Klimaendringer og psykisk helse i Sápmi

28. september behandler Sametingets plenum sak 039/23 Klimaendringer i Sápmi. Klimaendringene har sterke konsekvenser for psykisk helse i Sápmi, og bør sees i et folkehelseperspektiv. Å leve med konsekvensene av klimaendringer er utfordrende og svært belastende, spesielt for de som henter sitt levebrød i naturbaserte næringer som landbruk, utmarksbruk, fiskeri og reindrift. 

Kategori
Romssa Sámi Searvi
Forfatter
Romssa sámi searvi
Dato
27.09.2023
Romssa Sámi Searvi

Klimaendringer og psykisk helse i Sápmi

28. september behandler Sametingets plenum sak 039/23 Klimaendringer i Sápmi. Klimaendringene har sterke konsekvenser for psykisk helse i Sápmi, og bør sees i et folkehelseperspektiv. Å leve med konsekvensene av klimaendringer er utfordrende og svært belastende, spesielt for de som henter sitt levebrød i naturbaserte næringer som landbruk, utmarksbruk, fiskeri og reindrift. 

Noen av de største truslene for samisk kultur, språk, verdier, kulturarv, livsgrunnlag og identitet er konsekvensene av klimaendringer. Som tap av biologisk mangfold, endringer i artsmangfold, uforutsigbare værforhold som fører til goavvejahki (beitekrise), reduserte kvoter, ekstrem tørke og endringer i driftsmønster i primærnæringene, for å nevne noen. Den samiske befolkningen opplever store utfordringer som følge av endringene i klima og påfølgende problemer og endringer gjennom de ulike årstidene.

De store omstillingene som kommer som følge av klimaendringene, må også sees i sammenheng med store inngrep som er begrunnet med det såkalte grønne skiftet, men som i realiteten trygt kan betegnes som grønn kolonisering. Et økt press på, og tap av tradisjonelle områder fører dermed til enda flere usikkerhetsmomenter for fremtiden, særlig for unge samer i de samiske primærnæringene. Dette har vi sett mye av i nasjonale medier, unge samer må ty til aksjonering og sivil ulydighet for å bli lyttet til om bekymringene de har for fremtiden. Hvilke andre unge i dagens Norge må gjøre dette? 

Frarøvelse av landområder, klimaendringer og mer ustabilt vær påvirker måten man alltid har levd på, og påvirker videre den kollektive psykiske helsen blant den samiske befolkningen negativt. I et folkehelseperspektiv ser vi at den psykiske helsen blir svekket som følge av tilpasninger som enkeltpersoner må gjøre i forbindelse med klimaendringer (samtidig som man strever etter å ivareta urfolkskunnskapen). 

De samiske primærnæringene driver allerede med store klimatilpasningstiltak som resulterer i endringer av tradisjonell driftsmønster, dette kommer i tillegg til beite kriser med låste beiter, ekstrem tørke, stor rovdyrproblematikk, endringer i fiskens vandremønster og nye arter, utbygginger i beiteområder og andre elementer som truer livsgrunnlaget. Det er alvorlig at familier og enkeltpersoner skal oppleve problemer og kriser i sitt liv som følge av det forbrukersamfunnet vi lever i idag, der verdien av alt skal måles i penger, og kulturen og eksistensen til samer blir sett som et hinder for utvikling/det grønne skiftet. Kombinasjonen av disse utfordringene krever at helseinstitusjonene må styrkes til å kunne ivareta den samiske befolkningen, og de økte utfordringene i henhold til den psykiske helsen som følge av ovennevnte problemstillinger.

I fremtiden vil vi mest sannsynlig oppleve enda sterkere konsekvenser av klimaendringer i form av alvorlige helseutfordringer. Men er det samiske samfunnet i stand til å ta i mot de problemene vi har i vente? I lys av det som er kommet frem i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, om at de totale konsekvensene av disse utfordringene resulterer til en fortsettelse av fornorskningen, ligger ansvaret på myndighetene i dette landet. 

I lys av det som er kommet frem i Sannhets – og forsoningskommisjonens rapport, ser vi at både historiske traumer, og dagens realitet for den samiske befolkningen utgjør en stor belastning kollektitvt. Mange mekanismer og strukturer som er skisserte i rapporten, synes å også bli opprettholdt i dagens samfunn, noe som videre fordrer en situasjon som ikke er i den samiske befolkningens favør. Vi ser med dette et stort behov for at alle ansvarlige myndigheter i dette landet tar ansvar og bedrer situasjonen for å forhindre en videre utvikling som påvirker det samiske folk i en slik grad at det går på helsa løs. 

Sara Katrine Aleksandersen og Ole Henrik Bjørkmo Lifjell, Sametingsrepresentanter og medlemmer av Nærings- og kulturkommiteen.