Svar på Kåvens usanne påstander

Av: Maren Benedicte Nystad Storslett, Parlamentarisk nestleder i NSR.

Jeg ser meg nødt til å adressere de usanne påstandene som blir spredt av parlamentarisk leder i Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven. Denne gangen om Karasjok-saken, hvor hun påstår at NSR ønsker å eie deler av Finnmark, og at hvis Karasjok befolkningens rettigheter anerkjennes, vil andre bli utestengt fra Karasjok. 

I beste fall må man tolke det som inkompetanse fra Kåvens side. I verste fall må man tolke det som et forsøk på å spre misinformasjon, samt å skape frykt og uro rundt saken.

La meg gjøre det klart: Norske Samers Riksforbund (NSR) har verken ønske om å eie deler av Finnmark, slik Kåven påstår, eller fremmet krav om eiendomsrett på vegne av seg selv i Karasjok.

Karasjok-saken, som nå behandles i Høyesterett, dreier seg om eiendomsretten til grunnen i Karasjok, med unntak av mindre områder som allerede er eid av privatpersoner. Denne saken har sin bakgrunn i Finnmarkskommisjonenes utredning, som konkluderte med at lokalbefolkningen i Karasjok har etablert kollektiv eiendomsrett for områdene i Karasjok. Saken behandles i rettsapparatet fordi Finnmarkseiendommen (FeFo) ikke godkjente Finnmarkskommisjonens konklusjon.

Det er viktig å forstå at den ene partene i saken, sammensatt av Karasjok kommune, med et enstemmig kommunestyre og en AP-ordfører, sammen med Kárásjoga Sámiid Searvi som er et lokallag av NSR, og lokale bygdelag og enkeltpersoner, har fremmet krav om eiendomsrett på vegne av befolkningen i Karasjok. De hevder altså ikke å ha eiendomsrett alene, men at det er noe befolkningen i Karasjok har kollektivt.

Guttorm-gruppen har på lignende vis fremsatt krav på vegne av den samiske befolkningen i Karasjok.

Det Kåven ikke ser ut til å forstå er at FeFo, som er motparten i saken, hevder at det er staten som er eier av grunnen i Finnmark, ikke befolkningen. Hun prøver også å fremstille det som om det er snakk om nye rettigheter. Men det er slik at FeFo, etablert i 2005, er et unikt rettssubjekt som skal forvalte grunn- og naturressurser i Finnmark fylke på vegne av grunneierne. Dette organet ble etablert som en del av Finnmarksloven, som ble vedtatt med formål om å kartlegge rettigheter og forvaltning av land og vann ressurser i Finnmark. Samtidig ble Finnmarkskommisjonen etablert som et uavhengig organ med ansvar for å avklare og anerkjenne rettigheter til grunn og vann i Finnmark, spesielt med tanke på samisk tradisjonell bruk av områdene.

Fra de tidligste tider har den samiske befolkningen levd i harmoni med naturen og forvaltet landet på en bærekraftig måte. Men historiske endringer, kolonisering og endrede rettssystemer har ført til uklarhet og tvister om rettigheter. Derfor er det viktig at man har riktig informasjon i bunnen og at man frastår fra å spreusannheter som skaper uro når man diskuterer slike saker.

Dessverre er det ikke første gang vi opplever at Kåven prøver å spre feilinformasjon og usanne påstander. Det kan nesten tolkes som en bevisst strategi for å skape frykt og uro om viktige politiske og rettslige spørsmål. Men hva ønsker man egentlig å oppnå ved det?