GSS høringsuttalelse til ny forskrift for lodden

Guovdageainnu sámiid searvi høringsuttalelse til ny forskrift for lodden (vårvinterjakt på ender) i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune.

Kategori
Guovdageainnu sámiid searvi

Forfatter
Guovdageainnu sámiid searvi
Dato
01.03.2023
Guovdageainnu sámiid searvi


GSS høringsuttalelse til ny forskrift for lodden

Guovdageainnu sámiid searvi høringsuttalelse til ny forskrift for lodden (vårvinterjakt på ender) i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune.

Datert 19.02.2023.

Vi viser til høring av 30.01.2023 om forslag til ny forskrift for lodden (vårvinterjakt på ender) i Guovdageaidnu kommune med høringsfrist 19.2.2023.

Innledning

Guodageainnu sámiid searvi (GSS) slår fast ved at lodden, jakt på ender og gjess på vårvinteren, i Guovdageaidnu, er en samisk sedvane og har beskyttelse i internasjonal urfolks- og menneskerett. For at lodden som en samisk sedvane skal ivaretas gjennom denne foreslåtte forskriften, må den være utformet på en slik måte at den gjenspeiler og ivaretar den tradisjonelle utøvelsen av lodden.

Lodden har vært praktisert i Sápmi og andre arktiske urfolksområder i uminnelige tider. Dessverre har befolkningen i Guovdageaidnu blitt nektet mulighet til å drive tradisjonell lodden. Jakten har vært så begrenset at det ikke har vært mulig å drive jakt på tradisjonell måte. Tradisjonene og kulturen har blitt kriminalisert, hvor de som har fortsatt med tradisjonell lodden har endt med å bryte norsk lov.

GSS mener at en ny forskrift må harmoniser med sedvaneretten og urfolks-og menneskerettigheter. Det er viktig at det sikres legitimitet omkring lovverket for at det skal være fungerende, og man ikke kriminaliserer og stigmatiserer samiske tradisjonsbærere.

Kommentarer til forskriften

GSS støtter det de lokale foneningene Boarri og Sámi Bivdo- ja Meahcástansearvi fremmet i konsultasjonene med KLD, og mener det er viktig at de konsulteres i det videre arbeider med forskriften. Vi viser også til Guovdageaidnu kommune lodden-utvalgets utredning «Lodden – en kulturbærende sedvane i Guovdageaidnu» som beskrivende og et godt kunnskapsgrunnlag om lodden i kommunen.

Begrepsbruk: Lodden er nordsamisk begrep som betyr å drive tradisjonell jakt på gjess og ender på vårvinteren. Upresise oversettelser kan føre til feiloppfatninger og misforståelser. Dermed er vi positiv til at det nordsamisk begrepet for brukes i lovteksten.

Virkeområde: De som utøver lodden har sine tradisjonelle jakt områder, som deres familie har historisk tilknytning til. Dersom man stenger for lodden i noen områder, fratar man enkelte individer muligheten til å utøve sin kultur. Om det skal avgrenses i virkeområdet, mener vi at departementet må gjennomfører konsultasjoner med foreningene Boarri og Sámi Bivdo ja Meahcástansearvi med formål om å bli enige om virkeområdet.

Jaktebare arter: GSS mener at man skal kunne jakte på de samme artne i Guovdageaidnu som i resten av landet. Dersom en art regnes å tåle jakt på høsten, vil den sannsynligvis også kunne høstes av under lodden-perioden. For å unngå dobbelt uttak i Guovdageainu, kan høstjakten på ender stenges. Det er ikke tradisjon i Guovdageaidnu å drive jakt på andunger på høsten. Dette er i mot samisk naturetikk å jakte på unger, og man vil også måtte ta ut mer dyr for å få tilstrekkelig med mat.

Fellingskvote: Alternativene for kvoten er for lav. Kvoten må bli vesentlig høyere, hvor minste kravet er at de som driver med lodden skal kunne forsørge egen husstand med loddemális (andemåltid). Dette fordi jakt og sanking har, og er fortsatt, en viktig del naturhusholdningsøkonomien for mange samer.

Jakttid: GSS mener at alternativ 3 best ivaretar fleksibiliteten som trengs rundt ferdsel i naturen.

Kultur og identitet knyttet til lodden

Videre mener GSS at det er viktig å få fram de psyko-sosiale og kulturelle aspektene ved lodden. Birgejupmi (å klare seg) står sentralt i samisk kultur. Mulighet for høsting av naturen har vært en forutsetning for bosetning i de samiske områdene. Og er i dag fortsatt en viktig faktor for bosetning og trivsel i de samiske bygdene. Det ligger mye kunnskap i samisk kulturutøvelse, som blant annet språk og termonlogoi, naturforvaltning, etikk og relasjoner mellom generasjon.

Tradisjonell kunnskap overføres fra generasjon til neste via praktisk læring. I hjemmet, på vidda, ved et fiskevann og på jakt lærer barn og unge om samiske tradisjoner, språk, historier, verdensanskuelse, og det å kjenne og forvalte naturen. Dette er vedifull kunnskap som i liten grand blir lært bort på skolen. For å kunne holde på samiske tradisjoner og språk er det viktig at unge får sjansen til å delta på tradisjonelle prakiserer.

Jakt og høsting, og i dette tilfellet lodden, et er også en viktig del av samiske selvfølelsen. Noe Guovdageaidnu kommunes loddenutvalg rapporten beskriver på en god måte. Det må også sees på hvordan negative holdninger, nektelse av kulturutøvelse og overvåking påvirker den enkeltes pyskiske helse, selvfølelse og forhold til egen kultur og identitet.

Avslutningsvis mener vi at det er viktig at det sikres legitimitet og stabilitet rundt lovforslaget, for at det skal være fungerende. Samiske tradisjoner og rettigheter må respekteres og ivaretas i utforming av en ny forskrift, slik at denne sedvanen sikres for kommende generasjoner.