NSR Nuorat sin tale til landsmøtet 2026

Jeg heter Elle Nystad. Jeg er fra Karasjok og er NSR Nuorat leder. Det er første gang vi i NSR Nuorat er på landsmøte med 5 delegater med stemmerett, og vi vil takke at landsmøtet godtok det.

Kategori
NSR Nuora
Forfatter
NSR
Dato
22.09.2026
NSR Nuora

NSR Nuorat sin tale til landsmøtet 2026

Govven: NSR / Sveinung Eide Hansen

Loga sámegilli

Kjære NSR landsmøte,

Jeg heter Elle Nystad. Jeg er fra Karasjok og er NSR Nuorat leder. 

Det er første gang vi i NSR Nuorat er på landsmøte med 5 delegater med stemmerett, og vi vil takke at landsmøtet godtok det. Jeg synes det er viktig at ungdom er på plass der hvor beslutningene tas. Beslutningene som tas her på NSR landsmøte berører jo også ungdom, og det at vi nå får ha egne delegater beviser at vi tilhører dette fellesskapet. 

Jeg husker første gang jeg deltok på NSR sitt landsmøte, da ble jeg kjent med mange samiske ungdom, som jeg ellers ikke hadde blitt kjent med. Og i dag er disse ungdommene mine nærmeste arbeidskollegaer. 

Siden mitt første landsmøte har jeg hatt lyst til å jobbe for samiske ungdommers sak. 

Samisk ungdom er min største inspirasjon. 

Samisk ungdom har gjennom tider og generasjoner vært de som har stått i front. 

Veldig mange som sitter i det her rommet nå, begynte i NSR Nuorat. Og i dag sitter de i Sápmis øverste posisjoner. 

Noen i det her rommet var med å etablere NSR Nuorat det samme året som Sametinget på norsk side av Sápmi ble åpnet. 

Veldig mange i det her rommet har vært med å demonstrere for samiske rettigheter.

Jeg er veldig stolt over det, at ungdom har alltid hatt motet og gjort det som må gjøres, og jeg håper ungdom fortsetter med det. 

Jeg må påminne NSR Nuorat at ikke tvil på dine egenskaper og sámevuohta. 

Husk at det er en grunn for at akkurat du sitter i den posisjonen, vervet eller i det styret. Din stemme skal bli hørt og tatt på alvor. 

Derfor vil jeg løfte hvor viktig det er med møteplasser for ungdom. Vi har nettopp hatt ungdomssamling i Neiden, og vårt første egne NSR Nuorat landsmøte. Vi har også deltatt på Gávnnadeapmi i Ohcejohka, som Samerådet arrangerte med medlemsorganisasjonene sine. 

Arrangementer som samler ungdom, er mer enn arrangementet. Der blir vi kjent med hverandre. Og kanskje det viktigste: der føler man ikke alene om saker som er tunge å bære på. 

Det som er fint med å være tilstede i slike rom, er at det er plass til å snakke samisk og ta vare på språket. I slike rom er det plass til å uttrykke hva som er viktig for oss og at slike ting blir løst på våres egne premisser. 

Med ungdomssamlinger så får vi føle på fellesskap. 

Og der finner vi ut sammen hva vi vil oppnå. 

I sommer var vi i Ohcejohka på Gávnnadeapmi 3 og jobbet med en samlet ungdomsdeklarasjon i Sápmi. Der uttrykte vi hvor viktig det er med samarbeid i hele Sápmi, slik at vi sammen kan bygge en samlet rettgrunnlag og samisk læreplan. 

Vi har selvfølgelig store ønsker. Men dette er saker som er viktig for ungdom i Sápmi. Disse sakene setter grunnsteinen i hvordan vi skal lære og bruke språk, hvordan vi skal leve det samiske livet i Sápmi, uavhengig av de statlige landegrensene. 

Vårt ønske er at samer skal ha rettighet over land og vann slik at vi har en framtid for å leve det livet vi har rett til. 

Ungdommer er framtiden, men også nåtiden. 

Vi er takknemlige for at vi blir inkludert og får være med. 

Vi har fast plass i landsstyret. 

Ungdom sitter i sameforeningers styrer. 

Vi har unge sametingsrepresentanter. 

Ungdom har vært en del av nominasjonsprosessen til sametingsvalget. 

Og i dag står vi her med 5 delegater, med de samme demokratiske rettighetene som alle andre delegater. 

Det her er et viktig steg fremover. 

Vi håper at det her ikke er et punktum på en utvikling, men bare en start hvor ungdom blir inkludert i NSR. 

Når ungdom får plass, så er ikke ungdomsstemmen sikret på papiret. Men vi innfører viktige erfaringer, meninger og tanker. 

På den her måten så bygger vi et samisk samfunn som er stødig og sterk. 

Vil avslutte med å takke landsmøtet. 

Takk for at vi får være med. 

Med på å forme politikken. 

Med på å ta ansvar. 

Med på å bygge Sápmi til samiske barn, hvor samiske verdier, tradisjoner, rettigheter og det samiske livet blomstrer på våre egne premisser og ønsker. 

Vi gleder oss til å være med på arbeidet!  Giitu.