Utmarksmelding vil styrke samenes tilgang til utmarkshøsting

Av Per Johnny Sara, 2. kandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Nordre valgkrets ved Sametingsvalget. 

NSR går til valg på å utforme en sametingsmelding om bruk av utmarka og våre rettigheter i den sammenhengen. «Utmarksmeldinga» vil være den første av sitt slag, og er i så måte en politisk nyvinning på Sametinget som vi er stolte over å presentere som en del av vårt landsmøtevedtatte valgprogram.

Å sikre samenes rett til høsting av de fornybare ressursene, slik våre folk har gjort i uminnelige tider, er grunnleggende politiske mål vi har jobbet for over lang tid.

Men de politiske målene ikke nye for oss. Å sikre samenes rett til høsting av de fornybare ressursene, slik våre folk har gjort i uminnelige tider, er grunnleggende politiske mål vi har jobbet for over lang tid, og hele prosessen bak Finnmarksloven og Finnmarkskommisjonen omhandler også dette.

For å kunne nytte de fornybare ressursene må vi forholde oss til den tiden vi lever i. Det omfatter også tilpasninger av regelverket slik at det er mulig for oss å videreføre fangst- og høstingen vi er så avhengige av både kulturelt og på andre måter.

Derfor uttalte det NSR-styrte Sametingsrådet i en høringsuttalelse til endringene motorferdselloven i 2020, at det var behov for en gjennomgang og justeringer i motorferdselsregelverket fordi «gjeldende regelverk og praksis ikke ivaretar hensynet til samisk naturalhusholdning og tilgang til høstingsområder i tilstrekkelig grad».

Regelverket «står sentralt for muligheten til bygdefolks tradisjonelle nærings- og utmarksbruk», og derfor trengs en gjennomgang som sikrer at det er «i samsvar med internasjonal urfolksrett og samiske og lokale rettsforståelser og sedvaner om bygdefolks rett og prioriterte adgang».

Det er på høy tid med en gjennomgang av dagens regelverk.

Selv om forslaget til endringen kun innbefattet at kommunene skulle få styrket dispensasjonsadgang, merket vi oss at svært mange høringspartnere var negative til endringen av lovverket. Sametingets innspill ble av departementet vurdert slik at man foreslår flere liberaliseringer enn det som er foreslått i høringsbrevet og at disse faller til dels utenfor høringen og departementet ikke ville omtale innspillene nærmere.

Når slike høringsinnspill ikke blir omtalt eller vurdert syns vi i NSR at det er på høy tid med en gjennomgang av dagens regelverk. For at vi skal få dette til må også være klar over at vi har et samfunnsansvar for å ivareta andre interesser som blant annet reindrift, naturmangfold og friluftsliv etc.

Sametinget har allerede startet et arbeid for å få gjort forsøk i utvalgte kommuner. Erfaringene fra kommunene kan være et godt grunnlag i arbeidet med endringen av motorferdselloven. For at det skal være mulig å endre motorferdselloven så behøver vi erfaringer å vise til ettersom så mange av de øvrige høringspartnere var så negative til en endring av motorferdselloven. Nødvendige endringer i reglene kan fortsatt bygge på ulike regler i nord og sør da det er ulike forutsetninger.

En økt lokal demokratisk innflytelse over reguleringen av motorferdsel i utmark mener vi vil være formålstjenlig for befolkningen i nord. Kommunene har best kunnskap om lokale forhold og vil være de beste til å forvalte regelverket selv.

Vi mener at man bør se på hvorfor kommunene har ulik praksis og sikre at de hensyn som kommunene har bygget denne praksisen på kan ivaretas videre.

Vi registrerer også at det er iverksatt et prosjekt hos statsforvalteren som kalles FIN (Ferdsel i naturen) der det er bevilget 4 millioner kroner for å kurse kommunene i motorferdselsreglene i dag. Statsforvalteren påpeker selv at de ønsker å sikre lik behandling av slike saker i kommunene, og innføre maler for dispensasjonsvedtak og saksfremlegg. Prosjektet skal foregå frem til 2022.

Det innebærer at kommuner som har opparbeidet mye kompetanse på feltet for å kunne ivareta flere hensyn kan oppleve at staten mener den myndighetsutøvelse kommunene driver ikke kan videreføres. Vi mener at man bør se på hvorfor kommunene har ulik praksis og sikre at de hensyn som kommunene har bygget denne praksisen på kan ivaretas videre.

Vi registrerer at noen grupperinger som stiller til valg bevisst velger å underkommunisere hva problemet er i saksområdet og ikke minst hva som er utfordringen for å kunne løse dette fremover. Det er derfor viktig å prioritere arbeidet med et forsøksprosjekt fra kommunene i denne saken for å få bedre tilpasning av regelverket fremover.