Hjertespråket
– Til høsten kjører vi i gang et pitesamisk språkkurs. Pitesamisk er blitt sett på som et ”glemt” språk på norsk side, men pitesamene skal vite at vi ikke har glemt dem, sier Mikkel Eskil Mikkelsen som er leder for NSR-foreninga Sálto Sámesiebrre og toppkandidat for NSR i Vesthavet valgkrets.
Mikkel Eskil (28) kommer fra Drag i Tysfjord og hører til den første generasjonen barn som vokste opp med lulesamisk som førstespråk i barnehage og skole. Han har gjennom sine foreldre erfart hvor hard kampen for språket kan være, og han ser at ingen temaer i det samiske samfunnet får frem følelser og engasjement på samme måte som samiske språk.
– Alle har et forhold til hjertespråket, enten vi er fratatt det eller kjemper for å få bruke det. Jeg tror det i tillegg blir ekstra sårt når vi føler på hvor kritisk språksituasjonen er, og når vår felles språkkamp møter hindre. Det gjelder egentlig alle språkene, men spesielt de mindre. Det er ut i fra et slikt perspektiv mitt engasjement kommer, sier Mikkelsen, som er 1.-kandidat i Vesthavet valgkrets.
Språkreform
Noe av det første Aili Keskitalo gjorde som president i 2013 var å komme til enighet med regjeringen om nedsettingen av et offentlig språkutvalg. Neste sametingsperiode vil handle om å sette i verk flere av de forslagene som utvalget kom med i utredningen Vaajmoegïele/Hjertespråket.
Nora Marie Bransfjell (62) har et helt yrkesliv bak seg med sørsamisk språkarbeid, og som lærer kjenner hun til utfordringene i samiskopplæringen. Når hun nå har inntatt førsteplassen på NSRs liste i sørsameområdet, så er det blant annet fordi hun ønsker å arbeide for sterkere fokus på sørsamisk.
– Språkutvalget har pekt på mange utfordringer som må løses parallelt. Det handler om å legge til rette for levende samiske språk, og da er det snakk om alt fra organisering av ansvar, til hvilke rettigheter jeg og du skal ha. Det er en så stor oppgave at vi i NSR mener det trengs en skikkelig nasjonal språkreform, sier Bransfjell.
Handler om alle
For Nora Marie er det de nære tingene som betyr noe for at språket skal overleve både for eldre og yngre.
– Det er egentlig så enkelt som at barn må få høre og bruke samisk hjemme, i barnehagen, på skolen og i møte med andre i lokalsamfunnet. Vi politikere kan ikke vedta hjemmespråk, men vi kan sørge for at barna får plass i samiske barnehager, og vi kan arbeide for bedre opplæringstilbud i skolene, sier Nora Marie.
– Dessverre må vi ofte kjempe for tilbudene vi og våre barn har rett til og krav på. Blant annet derfor har vi i NSR lenge gått inn for et samisk språkombud, noe som vi også har fått støtte på fra språkutvalget, forteller Bransfjell.
Språkarbeidet er et stort prosjekt som går over mange generasjoner, der både unge og eldre må kunne bli interessert i og engasjeres. Mikkel Eskil og Nora Marie mener begge at det er viktig med god språklig kontakt med voksne og eldre for at barna skal få et levende språk.
– I Tysfjord har vi god erfaring med giellatjiehppe-stillinger og prosjektet Rádnastallam i barnehagene og blant elever i grunnskolen, der ekstra språkressurser og høyere voksentetthet løfter hele språksituasjonen. Dette kom på plass under NSR på Sametinget, og slike prosjekt vil vi ha flere av i neste periode. Jeg er stolt over at NSR gjennom Sálto sámesiebrre har drevet prosjektet Rádnastallam, som er en språkarena for samiskspråklige familier. Det vil vi fortsette med videre også, sier Mikkel Eskil Mikkelsen.
– Fornorskningen bidro kanskje til en splittelse i folket vårt, men jeg er helt sikker på at vi sammen kommer til å sørge for at språkene overlever. Så stor er kjærligheten til hjertespråket, avslutter Mikkelsen.
