Kysten er i krise – nå trengs en ny fiskeripolitikk

Sjøsamiske områder står med lua i handa fordi statens fiskeripolitikk har gitt kvotene til storkapitalen.

For NSR er det en selvfølge at fisken tilhører folket som bor her.

– Sjøsamene og kystbefolkningen rett til fisket må bli anerkjent gjennom loven. Dette blir den neste store samiske rettighetskampen, sier Jon-Christer Mudenia som er 1. kandidat i Østre valgkrets. 

Dagens fiskeripolitikk er preget av grunnleggende feil. Eierskap til fiskeressursene har i økende grad blitt samlet på få hender. Trålerne fikk i sin tid kvoter gratis mot at de skulle levere fisken lokalt. Nå trenger de ikke det lenger, men har fått beholde kvotene for alltid. Resultatet er at fiskemottak og filetfabrikker står uten råvarer. Arbeidsplasser forsvinner og lokalsamfunn svekkes. 

– Det verste er at staten gjør dette med åpne øyne. Verdiene som fiskeriet produserer bør heller være med på å utvikle og styrke kystsamfunnet, og ikke sponse enkelt-milliardærer. Vi vet at en ny fiskeripolitikk kan gi veldig mange arbeidsplasser i Sápmi, og derfor kjemper vi for det, sier Mudenia. 

Det NSR-styrte Sametinget har siden sist valg gitt støtte til 73 båter og flere kaianlegg.

– Dette er sjøsamisk politikk som har stor betydning. Støtten fra Sametinget sørger for at unge fiskere kan skaffe seg sin første båt og starte opp i fiskeriene, noe som har mye å si for sjøsamiske lokalsamfunn, sier Andreas Vangseng Becken, 3. kandidat i Ávjovárri valgkrets. 

Støtten fra Sametinget viser hva sjøsamisk politikk i praksis kan bety, men behovet er langt større. Derfor krever NSR og flere andre nå at kvoter overføres fra trålere til kystfiskere, og at fiskemottak og servicestasjoner i samiske områder bygges opp igjen.

– Bare sånn kan fiskerne få levert fangsten sin lokalt, og verdiskapningen bli værende i sjøsamiske samfunn, sier Vangseng Becken. 

NSR og Sametinget peker også på at dette handler om mer enn økonomi. Det handler om retten til kultur, språk og næring. 

– Vi står midt i en reparasjonsprosess etter fornorskningspolitikken. Hvis ikke sjøsamenes rett til fisken anerkjennes, er det vanskelig å se for seg reell forsoning, sier Mudenia avslutningsvis.