Symaskiner, skravling og latter blandes i rommet. Her er stoff, bånd og garn i en salig blanding. Folkene i rommet er også en god blanding. Samer i alle aldre. Noen syr for første gang. Andre syr gákti/kofte nummer femti. Felles har de at de har tatt med seg symaskiner til Duodji-LAN som Romssa Sámi Searvi arrangerer.
Skrevet av: Sandra Márjá West og Amalie Hansen Kristiansen Raste, sametingsrepresentanter for NSR
Fornorskningspolitikken har ført til at mange samer har mistet tilgang til kunnskap om duodji, samisk håndverk. Å ta duodji tilbake er å reparere disse skadene, det er å gjenreise samisk kultur. Å lære seg duodji er å ta del i kollektiv samisk kunnskap. Når du syr en gákti, så syr du deg inn i dine forfedres fortellinger. Når du deler kunnskap med andre, så skaper du en fremtid for duodji.
Den sjøsamiske kunstneren Márjá Karlsen har sagt at duodji er hennes viktigste verktøy og gjennom duodji kan hun fysisk holde i det som har blitt tatt fra henne. Det er et gripende bilde av at duodji er reparasjon og forsoning i praksis. I forbindelse med Sametingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i 2023 kom det mange høringssvar som nettopp understreket dette.
Stuornjárgga Sámiid Duodjie skriver at for mange er det å lære seg duodji og ta tilbake gákti, eller andre samiske klesplagg, et første steg i å ta tilbake sin samiske identitet, og at mange trenger hjelp og veiledning til dette. Duodjeinstituhtta understreket at duodji uttrykker både identitet, men også en samisk måte å ta til seg lærdom, som lærer deg å betrakte din omverden og din egen posisjon i verden.
Flere av høringssvarene understreker hvor viktig det er med støtte til duodjikurs, duodjiveiledere og økonomisk støtte til unge duojárat. Tidligere skjedde overleveringen av kunnskap i familier og lokalsamfunn, men for mange er denne muligheten borte, fordi praksisen ble usynliggjort og fortiet.
Mye positivt har skjedd med samisk synlighet. For 20 år siden var det ikke veldig vanlig å se samiske ullsjal, ulloliidni, i Tromsø. Nå er både samiske sjal, smykker og vesker en normalisert del av bybildet. Det er et slående bevis på at flere tør å ta plass. At det som en gang ble forsøkt gjemt bort, nå bæres med stolthet.
Men reparasjon skjer ikke av seg selv. Det krever at duodji får levekår i skolen, i høyere utdanning og i hverdagen. Det krever at kunnskap verdsettes. Gjennom kurs, duodjikvelder og duodjihelger kan samer finne kunnskap, fellesskap og trygghet.
Akkurat denne helga med Duodji-LAN i Tromsø går praten på flere språk. På nabobordet prates det samisk. Til de stopper opp for å finne ut av et bestemt samisk ord. Også fortsetter praten. Om duodji, om film og om slekt herfra og derfra, mens stingene sys i skinnet. Det skal bli en veske, et belte, et silkesjal. Etter våre forfedres mønstre. Til vårens konfirmasjon, til påskas festivalbesøk.
Å flette er å huske. Å lære er å lege. Sting for sting repareres det som ble forsøkt revet bort.