NSRs liste i Vesthavet valgkrets:
Mikkel Eskil Mikkelsen (1989) er ansatt som kantor hjemme i Tysfjord. Han er utdannet kirkemusiker fra NTNU i Tronheim og har master i musikkvitenskap fra Universitet i Oslo. Han har også studert lulesamisk språk ved Nord Universitet.
Runar Myrnes Balto (1987) bor i Evenes og jobber i NSR. Han har tidligere vært politisk rådgiver for Aili Keskitalo sitt sametingsråd, og har ledererfaring fra flere organisasjoner. Runar har studert samfunnsfaglig utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo.
Ann Karin Kvernmo (1971) er fra Grantangen og har lang arbeidserfaring fra hotell- og restaurantbransjen. Hun har også drevet gårdsbruk tidligere. Hun skal arbeide på restaurant i Narvik fra og med septermber.
4. Anne Henriette Hætta Reinås (1993) – Skånland
5. Vendla Katrin Nielsen (1970) – Hamarøy
6. Johan Arne Hansen (1987) – Lødingen
7. Håvard Nuhtte Sara (1985) – Narvik
8. Sara Elisabeth Pavall (1980) – Fauske
9. Elin Kristina Oskal (1996) – Saltdal
10. Laila Inga (1961) – Sortland
Kjære velger,
NSR har i 50 år jobbet for å sikre samisk identitet og kultur. I de neste 4 årene ønsker kandidatene fra Vesthavet valgkrets å fokusere på samisk identitetsskaping.
Ved å løfte samisk identitet i regionen så vil det sikre samisk tilstedeværelse, og vi kan skape et større og bedre samisk samfunn hvor alle samiske distrikter er inkludert.
Bli med i samholdet, vær med på å skape et samisk samhold i Vesthavet valgkrets. Stem NSR!
NSRs representanter i Vesthavet vil jobbe for
- at den samiske befolkningen får tilpassede helsetilbud, inkludert innen psykisk helsevern. Dette gjøres bl.a. gjennom styrking av SANKS og gjennom opprettelsen av et samisk helsesenter i Tysfjord/Hamarøy.
- at det opprettes permanente giellatjiehppe-stillinger ved samiske barnehager i valgkretsen, og at det utvikles ordninger som kan tilby språkkompetanse til andre barnehager med samiske barn.
- at det utvikles flere samiske møteplasser og kulturarrangementer for barn og unge, blant annet i Vesterålen, og at eksiterende møteplasser som Márkomeannu sikres en stabil økonomi for videre utvikling.
- at det settes i gang prosjekter for å revitalisere og synliggjøre den sjøsamiske kulturen i Sør-Troms og Nordre Nordland.
- finansering av utbedrings- og utbyggingsprosjektene ved institusjonene Várdobáiki samisk senter og Árran lulesamisk senter.
- at den pitesamiske språksituasjonen prioriteres i oppfølgingen av NOU – Hjertespråket, og at pitesamisk språk får et løft gjennom økt støtte til Duoddara Ráfe og gjennom opprettelsen av et språksenter i Bodø der også både lulesamisk og pitesamisk språk ivaretas.
- at samiskundervisning utvikles også i byene, blant annet gjennom oppfølging av at Heggen blir det samiske fyrtårnet som det var lovet å bli etter at Skånland vgs. var nedlagt, og ved utvikling av et helhetlig opplæringstilbud i Bodø.
- å hindre utbygginger av gruver og vindmølleparker som ikke er bærekraftige. Vi sier nei til at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes for olje- eller gassvirksomhet.
- at flere kommuner vedtar samiske kommunenavn og begynner å flagge med det samiske flagget.
- at det satses spesielt på utvikling av den samiske reiselivsnæringen i regionen hvor turisme er en hovedinntektskilde for flere og flere.
- en endring av rovdyrpolitikken, blant annet gjennom å forenkle regelverk om skadefelling, og en strengere regulering av blant annet ørnebestanden.
- at samiske gründere skal få muligheten til å utvikle fremtidens samiske arbeidsplasser, blant annet gjennom opprettelsen av et kompetansesenter og utvikling av en samisk gründerstrategi.
