Åarjelhsaemien Teatere må vel ha en vital grunnmur? Ikke forskjellige prosjektbaserte planker?

Finansieringen av Åarjelhsaemien Teatere er som å drifte en fotballklubb med prosjektbaserte midler fra seriekamp til seriekamp, hvor spillerne signeres for hver enkelt kamp. Ikke for 2 eller 3 sesonger.

Kategori
Tråanten dajven saemien siebre
Forfatter
NSR
Dato
5. juni 2026
Tråanten dajven saemien siebre

Åarjelhsaemien Teatere må vel ha en vital grunnmur? Ikke forskjellige prosjektbaserte planker?

Govven / foto: Bjørn Johan Jacobsen

Sametinget styrker nå grunnmuren i Åarjelhsaemien Teatere. Jeg mener at fylkeskommunene burde ta del i å bygge grunnmuren i deres eget teater.

Åarjelhsaemien Teatere er en bærebjelke i sørsamisk kulturliv. De skaper forestillinger som berører. De bygger språk og gir rom for historier som ellers kunne gått tapt. De gjør dette arbeidet med engasjement og med et hjerte for det sørsamiske samfunnet. De er med på å bygge det samiske samfunnet. Teatret gir arbeidsplasser, bidrar til kompetansebygging og skaper møteplasser på tvers av generasjoner og geografiske grenser.

Åarjelhsaemien Teatere har vist hva som er mulig med begrensede midler. Vi ser at mange aktører bidrar godt inn i de forskjellige oppsetningene. Samtidig går mine tanker til den ene faste ansatte i teateret. For tenk på det: Alt annet har vært prosjektbasert. Det er som å drifte en fotballklubb på prosjektbasis fra kamp til kamp, med én fast ansatt til å koordinere det hele. Sammenligningen viser tydelig at rammevilkårene er i sterk kontrast til det større oppdraget Åarjelhsaemien Teatere har for samisk scenekunst og språk.

Selv moderate kutt eller manglende prisjusteringer kan få store konsekvenser med disse rammevilkårene. Nettopp derfor kjenner jeg på ansvaret for Åarjelhsaemien Teatere. Vi må gi økt støtte. Forholdene må bli bedre tilrettelagt for å videreutvikle virksomheten og nå et bredere publikum.

Fylkeskommuner! – Vi forsøker å ta vår del.

Gjennom det reviderte budsjettet for 2026 har teateret fått en økning i tilskuddet. Dette er mer enn bare et tall i et budsjett. Økningen i tilskuddet er et tydelig signal om at sørsamisk kunst og kultur blir tatt på alvor. Det er en anerkjennelse av sørsamisk språk, kultur, identitet og dens verdi. Det er også en anerkjennelse til Åarjelhsaemien Teatere som en samlende og en oppbyggende institusjon for det sørsamiske området. De skaper møteplasser.

Åarjelhsaemien Teatere er like mye hjemme når de har workshop på Hamar eller forestilling i Mo i Rana. Sånn kjennes det fra et sørsamisk perspektiv.

Og dette er interessant. De tre fylkene i sørsamisk område har nemlig et uttalt ansvar som er formalisert gjennom samarbeidsavtalene som fylkene har med Sámediggi. Hva med å forankre Åarjelhsaemien Teatere i samarbeidsavtalene? Jeg mener at Sisdajven fylhkentjïelte, Trööndelagen fylhkentjïelte og Nordlaante fylhkentjïelte har et ansvar for Åarjelhsaemien Teatere. Deres eget teater.

Vi vet eksempelvis at det bor sørsamer i byene Hamar og Elverum. Der har de sine jobber og barna er i barnehager og skoler. Samtidig kan de opprettholde sin nærhet til Svahken sijte og Engerdal. Samer i Innlandet trenger et vitalt Åarjelhsaemien Teatere. Det sørsamiske livet i Trööndelagen og Nordlaante er mangfoldig og godt spredt i begge fylker. Langs kysten, fjellet og i byene. Hele Åarjelsaepmie trenger et vitalt teater. Historiene som hører hjemme der, må få leve der.

Kultur og språk er ikke luksus og langt ifra det når det gjelder å bygge det samiske samfunnet. Kultur er grunnleggende i et levende demokrati. Det er gjennom språk og kunst at identitet formes og videreføres. Ut fra denne erkjennelsen ser en tydelig at Åarjelhsaemien Teatere er en viktig aktør i dette arbeidet som også er forankret i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Målet er at teateret skal nå bredere ut. Dessuten kan ikke utviklingen av sørsamisk teater heller bli overlatt til Beaivváš (Det Samiske Nasjonalteatret), som er lokalisert i Guovdageaidnu. Det handler om tilknytningen til land og vann. Dette er viktig fordi hver styrking av våre kulturelle institusjoner gjør at vi tar et skritt mot et samfunn der samisk språk ikke bare overlever, men lever. Det er et Saepmie jeg ønsker.

NSR ønsker et samfunn som aktivt beskytter og fremmer urfolks språk og kultur. Sámediggi sitt reviderte budsjett for 2026 peker i riktig retning. Nå gjelder det å holde kursen og bygge en vital grunnmur i Åarjelhsaemien Teatere samt å sikre teaterets forutsigbarhet. Det kan ikke bare være finansiering av hver seriekamp, men også finansiering av selve institusjonen. Jeg er spent. Skal det bli dialog mellom fylkeskommunene eller en pekelek?

Publisert i relevante aviser for sørsamisk område: