Sametingets plenum 02.-06. juni 2025

Følg saksbehandlingen her!

Denne uka behandler sametinget følgende saker på plenumsmøtet:

Sak 016/25 Konstituering
Sak 017/25 Sametingsrådets beretning om virksomheten
Sak 018/25 Kunngjøring av nye saker
Sak 019/25 Spørsmål til sametingsrådet
Sak 020/25 Kontrollutvalgets årsmelding for 2024
Sak 021/25 Sametingsrådets redegjørelse om samisk jordbruk
Sak 022/25 Oppnevning av forberedende fullmaktskomité
Sak 023/25 Sametingets reviderte budsjett juni 2025
Sak 024/25 Meld. St. 17 (2024-2025) Melding til Stortinget Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere
Sak 025/25 Sametingets innspill til statsbudsjett 2027
Sak 026/25 Sametingets årsmelding 2024 – Revidering med tilleggsopplysninger
Sak 027/25 Handlingsplan for Sametingets eldrestrategi
Sak 028/25 Áimmahuššan, Sametingsmelding om samisk kulturminnevern – revisjon 2025
Sak 029/25 Sametingets forventninger til Norges sikkerhetspolitikk
Sak 030/25 Regelverk om tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk
Sak 031/25 Årsmelding fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter 2024
Sak 032/25 Revidering av etiske retningslinjer for samisk helseforskning
Sak 033/25 Regional oppfølgning av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – Behov for samiske tilbud, ordninger og tiltak i Nordre valgkrets
Sak 034/25 Evaluering av Sametingets stipendordning for høyere utdanning – Veien videre
Sak 035/25 Samisk språkombud
Sak 036/25 Revisjon av retningslinjer for Sametingets politiske virksomhet

Trykk her for å se alle sakspapirer

Sak 018/25 Kunngjøring av nye saker

NSRs sametingsgruppe har fremmet følgende forslag til nye saker:

Forslag 6 – Merkeordning for bærekraftig fiske

Representant Henrik Olsen, Gáisi valgkrets

Fiskeressursene er under økende press, og konflikten mellom fjord- og kystflåten på den ene siden, og den havgående flåten på den andre, tilspisser seg. Samtidig har klima og bærekraft fått en stadig mer sentral plass i fiskeridebatten. Tiden er derfor inne for å etablere en merkeordning for bærekraftig fiske, en ordning som gjør det mulig for forbrukerne å ta miljøbevisste valg. De siste to årene har kvotene blitt kraftig redusert som følge av minkende fiskebestander. Tråleflåten benytter fangstmetoder som innebærer høyt forbruk av fossil energi, destruktiv bunntråling og uttak av mye småfisk. Dette står i kontrast til kyst- og fjordfiske, som kjennetegnes av lavere klimafotavtrykk og mer skånsomme fangstmetoder. I tillegg transporteres en stor andel av fangsten fra tråleflåten til Kina for videre bearbeiding etter at den er fryst ned. Dette gir fiskeproduktene et betydelig karbonavtrykk, og setter spørsmålstegn ved hvor miljøvennlig denne typen fiske egentlig er. Det finnes allerede flere etablerte merkeordninger for miljøvennlige og etisk produserte varer. Disse hjelper forbrukerne med å velge produkter som er framstilt med hensyn til miljø og rettferdig handel. Eksempler er Debio-merket for økologiske produkter, Svanemerket som er det offisielle nordiske miljømerket, EU Ecolabel og Fairtrade-merket for etisk handel. I tillegg har Protect Sápmi utarbeidet sertifiserende retningslinjer for å gi urfolk sterkere beskyttelse i møte med aluminiumsindustrien, som kan ha overføringsverdi til andre samfunnsområder. Nå er det på høy tid at vi også får en tilsvarende merkeordning for fisk. En slik ordning kan enten utvikles som en egen bransjespesifikk løsning, eller knyttes til eksisterende miljømerker. Det viktigste er at bransjen og myndighetene samarbeider om å sette klare standarder for hva som regnes som miljøvennlig fangst og bearbeiding av fisk, og at dette kommuniseres tydelig til forbrukerne. Dette er et initiativ Sametinget kan bidra til å fremme overfor norske myndigheter og næringen

Forslag 8 – Strategi for å heve og verdsette kompetansen i samisk språk og kultur i de yrkesfaglige utdannelsene.

Representant Vidar Andersen, Gáisi valgkrets

Det er et stort behov for samiskspråklig kompetanse på svært mange samfunnsområder. Spesielt vil det være et behov for dette i helsevesenet, men også andre samfunnssektorer vil trenge kompetanse i årene framover. Samer møter i helsevesenet ansatte med ulik faglig bakgrunn, noen utdannelser krever høyere utdanning, mens andre utdannelser har et kortere utdanningsforløp der søkere ikke kvalifiserer til stipender for høyere utdanning. Dette er utdanninger der de uteksaminerte ofte jobber nærmest samiske brukere, og som dermed også har kompetanse som er svært viktig for samiske brukere. En del fagarbeidere har også allerede realkompetanse i samisk språk som også bør ivaretas i form av både lønn, videreutdanning og faglig utvikling. Sametinget bes om å utarbeide en helhetlig strategi for å heve og verdsette kompetansen i samisk språk og kultur i de yrkesfaglige utdannelsene.

Forslag 11 – Kompetansebevis på samisk språkkompetanse

Representant Mathias Eilert Olsen, Vesthavet valgkrets

Dersom man ønsker bevis på samisk språkkompetanse må som regel gjøres gjennom et utdanningsløp. Det betyr at for dem som allerede har en god samisk språkkompetanse og lært språket utenom sin egen skolegang må man bruke store utdanningsressurser på å få papirer på at man er kompetent i samisk språk. Det bør foreligge et system der de som er språkbærere uten å ha valgt relevant utdanningsforløp for å få sin kompetanse bør få formelt kompetansebevis på at de bærer samisk språkkompetanse. Beviset bør også gi fornemning om nivået både skriftlig og muntlig. Sametinget bes om å utrede en ordning i samråd med språksenterene og høyere utdanningsinstitusjoner der de som allerede bærer samisk språkkompetanse uten å ha fått det formelt via utdannelsesløpet, kan gis kompetansebevis for samisk språk både muntlig og/eller skriftlig. Kompetansebeviset bør kunne benyttes av arbeidsgiver både i jobbsøknadsprosess og opp mot allerede ansatte som et hjelpemiddel for å sørge for at kompetansebehovene på arbeidsplassen blir fylt. Arbeidstakere bør også kompenseres for sin samiske språkkompetanse som kompetansebeviset gir.