Stort uforløst jordbrukspotensiale i nord

Jordbruket i samiske områder klarer i stor grad å holde produksjonen oppe til tross for at antall bruk går ned i de nordlige områdene. Nå er det viktigere mer enn noen gang å tenke langsiktig når det gjelder landbrukspolitikk i nord, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka.

Kategori
NSR
Forfatter
NSR
Dato
05.04.2021
NSR

Stort uforløst jordbrukspotensiale i nord

Kronikk av sametingsråd og presidentkandidat Silje Karine Muotka (NSR)

Utviklingen i jordbruk i samiske områder har gått i retning av større bruk, men med færre bruk, en utvikling lik som i resten av landet – men avskallingen har vært større i nord. Tall fra NIBIO viser at nedgangen i antall bruk i Troms og Finnmark i perioden 2009 til 2018 var på henholdsvis 27 prosent og 21 prosent. På landsbasis var nedgangen kun 18 prosent. Men, det som er positivt er at produksjonen ikke har gått ned med mer enn 6 prosent i de nordligste områdene til tross for nedgang i antall bruk. Sametinget er bekymret for trenden med nedgang i antall bruk. Landbruksmiljøene og fagmiljøene i samiske områder blir stadig mindre, og det kan ha negative konsekvenser for samarbeidet mellom gårdene. Tjenester som jordbruket er avhengig av blir dyrere av at det er færre bruk å fordele kostnadene på. Allerede ser man at veterinærtjenester har blitt dyrere i avsidesliggende området.

Et nybygd fjøs skal kunne brukes i 20 – 30 år fremover, da er det også viktig at gårdbrukere vet hvilke økonomiske vilkår de kan forvente seg.

I Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene, som Sametingets plenum skal behandle nå i mars, har vi lagt vekt på at landets jordbrukspolitikk skal være langsiktig, og det er viktigere nå enn noen gang før. Et nybygd fjøs skal kunne brukes i 20 – 30 år fremover, da er det også viktig at gårdbrukere vet hvilke økonomiske vilkår de kan forvente seg i framtida og en forutsigbarhet i regjeringens landbrukspolitikk.

Samiske områder har store muligheter til å bli selvforsynte med egne jordbruksvarer.

Sametinget ser at samiske områder har store muligheter til å bli selvforsynte med egne jordbruksvarer. I dag er det underdekning av lammekjøtt i både Troms og Finnmark, mens det er en overproduksjon i resten av landet. Produsentene i nord må også betale for den overproduksjonen som skjer i resten av landet. Vi kunne ha dekket dette underskuddet og på den måten økt produksjonen av lammekjøtt i nord. Vi ser også et stort potensial i å produsere mer grønt, både fordi det finnes tilgjengelige arealer og fordi et varmere klima gir gunstige forhold for denne type produksjon. Det er også et stort verdiskapningspotensiale innenfor videreforedling av mat, til et lokalt marked som har et udekket behov for kortreist og lokalprodusert mat.

Videreforedling i distriktene er god distriktspolitikk, som sikrer lokal verdiskapning og kortreist mat.

Jordbruk i samiske områder er spredt over store områder med stor avstand mellom hver gårdbruker. Det utfordrer også slakterier og meierier som er opptatt av lønnsomhet i sin virksomhet. Sametinget mener at det er viktig å ha disse virksomhetene i rimelig nærhet til gårdene. TINE tok en viktig avgjørelse i januar da de vedtok å opprettholde driften av meieriene i Tana og Alta. På den måten bidrar de også til sysselsetting i distriktene.

Videreforedling i distriktene er god distriktspolitikk, som sikrer lokal verdiskapning og kortreist mat. Det gir også sikrere matberedskap og gir ofte bedre kvalitet på råvarene enn om disse skulle ha blitt fraktet over lengre avstander. Kort vei til slakteri sikrer også god dyrevelferd under transport. Matvarekjedene styrer i stor grad matvarestrømmen i Norge, det så vi sist i saken om Nortura som vil legge ned produksjonen av pølser og kjøttdeig fra Nord-Norge til sør i januar. De store matvarekjedene har sine matvarelagre i sør, og mener at det blir billigere å kjøre ut matvarer fra ett sentralt lager fremfor mange små.

Det er heller ikke en bærekraftig tanke verken samfunnsøkonomisk eller miljømessig å frakte alle råvarer sørover for pakking, merking, for så å måtte frakte matvarene nordover igjen.

Sametinget er bekymret for at matproduksjon flyttes ut av landsdelen fordi det også gir meget uheldige konsekvenser: det gjør det vanskeligere å argumentere for et levende jordbruk i Nord-Norge. Det er heller ikke en bærekraftig tanke verken samfunnsøkonomisk eller miljømessig å frakte alle råvarer sørover for pakking, merking, for så å måtte frakte matvarene nordover igjen. Ved å opprettholde videreforedling i nord sikrer man lokal matproduksjon i tillegg til å motivere andre til å utvikle nye produkter som kommer hele landet til gode.