Våre innspill til Sannhets- og forsoningskommisjonen

Press på naturområder, utredning av retten til land og vann, styrking av samiske språk, samt motvirkning av samehets var hovedtema da styreleder Hilde Pedersen på vegne av Romssa Sámi Searvi deltok på høringsmøte til Sannhets- og forsoningskommisjonen mandag 6. mars.

Kategori
Romssa Sámi Searvi
Forfatter
Romssa sámi searvi
Dato
09.03.2023
Romssa Sámi Searvi

Våre innspill til Sannhets- og forsoningskommisjonen

Innspill til forsoningsprosess og tiltak

Romssa Sámi Searvi representerer den største samiske bykommunen, med flest antall innmeldte i valgmanntallet, og en variasjon av samer fra mange ulike steder.

Vi har fire tema til tiltak som vi ønsker at kommisjonen skal ta opp. 

1. Press på naturområder

Det er stort press på naturområder som er viktige både for reindrifta og som turområder  rundt Tromsø.

Ett eksempel er vindturbinene på Kvitfjell og Raudfjell på Kvaløya i Tromsø kommune som har medført problemer for reindrifta da de er bygd i viktige beiteområder. Siidaen savner også at en statlig myndighet tar ansvaret med å se til at vilkårene som er satt følges, i dag legges alt ansvar på reindrifta. 

Vi har lignende problemstillinger på Fakken på Vannøya, der de skal sette opp enda flere og dobbelt så høye vindturbiner som de som står der idag. Dette er bare to av mange vindkraftprosjekter i reindriftsområder i Troms. 

De mange oppdrettsanlegg i fjordene er også eksempler på press på naturområder. 

Et annet eksempel på press er Rávdnjemuotki på Kvaløya. På det meste var det 70 reindriftssamer som hadde sommerboplass her, før de ble fratatt sine områdert på norsk side av grensa. De måtte forlate sine 15 husgammer, og det finnes fremdeles mange tufter i området. I flere år har det vært arbeidet for å bygge en alpin- og hyttelandsby, Arctic Center, i området. Slike anlegg betyr i praksis privatisering av områdene, og sammen med tilhørende infrastruktur utgjør dette store inngrep. En sånn utbygging ødelegger for mange kulturminner som vitner om samisk bosetting. 

Tiltak: 

  • Nedbygging av naturområder må begrenses og det må gjøres reelle konsultasjoner med samiske interesser.

Dette går rett over til punkt to:

2. Utredning av retten til land og vann

Retten til statens eiendom er fortsatt ikke avklart i Troms og Nordland og sørsamiske områder. Resultatet er at det påvirker i aller høyeste grad den samiske befolkningen, og et tiltak som bør igangsettes er en stadfestelse av samiske rettigheter i disse områdene.

Fra myndighetshold er det ønske om å innføre Fjelloven i Troms og Nordland, men vi er av den oppfatning at Fjelloven samsvarer ikke med samisk rettsoppfatning. 

Tiltak: 

  • Oppfølging av Samerettsutvalget II (SRU 2) må være blant tiltakene Kommisjonen foreslår.

Sjøsamenes rett til fiske må anerkjennes i lov. Per i dag stopper Finnmarksloven i fjærasteinan. Sjøsamenes rett til fiske er heller ikke anerkjent i lov sør for Finnmark. 

Tiltak: 

  • Nå er det på tide å børste støv av Kystfiskeutvalgets forslag til sjøsamiske rettigheter – og at dette også gjøres gjeldende i sjøsamiske områder sør for Finnmark. 

3. Styrking av samiske språk

Samiske barn har rett til å ha samisk som skolefag, men spesielt de som på grunn av  fornorskningen ikke har fått vokse opp med samisk som hjemmespråk, trenger et mye bedre tilbud enn de får i dag. 

  • Det må sikres et godt utdanningsløp med samisk, ved at elevene sin rett til en sterkere undervisningsmodell forankres i Opplæringsloven. 
  • Bedre opplæring i samisk språk og kultur må tas inn alle yrkesutdanninger, og spesielt i helse- og lærerutdanninger, og øvrige studieløp ved universitetet.
  • For øvrig må hele det offentlige Norge få en kunnskapsheving i samisk kultur og språk.
  • Opplæringsloven må også lovfeste samiske elevers rett til samiske læremidler, på lik linje med retten til læremiddel på bokmål og nynorsk.
  • Vi trenger flere samisklærere både i skolen og i barnehagene, og høgskoler og universitet må ta dette på alvor, f.eks. kan samisk i utdanninger vektlegges i tildelingsbrev.

4. Motvirke samehets

Samehets er fremdeles et stort problem. Det kommer til uttrykk som latterliggjøring, uthenging, vitsing, grove sexkommentarer og «tullejoiking». Hver gang samer er nevnt i en nyhetssak, fylles kommentarfeltet med hetsende kommentarer. 

Dette må motarbeides på flere måter, og det må gjøres tiltak mot samehets. 

  • Alle elever i skolen trenger mer kunnskap, og da må man starte med å gi lærere og barnehagelærere mer kunnskap om hvordan de kan inkludere samiske temaer i undervisningen.
  • Det må drives holdningsskapende arbeid der hvor ungdommene oppholder seg utafor skoletid, her er arbeidet som Tromsø Idrettslag har gjort, et godt eksempel. 
  • Det må legges til rette for møteplasser som samiske hus, hvor samer kan møtes og være stolte over sin samiske bakgrunn uten at vi trenger å oppleve hets eller føle ubehag over å gå i kofte eller snakke samisk.

Til slutt vil vi minne om konsultasjonsloven.

  • Konsultasjonsretten er lovfestet, og det er viktig at den tas på alvor av regionale og lokale myndigheter, sånn at vi kan ha en dialog med myndighetene i saker som angår oss samer. 

Lykke til med arbeidet.