Til minne om Asbjørg Skåden

I et hardt fornorsket markasamisk område var hun en av de som reiste seg, i en tid da fornorskninga enda hadde et grep om sjela rundt i bygdene. Asbjørg så mekanismene som preget samfunnet vårt med et sjeldent klarsyn, og viet sitt liv til et utrettelig arbeid for samisk identitet, kultur og språk.

Asbjørg sto med rak rygg selv når det stormet som verst rundt det samiske. Man kan bøye nakken for mye, men ikke for at man er same, har Asbjørg selv uttalt at hun lærte hjemme. Den lærdommen tok hun med seg inn i alt sitt engasjement. Blant annet i styret og kulturuvalget til Iinna ja biras sámiid searvi / Hinnøy og omegn sameforening (IBSS), der hun fra starten av åttitallet og gjennom en årrekke ivret for språk, opplæring, stedsnavn og lokale samiske årbøker, for å nevne noe.

Asbjørg så mekanismene som preget samfunnet vårt med et sjeldent klarsyn, og viet sitt liv til et utrettelig arbeid for samisk identitet, kultur og språk.

Asbjørg har siden åttitallet i IBSS vært drivkraften bak så mye at det er umulig å nevne alt. Hun hadde en evne til å ta ting i egne hender, som sterkt har bidratt til at det samiske står i en bedre stilling i markebygene i Tjeldsund og Evenes i dag. Det må ha vært en urokkelig overbevisning om at oppgaven var viktig som gjorde at hun sto støtt i stormen de turbulente årene på slutten av åttitallet da hun arbeidet for å skape tilbud med samisk språk til egne og andre samiske barn.

Sammen med tre andre kvinner i bygda så hun at om det skulle bli en samisk barnehage i området, så ble de nødt til å starte den selv. Slik ble Sáráhká Sámemánák til i 1986. Asbjørg og de andre damene ble nesten sett på som gale som ville starte samisk barnehage i bygda, med et anslått barnegrunnlag på 3 til 5 barn da. Til tross for mye motgang og vanskelige stunder lyktes de. Barnehagen, som i dag heter Márkománák og har plass til 25 barn, er en lysende samisk institusjon i markebygda i dag.

Asbjørgs enestående bidrag til at stoltheten og synligheten vant er noe av det vi vil være evig takknemlige for.

Barnehagen er en del av historien om en større dragkamp i bygda om hvordan den skulle forholde seg til sin samiskhet. Skulle den samiske profilen på barnehagen dempes ned og gjemmes unna slik at andre ikke skulle se negativt på barna og bygda, slik noen foreldre ønsket? Eller skulle man følge Asbjørg sitt eksempel med å være synlig og stolt i sin samiskhet? Asbjørgs enestående bidrag til at stoltheten og synligheten vant er noe av det vi vil være evig takknemlige for.

Hennes innsats for samiskopplæring er en del av dette. Som utdannet lærer tok hun etterutdanning i samisk for å kunne være samisklærer for egne og andres barn fra høsten 1987. Også dette i møte med motstand i bygda, men også her med en stolthet og synlighet som har satt spor i både bygdene det gjelder og hos elevene hennes. Den trygge plattformen for samisk identitet som hun skapte mens det stormet rundt dem huskes enda av elever. Hun fortsatte å være samisklærer i grunnskolen frem til 2005.

Asbjørg fikk brukt sin kompetanse nasjonalt til det beste for hele det samiske folket. Hun var blant annet med i Samisk utdanningsråd som nestleder fra 1992 og som leder fra 1993 til 1997. Her var hun sentral i arbeidet med Reform L97S, som var det første samiske læreplanverket som dekket hele grunnskolen. Hun hadde et stort engasjement for hele det samiske samfunnet, og fra 1997 til 2001 var hun valgt inn på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Vi sitter alle på en kollektiv rikdom som følge av hennes formidlingsvilje.

Alle som kjente Asbjørg lot seg imponere av henne systematiske evne til å dokumentere og arkivere. Gjennom hennes mange år i IBSS, som lærer og samisk aktivist hadde hun opparbeidet seg et enormt arkiv av markasamisk historie, språk, kultur, stedsnavn og så videre. Vi sitter alle på en kollektiv rikdom som følge av hennes formidlingsvilje.

Asbjørg kunne nemlig ikke bli sittende på all kunnskapen selv. I 1998 startet hun like godt et eget forlag for å bedre la andre ta del i kunnskapen. Gjennom Skániid girjie har det blitt utgitt over 60 bøker, med alt fra slektsbøker, ordbøker og stedsnavnsbøker til antologier, diktsamlinger og barnebøker. Her finnes mye av den markasamiske dokumentasjonen, i bøker som er i bruk hver dag.

Asbjørg vil bli husket som en av de virkelig store foregangspersonene i det markasamiske området.

I 2017 ble Asbjørg meget velfortjent tildelt Kongens fortjenstmedalje for hennes mangeårige innsats for markasamisk språk og kultur. Asbjørg vil bli husket som en av de virkelig store foregangspersonene i det markasamiske området, og hennes familie og etterkommere kan være veldig stolte av hennes bidrag. Hun bidro til å endre historien gjennom sin innsats. Nå tar vi del i familiens sorg, samtidig som vi hedrer hennes liv og innsats. Tusen takk Asbjørg, for at du sto rakrygget i stormen. For at du aldri bøyde nakken for at du var same.

Skrevet av Runar Myrnes Balto for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Ann-Mari Thomassen for styret i Iinna ja Biras Sámiid Searvi (IBSS).