30 år med virkeområde for Samelovens språkregler – flere kommuner må med

Det kan ikke lengre være slik at motstanden enkeltpersoner og grupper har til det samiske, skal hindre rettighetene til den samiske befolkningen. Det er derfor en oppfordring til oss alle at vi backer opp om arbeidet med å få inn flere kommuner og dermed flere samer, inn i virkeområdet for samelovens språkregler. Les hele innlegget her.

Kategori
Ivgu sámesearvi
Forfatter
NSR
Dato
06.12.2022
Ivgu sámesearvi

30 år med virkeområde for Samelovens språkregler – flere kommuner må med

Skrevet av: Henrik Olsen, innlegg holdt på Sametingets plenum 06.12.22

30 år med virkeområde for Samelovens språkregler – flere kommuner må med

I år feirer vi 30 år med virkeområde for samelovens språkregler. 1. januar 1992 trådde virkeområdet i kraft i fem kommuner i Finnmark og en kommune i Troms.

I Gáivuotna ble dette i markert med et jubileumsseminar under Giallavahkku, der erfaringer og perspektiver på 30 år med språkarbeid var tema. Det er ingen tvil om at det har hatt stor betydning for det samiske språkarbeidet, at kommunepolitikerne i Gáivuotna i 1991 var rakrygget og framsynt nok til å få kommunen inn i forvaltningsområdet. Visst er det mange av oss som hadde ønsket og håpet at vi skulle kommet lengere med revitaliseringen av samisk språk i Gáivuotna, men samtidig er vi klar over at språkarbeidet hadde kommet mye kortere uten Samelovens språkregler.

Det kan ikke lengre være slik at motstanden enkeltpersoner og grupper har til det samiske, skal hindre rettighetene til den samiske befolkningen.

De seks kommunene som ble innlemmet i 1992, står alle støtte i det samiske. De har vist vei, og med årene er det kommet flere kommuner til. Området teller no 13 kommuner og 3 fylkeskommuner. Særlig er det kommuner i det sørsamsike området som har søkt seg inn og blitt opptatt i virkeområdet de siste årene. Det er enormt positivt, da innlemmelse i virkeområdet er et viktige handling for å ta vare på de samiske språkene og mye av de statlige midlene til språk kanaliseres til kommunene som er med i virkeområdet.

Det er ikke overraskende at sørsamiske kommuner søker seg inn i forvaltningsområdet for samiske språklov. Det som er mer overraskende er at ikke flere kommuner i Troms og Finnmark søker seg inn. På de 30 år som har gått siden opprettelsen, er det ingen nye kommuner i Nord-Troms og Finnmark som har søkt opptak. Dette er i området hvor vi har den største samiske befolkningen. Det er ingen tvil om at det er et stort antall samer som derfor går glipp av de rettighetene og resursen som følger med å være del av virkeområdet. Dette er en utfordring for Sametinget, men først og fremst er det en utfordring for kommunen. Det kan ikke lengre være slik at motstanden enkeltpersoner og grupper har til det samiske, skal hindre rettighetene til den samiske befolkningen. Det er derfor en oppfordring til oss alle at vi backer opp om arbeidet med å få inn flere kommuner og dermed flere samer, inn i virkeområdet for samelovens språkregler.