Løsning for korona-delte grensebygder i Sápmi

Ny sak løftet på Sametinget av Piera Heaika Muotka, fra sørnorsk valgkrets.

Også i Sápmi har vi forståelse for at myndighetene må ha både strenge smitteverntiltak og restriksjoner på innreise til Norge, for å holde smitten under kontroll. Derfor er det fornuftig at myndighetene opprettholder smittevernfaglig baserte restriksjoner. Det burde imidlertid være muligheter for å utforme et litt mer fleksibelt system for innbyggere i noen områder, der lokalsamfunnene nå opplever å være delt i to halvdeler som følge av stengte grenser.

Samiske samfunn eksisterer uavhengig av statsgrensene, og spesielt i Tana-dalen opplever mange av statsgrensa renner rett gjennom deres lokalsamfunn. Dette er samfunn med felles språk, kultur, samfunnsliv og næringsliv. Folk lever til vanlig livene sine på begge sidene av grensen, og de stengte grensene som vi opplever på grunn av Covid-19 og innreiserestriksjonene som er på plass, utgjør en stor utfordring for manges daglige liv og har konsekvenser for samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det samiske folket langs grensa sitt behov for et fungerende hverdagsliv bør reflekteres i regelverkene.

Sametingsrådet bør oppfordre norske myndigheter til å etablere et tettere samarbeid med Finland med mål om å finne mer fleksible løsninger for innbyggerne i grenseoverskridende lokalsamfunn. Finland hadde hele høsthalvåret og frem til i slutten av januar en unntaksløsning der innbyggerne i grensekommuner på norsk side hadde adgang ti Finland. Dette er en modell som bør kunne videreutvikles. Kanskje kan man finne en felles ordning der innbyggere i enkelte områder kan ha løsere regler for å krysse grensa i perioder med lavt smittetrykk i deres område. Det vil i praksis kunne bety at man identifiserer et mindre geografisk område som «eget grenseområde».