Sametingspresidentens tale til NSRs 48.landsmøte

Kjære NSR – kolleger, venner og familie,

Vi har stått i vanskelige tider. Jeg har forståelse for at det har vært tungt å være aktiv i NSR de siste ukene. Landsmøtet arrangeres på tampen av en krisetid for organisasjonen. Vi kan heller ikke late som noe annet. Samtidig er det vår jobb at Sametingets viktige arbeid ikke stopper opp, og heller ikke NSR sin virksomhet. Derfor er det viktig at vi gjennomfører dette landsmøtet, og vedtar politikk for fremtiden.

Jeg er full av tro på at vi skal komme ut av dette møtet med friskt mot og stor motivasjon til å fortsette kampen for de samiske rettighetene for alle samer og for den videre oppbyggingen av det samiske samfunnet. For det er så godt å se dere her, klar for fortsatt arbeid for fremtiden for det samiske samfunnet!

Jeg er stolt over at landsstyret har spurt meg om å stille opp som presidentkandidat for NSR, som jobber med alle saker i det samiske samfunnet. Det er mye viktig arbeid som står fremfor oss som er verdt all vår innsats. I løpet av dette landsmøtet kommer vi innom alle disse sakene, men jeg ønsker å starte med å fortelle dere hva jeg ønsker å gjøre til en hovedprioritet for Sametinget i årene fremover.

Rapportene vi har om at den samiske befolkningen opplever mer vold og mer overgrep enn andre i samfunnet er et samfunnsproblem vi må få tatt et oppgjør med. Den aller viktigste ressursen vi har er menneskene i det samiske samfunnet. Vold og overgrep ødelegger våre menneskelige ressurser.

Ingen overgrep skal ties ihjel i Sápmi, og ingen vold skal aksepteres.

Derfor må vi endre samfunnet vårt, og bekjempe vold og overgrep på bred front. Jeg holder ikke ut tanken om at nesten halve befolkningen vår har erfaring med vold og/eller seksuelle overgrep. Vi er i gang med dette arbeidet allerede, og det kommer snart en holdningskampanje i regi av Sametinget. Men vi må gjøre enda mer. Dette er et tema der vi selv må gjøre noe med utfordringen vi står ovenfor – og det er ikke noe vi kan overlate til andre enn oss selv. Ingen overgrep skal ties ihjel i Sápmi, og ingen vold skal aksepteres.

Jeg tror på noen av de følgende faktorene:

• Respekt for menneskeverdet hos hverandre
• Respekt for andres grenser
• Stort fokus på å styrke åpenhetskultur
• Et sterkt hjelpeapparat med kunnskaper i samisk språk
• Styrket innsats hos politi og rettsvesenet for å påtale og straffeforfølge vold og overgrep
• Gjenreise samiske verdier med nulltoleranse for vold og overgrep

Siden sist landsmøte i Alta, har det skjedd mye i Sápmi. Veldig mye! Det er en klisje å snakke om jordskjelv i politikk, men jeg må si at de hendelsene vi har opplevd siden sist er det nærmeste vi kommer jordskjelv i samepolitisk forstand. Flere hendelser har hatt en sånn karakter at de vil være med på å endre den juridiske og politiske grunnen vi har bygget det moderne samiske samfunnet på – for all fremtid.

I Alta behandlet vi Fosen-saken hvor vi krevde at Regjeringen måtte følge opp høyesterettsdommen og få en slutt på det pågående menneskerettighetsbruddet. Da var det gått nesten ett år siden dommen falt, og ingenting hadde skjedd annet enn at regjeringen hadde satt i gang prosesser for å utrede seg bort fra problemet.

Den sendrektigheten vil stå igjen som en rettspolitisk skandale i historiebøkene. Først og fremst fordi Regjeringen med å ikke gjøre noe bidro til å ta bort rettssikkerheten til de berørte Fosen-samene. Indirekte fordi det også sa noe om samenes rettssikkerhet i Norge. Jeg spør meg selv: Hadde dette kunnet skje med noe annet saksområde enn det som omhandler samenes rettigheter?

Vi var mange som lot oss fortvile over dette. Det var opprørende, og er enda opprørende når vi tenker på det i dag. Men for å få til endring trengs det vilje til å gjøre noe. Det var den samiske fremtiden som tok saken i sine hender – den samiske ungdommen – ledet an av våre egne NSR-ungdommer. Når NSR-Nuorat sammen med Natur og Ungdom satte seg ned i Olje- og energidepartementet en fredag i februar 2023, satte de i gang noe veldig stort og viktig.

Før helga var over – og olje- og energiministeren rakk å komme på kontoret igjen – var det mobilisert til den største samiske aksjonen siden Alta-saken. Hundrevis av samiske ungdommer sammen med gode venner fra miljøbevegelsen – parkert i Oslos gater foran regjeringens inngangsdører – gjorde at hele landet fikk øynene opp for saken. Det ble umulig å ignorere at Regjeringen ikke fulgte opp en høyesterettsdom, og med det brøt med de grunnleggende prinsippene i rettsstaten. Sjelden har det vel eksistert en mer rettferdig sak å utøve sivil ulydighet for!

Denne historiske oppofrelsen førte til at både olje- og energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre ba om unnskyldning til Fovsen Njaarke. Den var også med på, sammen med de påfølgende aksjonene, å bidra til at menneskerettighetsbruddene til slutt kom til opphør gjennom avtaler. Jeg føler at det er på sin plass å takke våre egne ungdommer, NSR-Nuorat, for denne innsatsen. Dere har gjennomført en historisk og rettferdig aksjon, og på mange måter satt ned foten på vegne av oss alle! Jeg ønsker også å takke de samiske ungdommene som ikke er tilknyttet NSR-Nuorat, og ikke minst Natur og Ungdom.

Vår oppgave blir også å insistere på at det aldri må komme nye Fosen-saker

Så er det sånn at vi kan si mye om det endelige resultatet av Fosen-saken. Det er fullt lov å tenke at Fovsen Njaarke ikke skulle måtte tåle å gjennomgå så mye som de har gjort. Vår oppgave fremover blir å overvåke at Fovsen Njaarke får mulighet til å drive bærekraftig reindrift inn i fremtiden. Det skal vi gjøre på Sametinget om vi får fornyet tillit.

Vår oppgave blir også å insistere på at det aldri må komme nye Fosen-saker. Vi skal fortsette arbeidet for bedre lover, så kulturen vår blir beskyttet. Og så skal vi bruke de virkemidlene vi har.

NSR tør å stå på lokalbefolkninga sin side. Det viser vi når vi kjemper for sjøsamenes og kystbefolkninga sine rettigheter til fiskeressursene. Dette, kjære venner, er den neste store rettighetskampen!

Noen ganger er vi de eneste som står på lokalbefolkninga sin side. For eksempel i Melkøya-saken, der vi har saksøkt staten for beslutninga om å elektrifisere Melkøya, for brudd på konsultasjonskravet og plikten til å konsekvensutrede. Der stortingsrepresentanter, Fylkestinget og opposisjonen på Sametinget legger seg flate for staten – der gir vi oss ikke. Både Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet stemte nei i Sametingets plenum, da de ble invitert med på å støtte søksmålet. Det bør de svare for til velgerne i Nord-Norge. Folket er nemlig sterke motstandere av et prosjekt som krever store vindkraftverk og vil øke strømprisene, og ødelegge naturen for alle.

NSR tør å stå på lokalbefolkninga sin side.

I 56 år har vi kjempet for at kulturen vår skal ha beskyttelse i loven. Som motoren i samebevegelsen og som Sametingets definerende stemme. Det samiske folket vet hvor de har oss. NSR er den stødige forkjemperen for at alle samer skal ha rettigheter. Til kultur, språk, natur, utvikling og et samisk liv. Dette skal vi fortsatt være.

Det nye i samepolitikken, er at det finnes et voksende parti som kjemper mot urfolksrettighetene våre. Når vi ser på hvordan Nordkalottfolket har stemt i Sametinget, og hva de har sagt i offentligheten – så blir bildet tydelig.

Vi vet nemlig at urfolksstatusen er det som kan fastslå fiskerirettighetene til kystfolket…

De kjempet imot vår urfolksstatus i grunnloven og har tatt til orde for at Norge bør vurdere å gå ut av ILO 169 hvis ikke urfolksbegrepet vannes ut. De har forkastet grunnprinsippet i urfolksrettighetene, nemlig et fritt og forhåndsinformert samtykke, og de mener at tradisjonell samisk utmarksbruk ikke er grunnlag for at samene har eiendomsrettigheter.

Konsekvensen av dette er at Nordkalottfolket i praksis vil ta oss tilbake til en tid før samene hadde rettigheter, og jeg tror den politikken vil svekke Sametinget som vårt folkevalgte urfolksorgan. Dette, NSR-venner, kan vi ikke la skje. Vi vet nemlig at urfolksstatusen er det som kan fastslå fiskerirettighetene til kystfolket; rettighetene til utmarksbruk; og vern mot industrialisering av livsnerven vår – nemlig fjellene, fjordene, elvene, dalene og viddene. Og det er også urfolksstatusen som gir oss tilbud i språk i skolen og barnehagen, og helsetilbud tilpasset den samiske befolkningen. Vi vet dette – fordi staten bare gir oss akkurat så lite som den må – og ofte ikke det en gang. Det er bare sånn det er i det samiske livet.

Jeg vet at når vi gjør jobben skikkelig, og viser frem våre store planer for den fortsatte utviklingen av det samiske samfunnet så får vi tillit til å styre. Vi skal ikke ha noen illusjoner: Det kommer til å bli hardt, og det kommer til å bli skittent. Vi vet at det kommer til å være svertekampanjer om oss, og at noen kommer til å lyve om hvem vi er og hva vi vil. Jeg vil at vi skal behandle alle – også våre konkurrenter på en respektfull måte. Vi skal kunne være klar og tydelig i sak, og vi skal ikke drive usaklige personangrep eller produsere fake news.

Vår politikk er en kraft som springer ut fra samebevegelsen, våre verdier og kunnskaper, våre prinsipper og ikke minst det blomstrende samiske kulturlivet. Vi lever på vissheten om at hvert barn som får lære seg samisk i barnehagen – og blir stolt og trygg i sin identitet – gjør det verdt det å stå i stormene. Og vi vet at vi kan vinne valget, om vi står på for å rekruttere alle samer til valgmanntallet – og om vi klarer å overbevise bekymrede velgere om at det er på tide å samle seg om NSR. Hvorfor? Fordi vi er den eneste garantisten for fremtidige samiske rettigheter. Denne gangen vil det være sånn at en stemme til et av småpartiene i praksis er en stemme til Nordkalottfolket.

Vet dere hva? Vi går til valg på planer for det samiske samfunnet, som de andre ikke har. Med tilbakeflyttingspolitikken vår vil vi få flere til å flytte til de samiske bygdene. Vi skal jobbe for flere og billigere boliger, attraktive jobber, barnehager, fritidsaktiviteter og kulturtilbud. Når det gjelder barnehager, så har vi allerede levert i denne perioden. Alle samiskspråklige barnehager er nå gratis! Det er god språkpolitikk fordi det gir motivasjon til å søke sine barn til samisk språk og kultur, og det stimulerer til oppstart av flere slike barnehager.

En del av tilbakeflyttingspolitikken vår er å skape samiske tilbud i alle samiske områder. Som en del av oppfølgingen etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, har vi vedtatt et mål om at alle samer skal ha samiske tilbud i rimelig nærhet. På Sametinget har vi tatt en titt i speilet, og gjort en vurdering av om vår egen politikk bidrar til å reparere skadene etter fornorskningen på en god måte.

mål om at alle samer skal ha samiske tilbud i rimelig nærhet

Svaret er at det meste vi gjør og har gjort er repareringsarbeid, og det meste skal fortsette og videreutvikles. Samtidig har vi sett at Sametinget har en blindsone – og det er i de mest fornorskede områdene. Der det ikke har vært sameforeninger, engasjerte miljøer eller kommuner som har tatt initiativ og bygget opp tilbud. I disse områdene må vi sette inn større innsats.

Nå, kjære venner, er vi inne på det andre store jordskjelvet: Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dokumentasjonen på hva staten gjennom fornorskningspolitikken og uretten har gjort mot oss – i hele sitt sjokkerende omfang. Å se historiene og politikken beskrevet svart på hvitt, har hjulpet oss å forstå omfanget. Det har også hjulpet oss i å se vår egen situasjon, som samfunn og som enkeltpersoner, i et nytt lys.

De store skadene på vår kultur, og ikke minst de menneskelige konsekvensene av fornorskningen, gjør at staten ikke kan ignorere sitt ansvar fremover. Stortinget har nettopp behandlet rapporten, og et flertall på Stortinget har bedt i et historisk vedtak om unnskyldning.

Jeg leser opp vedtaket her:

“Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.”

I de øvrige vedtak er det noen gode signaler selv om vi hadde ønsket et mye høyere ambisjonsnivå.

Vi hadde likevel forventet at Stortinget hadde tatt Sametingets vedtak og det samiske samfunnet høringsuttalelser mer på alvor. Det som vi klarte å nå gjennom med er at Stortinget må måles hver periode på hvor mye forsoningspolitikk de har klart å gjennomføre, og i hvert statsbudsjett så skal det settes av penger. Vi ønsker at samene selv skal være aktive aktører i å bygge opp igjen det samiske samfunnet, og bli satt i stand til selv å gjøre repareringsarbeid. Derfor var det skuffende at Sametinget ikke ble nevnt i vedtaket. Det var også skuffende at det ikke kom tiltak knyttet til samiske institusjoner, næringer, konflikthåndtering eller rettigheter.

Hundrevis av samer har bidratt med sine personlige historier til kommisjonen. Smertefulle opplevelser er gravd opp og delt med verden. Alle som har bidratt fortjener vår store respekt og takknemlighet. Gjennom enkelthistorier forstår vi bedre den kollektive sorgen vår. Jeg tror at dette er viktig. Vi må kjenne til og forstå både sorgen vår og sinnet vårt, og akseptere at disse følelsene er der. Hvis ikke, forblir de vanskelige å leve med.

Kanskje er det dette forsoning handler om for oss. Ikke om å tilgi, men om å forsone oss med følelsene rundt det som har skjedd. Og så handler kanskje resten om å reparere så mye som vi kan.

Det finnes et tankesett som sier at vi kan bygge hele og bedre verdener på sorg og ruiner. Jeg er tilhenger av det, og jeg tror helhjertet at det samiske folket kan komme ut på andre siden på en god måte. Som hele og lykkelige mennesker i et blomstrende samisk samfunn.

Det finnes et tankesett som sier at vi kan bygge hele og bedre verdener på sorg og ruiner.

På Sametinget har vi behandlet rapporten veldig grundig. Vi har pekt på at staten har et ansvar for å reparere, og foreslått mange tiltak for Stortinget. Det handler om strukturer, lovendringer, offentlige tiltak og ikke minst om å gjøre Sametinget – og gjennom Sametinget det samiske folket – i stand til å reparere selv.

Vi har fått gjennom vedtak på Sametinget om at vi nå skal se på de lokale behovene for reparering. Planen er å vurdere hvilke tilbud og tiltak som trengs – område for område. Så skal vi legge frem valgkretsplaner som sier noe om behovene lokalt. I hvilke bygder og byer trengs språksentre, barnehager, møteplasser og kulturtilbud? Og hvordan skal vi få det til?

Med å gå til valg på dette, kjære landsmøte, så viser vi igjen at vi har både visjoner og planer for hvordan det samiske samfunnet skal utvikles. Vi skal fortsatt stå på barrikadene for samiske rettigheter på alle nivåer, og vi skal aldri miste av syne NSR sin funksjon som samisk samfunnsbygger.

vi har både visjoner og planer for hvordan det samiske samfunnet skal utvikles

Dette er en balanse som vi behersker. For har ikke dette vært vårt DNA siden vi ble stiftet i 1968? På den ene siden kjemper vi for rettighetene våre – og på den andre siden bygger vi samfunnet.

Når vi gjør jobben skikkelig – så kommer også nye velgere til å se dette på valgdagen neste år. Alle nye som er skrevet inn i Sametingets valgmanntall, er en mulig velger for oss. Det skal vi bruke månedene frem til valget på å vise.

Hvordan skal vi gjøre jobben?

• Vi setter støtet inn og sørger for at alle samer, og særlig de unge skriver seg inn i valgmanntallet.
• Alle våre sameforeninger står med åpne armer og tar imot alle de som vil ta tilbake sin samiske identitet – og med det inkluderer dem i det store fellesskapet.
• Styrene i lokallagene ringer rundt til alle medlemmene – og spesielt de nye – og inviterer dem med i dugnaden.
• Målet må være at vi snakker med alle som står i manntallet før valgdagen – og møter dem på en smilende og forståelsesfull måte.

Om vi klarer dette – så kan vi vinne over våre motstandere. Kontrasten mellom dem og oss kommer til å bli åpenbar for alle og enhver – når de ufyselige angrepene mot både NSR og reindriftssamene når storm i kastene. Da vil det fremstå veldig tydelig at det er NSR som er den positive samfunnsbyggeren – og den eneste garantisten for en fremtid der alle samer har rettigheter.

Men ingen må tro at dette skjer av seg selv. Det blir en bumpy ride som de sier på engelsk – turbulens og hardt vær. Derfor må alle være med å heise opp seilet denne gangen. Får vi til det – så kan vi vinne igjen!

På veien til å vinne sametingsvalget kan vi la oss inspirere av Paulus Utsi sitt dikt:

Viska mot klippan
I et gömsle lyssnar någon
Tar emot ordet
För det vidare
Och fullbordar det

Tusen, tusen takk, NSR, for all jobben dere gjør og for at dere gir oss kraft til å fortsatt gjennomføre våre visjoner for det beste for vårt folk!

ČSV!