Felles språkpraksis og sterke språkmodeller

Her kan du lese Vendla Nielsens innlegg i saken om samarbeidsavtaler som behandles på Sametingets plenumsmøte oktober 2022.

Kategori
Salten sameforening
Forfatter
NSR
Dato
12.10.2022
Salten sameforening

Felles språkpraksis og sterke språkmodeller

Skrevet av: Vendla Nielsen, Vesthavet valgkrets

Møteleder // Tjåhkanimjådedidddje,

I lulesamisk område står vi i en situasjon der språket er alvorlig truet. Mange har tatt grep og aktivt valgt samisk som barnehage- og opplæringsspråk, men man har nødvendigvis ikke lyktes med språkoverføringen. Situasjonen har endret seg i retning av at samisk ikke lengre dominerer som hjemmespråk hos majoriteten av samiskelever. Vi har altså̊ en foreldregenerasjon som har mistet språket, men som til tross for dette vil at deres barn skal lære samisk.

Det skjer likevel mye positivt ihht lulesamisk språk innenfor geografiske Hábmera. Viejega AS hadde torsdag 6. oktober oppstart av ny samiskspråklig barnehage i lokalene til gamle Vuonak mánájåroj på Drag. Hábmera suohkan – Hamarøy kommune har en pågående utredning av Drag skole som en lulesamisk profilskole og Nordland fylkeskommune er i etableringsfasen av Knut Hamsun videregående skole som en samisk ressursskole.

Felles for disse aktørene er at de gir stedlig språkopplæring, og ikke fjernundervisning som er definert som en svakere språkmodell. Felles for disse vil være å gi opplæring etter sterke språkmodeller, der det er fokus på kvalitet og metoder som gir språklige resultater. Målet for disse må være gjennomføring av fellesspråklig praksis og gjennomføring av sterke språkmodeller.

Termene «sterke» og «svake» tospråklige modeller er hentet fra NOU 2016 Hjertespråket og tospråklighetsprofessor Colin Bakers typologi.
Baker deler organisasjonsmodellene i to hovedgrupper: «sterke» og «svake» modeller. En vanlig erfaring med de sterke modellene er at elevene som følger disse, har stor sjanse til å bli aktivt tospråklige, mens erfaringa med de svake modellene er at elevene her har små̊ sjanser til å bli aktivt tospråklige.

Sametinget har satt ned et ekspertutvalg som har publisert en utredning av hvordan sterke språkmodeller kan iverksettes i skole og barnehage der produktivt samisk språk skal være et klart mål. Ekspertutvalget peker på behovet for organisatoriske rammer i opplæringa i tillegg til bevisst språkpraksis.

Videre har Sametinget nylig presentert et utviklingsprogram for sør- og lulesamisk, der målet er å fordoble antallet språkbrukere. I lulesamisk område skisseres det at opplæringa skal stå for en økning av i overkant 300 produktive lulesamiskspråklige innen 2040. Språksentrene skal rekruttere tilsvarende antall voksne språkbrukere. For å nå̊ disse målsetningene fordrer det evne og vilje til å justere metoder og organisering.

Sametinget bidrar med midler til giellatjiehppe både i barnehager og skoler. Sametinget har også gitt 400.000 kr i prosjektmidler for en lulesamisk profilskole.

Dette er veldig positivt, men det er likevel rom for at Sametinget bør- og kan gå inn med mer tyngde i de planene som foreligger innenfor lulesamisk opplæring. Sametinget har ansvaret for samisk språkopplæring og det vil derfor være naturlig at Sametinget tar større eierskap for en felles språklig praksis og gjennomføring av sterke språkmodeller innenfor lulesamisk språkopplæring i barnehage, grunnskole og videregående skole. På den måten vil dette være sammenheng i det arbeidet de tre aktørene gjør innenfor lulesamisk språkopplæring.

Giedo // Takk