I bakgrunnen høres lyder fra den nyeste verdensborgeren som er to måneder ny i livet. I forgrunnen danser den ferske storesøsteren på tre år rundt på gulvet. Mamma Saia og pappa Jovna har tatt vanskelige valg for at de to små skal få gå i samisk barnehage.
Foto: Máinnas @mainnas
Saia Stueng (organisatorisk nestleder i NSR) er en av få samiske forfattere. Hun har master i samisk og har tatt flere eksamener på oppløpet av sitt andre svangerskap, samtidig som hun jobbet i full stilling som lærer ved den samiske videregående skolen i Karasjok frem til svangerskapspermisjonen. Hun bruker også aktivt tid på politikken.
Politikere leter etter svaret på hvordan vi kan få tak i flere innbyggere som Saia. Hun har meget høy kompetanse, hun får barn som er fremtiden for de samiske bygdesamfunnene og bosettingen i fremtiden, og Saia har aktivt valgt å bo i bygda hun vokste opp i fremfor i en by.
Barnefaren er heller ikke en ukjent mann i NSR-sammenheng. Jovna Vars Smuk er reindriftssame fra Nesseby, og sittende representant på Sametinget. Han går for gjenvalg, og er nominert som 2.kandidat på NSRs liste i Østre valgkrets.
– Vi har krav til barnehagen der våre barn skal tilbringe så mye av dagene sine, sier Saia og Jovna bestemt. Samisk språk er en helt grunnleggende sak i vår familie. Vi vet hvor utsatt samisk språk er, og det innebærer at vi prioriterer dette veldig høyt på lista vår, presiserer de.
Det var en skuffelse å ikke få plass i samisk avdeling i barnehagen da de var bosatt i Nesseby.
– Det overrasket meg, sier Saia som jobbet som samisklærer i kommunen på dette tidspunktet. Etter det jeg vet er det mangel på samisklærere, og derfor var det rart at det ikke var en del av rekrutteringstenkingen i kommunen å sikre barnehageplass for samisklæreren, sier Saia.
Det blir fort en vanskelig spiral for mange kommuner som ikke tenker på at den samiske språkssatsingen må være gjennomgående og langsiktig. De sliter med å rekruttere samisklærere som har mange jobbtilbud, og de greier heller ikke å sikre at det er nok barnehageplasser. Da blir spiralen fort negativ, og det mangler alltid både personnel og kapasitet. Dette rammer ikke bare samiske barn og barnefamilier, men det er også en stor utfordring for det samiske samfunnet. Vi er helt avhengige av samiske barn skal få barnehageplass og utdanning, samtidig som det samiske samfunnet behøver at folk får muligheten til å bidra med kompetanse og arbeidskraft.
– Etter å ha forsøkt å greie oss med innleid barnepass måtte vi etterhvert gjøre et valg, og det endte med at Saia flyttet til Karasjok for å sikre at barnet vårt får samisk barnehageplass, forteller Jovna. Jovnas arbeidsplass er på fjellet, og det innebærer noen arbeidsintensive perioder og noen roligere perioder. Dermed er det mulig å kombinere familielivet med base i Karasjok og Nesseby.
Vi er ganske sikre på at flere hadde flyttet rett hjem hadde de fått muligheten til god, trygg og gratis samisk barnehage.
– Sånn må det bare være akkurat nå, sier Jovna. Min mening er at kommunene, statsforvalter, Kunnskapsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, universitetene og Sametinget burde samhandle om et større rekrutteringsprogram for både barnehagelærere og samisklærere, fortsetter Jovna som vil jobbe for at samisk språk blir en større prioritet i kommunen.
I mellomtiden har kaffen rukket å bli kald i koppen. Lillesøster venter ikke, selv om hun har aldri så engasjerte foreldre. For denne barnefamilien henger handlinger og ord tett sammen. De har gjort et bevisst valg for fremtiden for sine barn. Løsningen for å få enda flere til å gjøre det samme er et langsiktig arbeid.
– Vi liker tanken på gratis samisk barnehage selvsagt, smiler Saia og Jovna. Det ville gitt en stor effekt og kan være et direkte svar på den akutte mangelen på samisktalende språkbærere i fremtiden, fortsetter Saia.
– Det var et av de beste forslagene distriktsutvalget kom med. Vi er ganske sikre på at flere hadde flyttet rett hjem hadde de fått muligheten til god, trygg og gratis samisk barnehage, avslutter Saia og Jovna.