Vi anmoder det nye Stortinget om å ta tak i anbefalingene til Carsten Smith og Kystfiskeutvalget i 2008, om å lovfeste fiskerettighetene til samene og kystbefolknigen. Saken har allerede ligget 13 år i Stortingets kjølerom.
13 år i Stortingets kjølerom er nok
Kategori
NSRDato
09.12.202113 år i Stortingets kjølerom er nok
Innlegg i Sametingets plenumsdebatt om Sametingets årlige fiskerisak, 9. desember 2021, av Henrik Olsen
I vår merknad til Sametingets årlige fiskerisak adresserer vi en sterk anmodning til det nye Stortinget om å ta tak i anbefalingene til Carsten Smith og Kystfiskeutvalget i 2008, om å lovfeste fiskerettighetene til samene og kystbefolknigen. Saken har allerede ligget 13 år i Stortingets kjølerom.
Anbefalingen var som kjent basert på at Kystfiskeutvalget, etter grundig vurdering av den historiske bruken av havområdene og folkeretslige prinsipper, konkluderte med at det foreligger ett helt klar grunnlag for å lovfeste rettighetene til fiske.
Og ut fra det etabler et forvaltningsregime som sikre retten for samiske fiskere og andre langs kysten, til å kunne ha tilstrekkelige fiskekvoter til å kunne forsørge seg og sin familie med.
Sametinget ga i flere omganger sin støtte til Kystutvalgets konklusjoner og anbefalinger. Dog husker vi at regjering ikke var like uforbeholden i sin støtte, og at regjeringsadvokaten liketil anbefalte å forkaste hele utvalgets innstilling. Enden på visa ble som kjent avtalen som daværende Sametingsråd med Ap i spissen, og med støtte fra Nordkalottfolket, gjorde med Fiskeridepartementet, og som innebar at de historiske rettighetene ikke ble lovmessig anerkjent. Som kompensasjon fikk vi tildelt Kystfiskekvota på 3000 tonn, og opprettet Fjordfiskenemda som et rådgivende organ.
NSR ga ikke sin tilslutning til denne avtalen, og den skepsis og spådom som NSR framførte den gangen, har dessverre blitt realitet. Avtalen ble et punktum fra statens side i arbeidet med lovfesting av rettighetene. Det vi per dato sitter igjen med en kvoterettighet som er langt unna å kunne livnære den sjøsamiske befolkningen, og en Fjordfiskenemd uten noen reell forvaltningsmyndighet for ressursene.
Timinga for å fremme denne merknaden er at Stortinget har nedsett Sannhets- og forsoningskommisjonen. Vi skal ikke forskuttere hva kommisjonen vil komme med av anbefalinger, men vi forventer at det berører tiltak for de sjøsamiske områdene. Kystfiskeutvalgets arbeider er en viktig kilde for kommisjonens arbeid. For Stortingets del vil det være viktig å komme på banene og vise at man ønsker å gå forsoningens vei. Å starte arbeide med å følge opp anbefalingene vil Kystfiskeutvalget vil være en måte å vise god vilje fra Stortingets og det norske samfunnets side.