NSRs ærespris på landsmøtet 2026

Davvi // norsk

Seammá jagi go kemikália oktavuohta DNA fuomášuvvui, dan jagi go Stalin jámii, go Dronnet Elisabeth šattai Dronnegin, “Big Mama” Thornton šattai beakkalmassan USA:s lávlagiin Hound Dog, go Ungára časkkii Englándda 6-3 Šemblis ja Koreasoahti vel nogai – dalle riegádii sámi pionera muhtun gávpogis ábi lahka. 

// Samme året som den kjemiske strukturen for DNA ble oppdaget, det året Stalin døde, Dronning Elizabeth ble kronet, “Big Mama” Thornton slo gjennom med låta Hound Dog i USA, Ungarn slo England 6-3 på Wembley og Koreakrigen tok slutt, da ble det født en samisk pionér i en by nært havet.

Dalle jo 17 (čiežanuppelot jahkkásažžan) álggii bálkkášumivuoiti beroštit stáhta dáruiduhttinpolitihka váikkuhusain, ja lea čállán sierrabarggu fáttá birra gymnasas. Maŋŋelaš vissa gávnnai Stuorradiggi su čállosa, go bargu jotkkii eará hámis. 

// Allerede som 17-åring ble prisvinneren opptatt av konsekvensene av statens  fornorskningspolitikk overfor samer, og skal ha skrevet særoppgave om temaet på gymnaset. Senere fant visst Stortinget denne oppgaven, for arbeidet fortsatte i et annet format.

Gudnibálkkášumi vuostáiváldi lea guhkes eallima bokte bargan Sámi Giela ja kultuvrra, dokumenterema, ođđa dieđuid gávdnama, sámi vuoigatvuođaid, sámi historjjá, kulturárbbi, oskku ja máilbmeáddejumi ovdii. Ja son lea iežas dutkama bokte erenoamážit áŋgiruššan julevsámi ja bihttámsámi guovlluid ovdii. 

// Prisvinneren har gjennom et langt liv jobbet for samisk språk og kultur, bidratt til dokumentasjon av, og ny kunnskap om, samiske rettigheter, samisk historie, kulturarv, tro og virkelighetsforståelse, og har i forskningen sin særlig gjort en innsats for lulesamiske og pitesamiske områder.

Olmmošvuoigatvuođa-  ja vuoiggalašvuođabarggut leat leavvan viidábut go dušše Sámis, go son gii bálkkašumi oažžu lea máŋgalogi jagi leamaš aktiiva Tibeta ovdii, ja sus lea persovnnalaš oktavuohta Dalai Lamain.

// Arbeidet for menneskerettigheter og rettferdighet strekker seg også utover Sápmi, for prisvinneren har i årtier vært aktiv i solidaritetsarbeid for Tibet og har en personlig relasjon til Dalai Lama.

Dán olbmos leamaš guhkes áigodat NSR:s, gos leamaš mielde álggaheamen sámisearvvi ja lea bálvalan searvvi váldočállin. Ja sus lei guovddáš rolla go vuosttaš Sámediggi vuođđuduvvui 1989:s. 

// Vedkommende har et langt liv i NSR, der hen har vært med på å starte sámiid searvi og tjent organisasjonen som hovedsekretær, og hadde en nøkkelrolle da det aller første Sametinget ble åpnet i 1989.

Mii earát ain de deaividat suinna, muhtumat dávjjit go earát, fágaseminaráin, festiválain ja duodjeeahkediin sámesearvvis. Dán vahkkoloahpa mis lea gudni beassat gullat bálkkášumii vuoitis sihke smiehttamušaid ja oaiviliid iežamet digaštallamiin. 

// Vi andre treffer prisvinneren ofte, noen oftere enn andre, på fagseminarer, på festivaler og på duodjekvelder med sameforeninga. I helga har vi fått æren av å lytte til prisvinnerens refleksjoner og synspunkter i diskusjoner på vårt landsmøte.

Midjiide lea stuorra gudni beassat geiget NSR gudnibálkkášumii:

// Det er en stor glede å kunne gi NSRs ærespris til:

Marit Myrvoll