Sannhet og forsoning

De fleste samer har historier om hvordan assimileringspolitikken har påvirket deres liv. Disse historiene er det som skal høres når vi endelig får en sannhets- og forsoningskommisjon. Konsekvensene av fornorskningen finnes over alt, og selv om de er spesielt tydelige i områder der språket er borte, så var assimileringspolitikken noe hele folket gjennomgikk.

Henrik Olsen er fra Kåfjord i Nord-Troms. Fra egen erfaring, etter årevis med arbeid for samisk språk og kultur i hjemkommunen, vet Henrik Olsen at det er mulig å ta tilbake det samiske, men at det krever kunnskap og velvilje.

– Det er mye som ikke er fortalt om hvordan fornorskningen forgikk og fremdeles påvirker både oss og kvenene. For at vi skal kunne løfte hele Sápmi, må majoritetssamfunnet forstå og anerkjenne assimileringspolitikken. Da trenger vi å undersøke hva som faktisk skjedde i de over 100 årene den statsstyrte assimileringen foregikk, og hvordan denne lever videre i nye former i dag. Det handler tross alt om vår felles historie, sier Henrik Olsen.

Olsen, som selv er en av de som er blitt fratatt språket på grunn av fornorskningen, fikk ansvar for fornorskningsspørsmål som sametingsråd i 2016 og rullet i gang ballen som nå har endt opp med et vedtak i Stortinget om at vi får en sannhetskommisjon. Når han nå stiller til gjenvalg i Gáisi valgkrets er det blant annet fordi han ønsker å følge opp kommisjonens arbeid.

– Nå først er det viktig at kommisjonens mandat blir vidt nok, og at Sametinget får tydelig innvirkning på arbeidet. Vi må passe på at hele det samiske samfunnet blir hørt. Alt fra historien til sjøsamene i de små bygdene rundt om i Sápmi, til historier fra østsamene som plutselig ble skilt av tre statsgrenser, må fortelles. For at dette skal skje må Sametinget være med fra starten av, sier Henrik Olsen om omfanget av kommisjonens arbeid.

Viktig for samisk for ungdom

Også NSRs ungdomsutvalg (NSR-U) har engasjert seg aktivt for å få opprettet en sannhets- og forsoningskommisjon. Ánna-Katri Helander i NSR-U er opptatt av at vi må se også hverdagsrasisme i 2017 i lys av fornorskningen. NSR-U slo rett og slett fast at fornorskningen enda foregår når de uttalte seg i en høring på Stortinget.

– Vårt håp er at en kommisjon skal gjøre fremtiden lysere for unge samer. Men da må kommisjonen bli en prosess som hele storsamfunnet tar del i. I ettertid må kunnskapen som kommer frem gjennom kommisjonen få større plass i læreplaner og skolen generelt, sier Helander.

– Vi må sørge for at dagens ungdom og de som kommer etter lærer mer om vår historie. Vi som er unge trenger å kjenne vår egen historie, slik at vi kan være trygge på vår identitet. I tillegg må kommisjonen føre til at andre lærer mer om oss. Det handler om at vår felles historie blir kjent. Når den er det kan vi gå videre sammen, avslutter ungdomspolitikeren.