Senjaværingene fortjener sin samiske historie

De færreste er klar over det: Senja har både sjøsamisk, markasamisk og reindriftssamisk tilstedeværelse i sin historie. Det betyr at samisk liv og levemåte har satt sitt preg på hele regionen i bruk av naturen, i stedsnavnene, i håndverk, språk og historier. Dette er en arv vi ikke lenger har råd til å fortrenge.

Fornorskningens spor

Det samiske på Senja ble i mange tiår usynliggjort, glemt og tidvis fortrengt gjennom fornorskningen. Men likevel lever det videre i navn, minner og i menneskers identitet. Mange har vokst opp med en uuttalt viten om at “vi var kanskje samer”, men aldri fått hjelp til å forstå hva det betyr.

Alle mennesker har et behov for å vite hvem de er og hvor de kommer fra. Å bli kjent med sine samiske røtter kan gi både personlig og kollektiv styrke, og det kan skape stolthet der det før var skam eller stillhet.

Hva kan Senja gjøre?
Det er allerede tatt gode initiativ. Feiring av samenes nasjonaldag med kommunens fjerdeklassinger har vært en suksess. Lærerne er fornøyde, elevene får innsikt – og det bygger broer mellom fortid og framtid. Senja og Midt-Troms Sameforening gjør en viktig jobb for å synliggjøre det samiske Senja. Samarbeidet med UKM Arctic, Nasjonalparken, Sáččás venner og Midt-Troms Museum viser at det finnes lokal vilje til å løfte det samiske.

Men det finnes et stort potensial for å gjøre mer:

• Skolen trenger mer samisk innhold. Både språk, historie og kultur må få plass i undervisningen. Det er avgjørende å løfte frem Senjas samiske kultur, slik at barn i kommunen kan bli kjent med sin egen bakgrunn, og Senjas samiske historie. Det bør gjelde for alle elever, ikke bare de som har samisk på skolen.
• Språksenter eller samarbeid med eksisterende språksentre kan gi nye muligheter for barn og voksne som vil lære seg samisk. Midt-Troms språksenter i Målselv har vært drevet som prosjekt i tre år. NSR er klar til å gi de fast finansiering, og se på muligheten til å utvide virksomheten til å gjelde Senja også.
• Midt-Troms museum må vise frem den sjøsamiske historien på Senja, som virker å være underkommunisert. Historien må fortelles fra Senja, ikke bare fra indre Finnmark.
• Stedsnavnene – som Finsnášši, Sážžá og Silsáddu – bærer på viktig kunnskap. Det har vært gjort kartleggingsarbeid. Nå må navnene inn på kart, skilt og i folks bevissthet.
• Sážžá – kultur- og natursenteret i Øverbotn, har potensial til å bli et samisk kunnskapssenter for hele regionen. Her kan man formidle både historie, språk, naturbruk og stolthet.

NSRs løfte

Vi i NSR ønsker å si det klart og tydelig: vi lover at Sametinget skal være en aktiv og støttende samarbeidspartner for Senja kommune å løfte det samiske. Vi har verktøy og ressurser, men det må forankres lokalt.

Senjaværinger fortjener å kjenne sin samiske historie. Å synliggjøre det samiske handler om å bygge fellesskap. Det er på tide at det samiske blir en naturlig del av Senjas identitet. Ikke som noe fremmed, men som en naturlig og stolt del av Senja.

Skrevet Sandra Márjá West, Tromsø, og Leif Pedersen, Senja, 1. og 8. kandidater for NSR i Gáisi valgkrets