Presidentkandidat Silje Karine Muotkas tale til landsmøtet

Møteleder, sametingspresident, landsmøtedelegater og øvrige deltakere,

Áillohas skriver:

  ja mun,                                 (og eg,)
eidanas ealli                      (ein einstøing)
guhkkelii gaidan                    (langt av lei)
        Eallima ealus ravgan    (fallen ut or livsens flokk)

(Nu guhkka dat mii lahka / så fjernt det nære 1994)

Jeg søker ofte til Áillohas for å la tankene vandre og for å få låne litt av hans perspektiver. Det er alltid noe nytt å oppdage, alltid noe som er vondt, bittersøtt, nydelig og treffende. Disse ordene hans her, står i særstilling. Å være litt av vei eller langt av vei i livsens flokk kan være en krise på alle mulige måter.

I reinflokken er det også eidanas ealli, en som går for seg selv. Ved siden av flokken, eller borte fra flokken. «Ett noe merkelig dyr». Áillohas laga også en skulptur som het eidanas ealli i 1995 som er i Lassagammi, stilt opp ved sengekanten og han brukte eidanas ealli som kunstnernavn.

Det handler om å styrke kulturen vår, språket vårt og en mulighet for en samisk fremtid for alle.  Det handler om å sikre at ingen skal havne av veie.

Å høre til ett menneskelig felleskap er vi grunnleggende avhengige av alle sammen. Å være utenfor felleskapet er vondt. Vi trenger så inderlig å bli hørt, sett, inkludert og verdsatt. Alle som en. Vårt samiske prosjekt handler om sterke samiske fellesskap. Det handler om å styrke kulturen vår, språket vårt og en mulighet for en samisk fremtid for alle.  Det handler om å sikre at ingen skal havne av veie.

Vi samer er ikke mange. Vi lever spredt. Vi er nesten alltid i mindretall. I noen lokalsamfunn kan det virke som at det samiske sees som eidanas ealli. Ved siden av flokken. Storsamfunnsflokken. Det kan føre til mange vanskelige utfordringer, og en evig kamp for å bli hørt, sett, inkludert og verdsatt i lokalsamfunnet. Da blir det samiske fellesskapet enda viktigere. Det er da vi trenger både det samiske sivilsamfunnet og Sametinget.

De vanskeligste diskusjonene internt i det samiske samfunnet er der noen ønsker seg inn i det samiske felleskapet, men ikke inkluderes. Det er alt for mange som gir uttrykk for at dette er en del av deres hverdag. Vi må ha ett sterkt samisk felleskap, fordi vi som folk kan oppleve oss litt på siden av majoritetsbefolkningen. De samiske samfunnene tilbyr mange ulike samiske felleskap, og det er nødvendig fordi det er ett mangfold i det samiske samfunnet og vi samer er like forskjellige som andre folk.

Men ett stort fellesskap skal likevel være for absolutt alle samene.

Men ett stort fellesskap skal likevel være for absolutt alle samene. Det er Sametinget. Vårt eget folkevalgte organ. Det er storhet i det at vi som et urfolk med den sterke fornorskingshistorien har kjempet frem et parlament og at vi gjennomfører valg. Systemet er ikke perfekt, men det er ikke vi heller. Våre folkevalgte velges av og blant folket. Som folket er mangfoldig og perfekt uperfekt, så er også vårt folkevalgte organ det.

La oss huske at demokratiet er skjørt. I USA så vi med skrekk på at den folkevalgte kongressen ble stormet av en mobb som også ble oppildnet av en ledende politiker. Å lefle med høyreekstreme og ytterliggående krefter samt å male frem skrekkbilder har en uakseptabel pris. Jeg ble veldig rørt da kongressen tok opp møtevirksomheten noen timer etter mobbens herjinger. Det var viktig og meget modig. De folkevalgte lot seg ikke true til taushet, de aksepterte ikke angrepet på det folkevalgte organet og de lot seg ikke stoppe.

Vi som urfolkspolitikere må heller ikke la oss true til taushet eller la andre definere hva som er Sametingets oppgave. Vi skal la vår stemme høres. Det er for mange av våre forfedre som har kjempet for å bli hørt. At vårt språk skal høres. At vår kultur skal synes. At vi skal få mulighet til en fremtid. Vi må bruke vår stemme fordi det har kostet å kjempe frem den muligheten vi har til å la vår stemme lyde. Det er å ære det store arbeidet som ligger bak etableringen av Sametinget at vi dedikerer vår innsats til arbeid for å skape de beste mulighetene for oss som ett folk. Og det skal vi skape med omsorg for andre og med hjertet på rett sted.

En flokk der eidanas ealli trygt kan gå for seg selv og fortsatt være tett knyttet til livsens flokk.

Vår nåværende sametingspresident Aili Keskitalo har utvidet rommet for det samiske felleskapet. Hun har satt i verk prosesser som gjorde at Sametinget for tredje periode har lik representasjon av kvinner og menn. Hun har gjort LHBTIQ+ saken synlig i Sametinget. Hun har jobbet for ett større samisk felleskap. Et felleskap større enn oss selv. En flokk der eidanas ealli trygt kan gå for seg selv og fortsatt være tett knyttet til livsens flokk.

Å være en del av NSRs felleskap har definert meg som person. NSR har gitt meg nok motstand til at jeg fikk utvikle meg, har utfordret meg nok til at jeg ville strekke meg og har støttet meg slik at jeg har blitt modig nok. Jeg fikk ikke samisk språk i vuggegave. Jeg fikk det med målrettet innsats fra vårt felleskap, ved tålmodig støtte fra våre ildsjeler for samisk språk. Det var dere som trudde på meg. Det var dere som med fasthet sa til meg at jeg kunne greie det.

Jeg fikk ikke samisk språk i vuggegave.

Og når det trengtes øvde dere med meg, og oversatte til gullspråket for meg. Jeg er grenseløst takknemlig for dette. Så har vel jeg også, som så mange andre, kjent på denne følelsen av å være ved siden av flokken som snakket samisk språk. Nå har vårt fellesskap ført meg inn i den flokken, og jeg kjenner stor glede over akkurat dette.

Alt jeg trenger å vite om gjennomføringsevne har jeg lært i NSR. Denne bevegelsen har en sterk tradisjon for å ta våre tanker til konkrete handlinger. Det betyr at når det mangler en barnehageplass, så starter våre lokallag barnehage. Mangler det språktilbud, så starter vi språksenter eller gjennomfører kurs. Noen som trenger kofte? Vi gjennomfører koftekurs. Og festivaler og møtesteder har våre ildsjeler startet. Vi har innebygget en helt spesiell form for samfunnsentreprenørskap som jeg er veldig, veldig stolt over å få være en del av. Jeg vet at vi kan endre på ting, for det har jeg sett at vi har gjort så mange ganger. Denne entreprenørskapsånden skal vi ta vare på og vi skal fortsatt ta ord til handling fremover.

Alt jeg trenger å vite om gjennomføringsevne har jeg lært i NSR.

Å gå til valg i en tid der alt er usikkert er en utfordring. En verdensomspennende pandemi legger begrensinger på alt. Fremtiden som virket så forutsigelig er nå sterkt preget av uforutsigelighet. Goavvejahki, klimaendringer og vansker med å kunne planlegge for alt det uforutsette. Dette krever vår fulle oppmerksomhet, og vi må kjempe ekstra fordi uforutsigeligheten kan gi rom for grønn kolonisering og en anledning til å redusere våre muligheter. Vi må ikke la krisene overvelde oss, det er viktig å huske at vi må kjempe for demokratiet vårt hver eneste dag.

Å bli valgt til presidentkandidat for NSR er en helt overveldende tillit. Jeg går til denne oppgaven med ydmykhet, men jeg går med lette skritt til valget sammen med alle dere. Min store trygghet er jeg vet at dere alle vil bidra på alle mulige måter for at vi skal lykkes med å vinne sametingsvalget og deretter legge våre politiske krefter i et Sameting som stiller opp og legger til rette for den skaperevne og de visjoner som finnes blant vårt folk.

Vårt folkevalgte organ skal være for alle, og Sametinget skal ivareta alle.

Jeg gleder meg til en god og entusiastisk valgkamp og takker fra hjertet for den store tilliten som dere viser meg.