskjellige seksuelle legninger og kjønnsuttrykk.
økonomisk forutsigbarhet for organisasjoner som arbeider for likestilling mellom kjønn og for likeverd, uavhengig av seksuell legning eller kjønnsuttrykk.
forebyggende tiltak mot vold og seksuelle overgrep i det samiske samfunnet, inkludert at barn og unge bevisstgjøres på egne og andres grenser.
utvikling av holdningstiltak/kampanjer om likeverd mellom kjønn.
å forebygge diskriminering og hets på digitale plattformer.
rettssikkerhet for samiske enkeltpersoner.
å utvikle holdningstiltak/kampanjer mot mobbing.
likestilling mellom kjønn i de samiske primærnæringene.

16 INTERNASJONALT ARBEID

NSR vil bidra til urfolks og minoriteters grunnleggende rettigheter, og bidra i arbeidet for fred og nedrustning i verden. Internasjonale rettsregler er av avgjørende betydning for sikring av urfolks og minoriteters interesser. Det er derfor viktig at samer er engasjert i internasjonalt arbeid i samarbeid med andre urfolk.

NSR skal samarbeide med organisasjoner, organer og statlige myndigheter som arbeider med å sikre urfolks og minoriteters rettigheter samt arbeider for nedrustning og fred. Samefolket skal være representert i internasjonale organer der det er naturlig.

NSR vil arbeide for:

at urfolks rett til selvbestemmelse anerkjennes.
å sikre at menneskerettigheter og urfolksrettigheter i henhold til folkeretten blir respektert.
å styrke urfolks rett til deltakelse i FN-systemet.
en styrking av situasjonen for urfolksspråk i forbindelse med FNs internasjonale tiår for urfolksspråk 2022 – 2032.
initiere og styrke urfolkskvinnenes deltakelse og posisjon i arbeidet med urfolkssaker i FN og andre internasjonale organ.
å styrke finansiering av urfolks deltakelse i FN-systemet og andre internasjonale fora.
at Sametingets solidaritetssamarbeid med andre urfolk videreføres.
etablering av et samisk representasjonskontor i Brüssel.
å utvikle en felles samisk strategi for EU.
en styrking av relasjonene og samarbeidet mellom urfolk i Barentsregionen.
en styrking av samenes rolle i det arktiske samarbeidet.
permanent representasjon for urfolk i Barentsrådet og Nordisk råd.
nulltoleranse for brudd på urfolks rettigheter, og at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter etterleves.
at Sametinget oppnevner en representant til Etikkrådet – Statens pensjonsfond utland.

17 LIVSSYN OG ÅNDELIGE VERDIER

Åndelige verdier og religion har alltid vært sentrale elementer i hverdagslivet til samefolket. NSR mener at samfunnet skal gi rom for ulike samiske livssyn og åndelige verdier. Det skal også stimuleres til aksept og toleranse for ulike typer livssyn og legninger innad i det samiske samfunnet.

Samisk kirkeliv skal utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner. Samisk språk skal være selvfølgelig å bruke i kirkelige handlinger.

NSR vil arbeide for:

respekt, aksept og toleranse for trosfrihet og ulike samiske livssyn og åndelige verdier.
støtte til at livssynsorientert litteratur utgis for samer og på samisk.
etablering av livssyns- og verdiorientert ungdomsarbeid på tvers av landegrensene.
stimulering til utvikling av teologi og filosofi i samisk perspektiv.
likestilling i samiske livssynsinstitusjoner og livssynsmiljøer.
styrking av bruken av samiske språk i trossamfunn.
styrking av samiske salmetradisjoner.
rekruttering av samisk kirkelig personell.
å styrke dokumentering av samisk livssyn og filosofi.
jobbe for å ivareta samiske tradisjoner fra fødsel til gravferd.

Valgprogram 2021-2025