Advarsel til unge samer: Ikke la dere skremme!

Kronikk av Amalie Hansen Kristiansen Raste, 3. kandidat i Gáisi valgkrets for Norske Samers Riksforbund

Jeg er 22 år, vokst opp på Kvaløya/Sállir, en øy utenfor Tromsø, og de siste årene har jeg oppdaget og tatt tilbake min sjøsamiske bakgrunn, både identiteten og språket. Jeg vet at mange sjøsamiske ungdommer er i samme situasjon. Mange lengter etter å ta del i det samiske fellesskapet, men blir stoppet av en frykt: Er jeg samisk nok?

Jeg turte ikke å innrømme at jeg var samisk for bare noen år siden. Tankene mine gikk i ring: Kan jeg kalle meg samisk selv om jeg ikke kan språket? Får jeg lov til å ta på meg kofte? Hva om jeg møter motstand?

Mitt råd til alle unge samer er: Hopp i det.

Du trenger ikke være et leksikon for å være samisk. Ingen forventer at noen fra Sverige skal kunne hele Sveriges historie, så hvorfor skulle du måtte kunne hele Sápmi sin?

Ikke tro på skremselspropaganda

Noen vil prøve å fortelle deg at du ikke har plass i Sápmi. At du ikke blir akseptert hvis du ikke har vokst opp med samisk språk, kultur eller med rein. Noen politikere snakker til og med om et samfunn av A- og B-samer. Dette er skremselspropaganda. Det er en fortelling som tjener enkelte politiske mål, men som ikke beskriver virkeligheten.

Min vei inn i fellesskapet

For meg startet alt med Fosen-aksjonen. Jeg ble så forbannet over menneskerettighetsbruddet og mangelen på unnskyldning fra staten, at jeg satte meg på en buss fra Tromsø til Oslo for å demonstrere. Da dro jeg uten at jeg kjente noen i det samiske ungdomsmiljøet. Jeg var livredd, langt utenfor komfortsonen, men det var verdt det. Da jeg kom frem, ble jeg møtt med åpne armer, både av NSR-ungdommer og andre, unge og eldre. Jeg ble sett på som like mye same som dem selv. For første gang følte jeg at de vonde stemmene i hodet forsvant. Jeg fikk høre: «Det er enkelt å se at du er same – og det er bra du er her sammen med oss.»

Min historie viser at Sápmi ikke er lukket. Mange ungdommer som deltok i Fosen-aksjonene ble møtt med den samme varmen. Det samiske ungdomsmiljøet er fantastisk og fortjener ikke det dårlige ryktet som blant annet Nordkalottfolket prøver å gi det.

Kofte, språk og selvtillit

Etter Fosen-aksjonen ble jeg mer selvsikker. Jeg ville ha kofte, lære språket og være en del av fellesskapet. Jeg fikk sydd meg kofte og opplevde kun støtte da jeg tok den på i Tromsø. I fjor flyttet jeg til Kautokeino for å studere samisk ved den samiske høyskolen. Her har jeg funnet et inkluderende og sterkt fellesskap.

Til dere som frykter språkpoliti

Det finnes alltid enkeltpersoner som prøver å være språkpoliti eller identitetspoliti, de som mener at du ikke er «samisk nok» hvis du ikke snakker flytende samisk, ikke bor i lavvo eller ikke har rein. Men de representerer ikke Sápmi. De fleste samer jeg har møtt, heier på alle som tar tilbake språket, kulturen og identiteten sin. De forstår at vi alle har forskjellige utgangspunkt, og at det ikke finnes én fasit på hva det vil si å være same.

Ikke bruk energi på dem, gå heller inn i fellesskapet og finn dem som vil løfte deg opp. Jeg lover deg at det er mye enklere

NSR og inkluderende møteplasser

Jeg er med i NSR fordi de som inkluderte meg er der, men også fordi NSR har jobbet i tiår for å skape inkluderende arenaer. Festivalene Riddu Riđđu og Márkomeannu er eksempler på steder der alle som vil, kan finne en vei inn, og som begge har sitt utspring fra sameforeninger i NSR.

Min hjertesak er at alle sjøsamiske ungdommer skal få trygge miljøer som støtter dem, i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger. NSR går til valg på å skape slike møteplasser over hele Sápmi, nettopp for at ungdom som oss skal finne fellesskap.

Mitt budskap

Sápmi strekker seg over fire landegrenser, men hjertet har plass til oss alle. Ikke la deg skremme av identitetspolitikere som påstår at det ikke er plass til deg. Dra på en samisk festival, et kurs, en samefest eller oppsøk en lokal forening.

Selv om enkelte fra Nordkalottfolket prøver å snakke om A-, B- og C-samer, er dette en grov forenkling og i mine øyne helt feil. Spørsmålene rundt om jeg virkelig kan være same, har aldri kommet fra andre samer, men fra personer fra majoritetsbefolkningen i Norge, som har fått et stereotypisk bilde av hvem som er samer. Derfor er det ekstra urettferdig når noen forsøker å sette et skille mellom oss.

Mitt budskap til alle unge samer er dette:

Ikke vent på at noen skal gi deg «lov» til å være samisk. Bare hopp i det. Sápmi er større, varmere og mer inkluderende enn du tror. Sápmi heier på deg!