Østre valgkrets

I Østre valgkrets stiller NSR felles liste med Samefolkets Parti (SfP). 

NSR/SfPs kandidater i Østre valgkrets

1.

Márjá-Liissá Partapuoli (1990) er fra Masjok i Tana og jobber som prosjektingeniør i kraftbransjen. Hun er oppvokst i jordbruket og har også studert duodji ved Samernas Utbildningscentrum i Jokkmokk.

 

2.

Jovna Vars Smuk (1983) bor i Varangerbotn og er reindriftsutøver. Han har hatt verv i Norske Reindriftssamers Landsforbund, i Varanger reinsamelag og i distriktsstyret. Han har også vært meddommer i Indre Finnmark tingrett.

 

3.

Christina Henriksen (1983) arbeider som lærer hjemme i Kirkenes. Hun har tidligere arbeidet i Barentssekretariatet, Troms fylkeskommune og Nord-Norges europakontor i Brussel. Hun har studert kultur-og samfunnsfag ved UiT Norges arktiske universitet.

 

4. Beaska Niillas (1982) – Tana
5. Magnhild Helen Stock (1974) – Vestre Jakobselv
6. Anja K. Pedersen Noste (1982) – Varanterbotn
7. Áike Niillas Peder Selfors (1985) – Tana
8. Leif Pedersen (1969) – Kjøllefjord
9. Per Anders Store (1987) – Kirkenes
10. Ellinor Guttorm Utsi (1965) – Hillágurra

NSRs representanter i Østre valgkrets vil arbeide for: 

  • Sameskolene skal ha økte ressurser til undervisning i og på samisk for førstespråkelever og til opplæring i samisk for andrespråkelever. Ved øvrige skoler skal elever ha samiskopplæring. Ressurser avsettes til språkbad og til samisktalende språkrøktere ved barnehagene.
  • En felles grenseskole etableres for elevene ved Sirbmá og Utsjok skoler. Tilskuddet økes til samiskopplæring for voksne ved lokale kurs- og opplæringssentre. Statlige midler må bevilges til et senter for skoltesamisk språk, kultur og tradisjonskunnskap i tilknytning til Ä ́vv Skoltesamisk museum.
  • Kommunene i Østre valgkrets motiveres til å rekruttere og sikre flere samisktalende ansatte til barnehager, skoler og helsetjenestene. Flere stipend for samisk språkutdanning opprettes for helsearbeidere og lærere i grunn- og videregående skoler og barnehager. Sametingets stipend økes merkbart til elever som velger samisk som førstespråk på videregående skole.
  • Fast driftsstøtte prioriteres til samiske bokforlag for å sikre fortløpende utgivelser av samiske læremidler, skjønnlitteratur, fagbøker og flere utgivelser for barn og ungdom, både trykte og digitale.
  • Statlige midler til tospråklighetsarbeid økes betraktelig. Vi støtter språkutvalgets forslag i utredningen “Hjertespråket” og opprettelse av ressurssentre for samiske språk. NSR-SfP vil arbeide for at ressurssenteret for nordsamisk og skoltesamisk lokaliseres i Østre valgkrets.
  • NSR-SfP støtter lokale samiske møteplasser, bla. samisk språk- og kultursenter i Sør-Varanger, det samiske barne- og ungdomsteateret i Tana og møteplasser med samisk innhold for eldre. Vi vil at kulturskolene i vår valgkrets vektlegger samisk språk, kultur og kulturuttrykk i sine tilbud.
  • Vilkårene for næringsvirksomhet og kompetanse- og kulturarbeidsplasser forbedres slik at også unge og kvinner bosetter seg i vår valgkrets:
    • Árbediehtu – samisk tradisjonskunnskap – dokumenteres og formidles ved lokale kompetansesentre ved hjelp av støtte fra Sametinget.
    • Lokale bedrifter etableres for matproduksjon og videresalg av lokale utmarksprodukter basert på sunne råvarer fra arktiske områder.
    • Samisk kulturarbeid og artister, kunstnere, forfattere og nye talenter styrkes via støtteordninger.
    • Samisk turistnæring og duodji i tradisjonell og nyskapende form styrkes, også i kombinasjon med andre næringer.
    • Arktisk jordbruk med husdyr- og sauehold gjøres mer lønnsom.
    • Reindriftens beiteområder vernes mot all form for inngrep. Rovdyrbestandene reduseres.
  • Forvaltningsmodeller utvikles for å ivareta samiske rettighetshavere slik at bygdefolk kan etablere lokal forvaltning med styringsrett på ressursene i nærområdene.
  • Lokalbefolkningen som reiser krav via domstolene om kollektive samiske rettigheter til sine nærområder og til laksefiske i fjorder og vassdrag, skal ikke belastes saksomkostningene. Sametinget må arbeide for at staten dekker omkostningene.
  • NSR-SfP mener at hensynet til naturområder og miljøet må gå foran inngrep som fortrenger tradisjonelle urfolksnæringer og truer økosystemet. Vi kan ikke akseptere:
    • Utbygging av vindmølleanlegg i Ráistegáisá området som vil legge beslag på arealer og true reindrift, utmarksbruk, kulturminner og hellige steder.
    • Utvidelse av gruvedriften ved Elkem AS i Austertana som er et betydelig inngrep og vil skade reinbeiteområdet, fjordbosetting, sjølaksefiske, utmarksbruk og kulturminner.
    • Mudring av sjøbunnen ved Lávvonjárga i Tana som vil påføre ubotelige skader på sjøområdet og økosystemet.
    • Industrivirksomhet og oljeomlastninger i Bøkfjorden i Sør-Varanger som truer det maritime milljøet i fjorden og villaksen i Neidenvassdraget.
  • Fiskere skal ha forutsigbare vilkår for fisket slik at kyst- og fjordsamiske samfunn har trygg bosetting og næringsutvikling, også ved hjelp av Sametingets støtteordninger.
  • Kongekrabbefisket i Øst-Finnmark forbeholdes fiskere fra området. Sjølaksefisket skal bestå som en tradisjonell urfolksnæring som lokalbefolkningen har rettigheter til.
  • Sjøsamenes rettigheter til fiske og forvaltning av de marine ressurser utenfor kystnære områder og fjorder må vernes ved lov. Sametinget må gjenoppta arbeidet for anerkjennelse og vern av samiske tradisjonelle og historiske fiskerettigheter, slik Kystfiskeutvalget har foreslått.
  • Den lokale rettighetsbaserte forvaltningen av laks og laksefiske i Tanavassdraget skal være reell, slik det er fastsatt i Tanaloven. Staten må finansiere driften av Joddu – det nasjonale laksesenteret i Tana.

 

Márjá-Liissá Partapuoli og Jovna Vars Smuk. Alle foto utenom foto av Christina Henriksen: Marie Louise Somby