Sápmi og Norge trenger en modig distriktspolitikk

Av Silje Karine Muotka, sametingspresidentkandidat for Norske Samers Riksforbund

Levende samiske bygder på kyst og innland er en av grunnsteinene for den samiske framtida, og vi trenger at det bor folk i Sápmi! Vi bekymres av fraflyttingen fra distriktene som ble bekreftet i SSB sin befolkningsstatistikk som ble publisert tirsdag. Derfor lanserer vi i Norske Samers Riksforbund (NSR) nå vår samiske tilflyttingsplan.

Planen er godt underbygget av en rekke ekspertrapporter og analyser, som distriktsutvalgets rapport, og kan oppfylles gjennom et bredt samarbeid mellom mange aktører. Å sikre tilflytting til samiske områder kan bare gjennom at svært mange aktører drar i samme retning. NSR vil forplikte Sametinget til å ta en lederrolle i dette samarbeidet!

Det er mulig å snu sentraliseringa, og sikre bosetting over hele Sápmi.

Distriktsutvalgets rapport som kom før jul i fjor viser de sterke sentraliseringskreftene som har virket i Norge i årtier: unge folk flytter fra bygder til store byer, mens gjennomsnittsalderen på bygda stiger. Utvalget viser også det vi i NSR lenge har ment: Det er mulig å snu sentraliseringa, og sikre bosetting over hele Sápmi. Men dette krever reelle politiske tiltak og en aktiv og modig distriktspolitikk.

Økonomiske gulrøtter som nedbetaling av studielån, lavere skatt og ingen arbeidsgiveravgift, som vi finner i dagens tiltakssone må videreføres. Men vi må også tørre å skape strukturelle endringer som gjør det enkelt å bo, jobbe, skape og ikke minst trives i distriktene.

Vi må også tørre å skape strukturelle endringer som gjør det enkelt å bo, jobbe, skape og ikke minst trives i distriktene.

I koronaåret 2020 har mange sett hvordan pulten på kontoret ikke lenger er en forutsetning for å kunne jobbe et sted. Digitale kommunikasjonsløsninger har vist oss at vi kan være dataprogrammerere, designere, helsebyråkrater eller gründere fra kjøkkenbord og kontorer over hele landet – også på bygda!

Digitalisering fører også med seg andre løsninger som kan gjøre det lettere å leve og trives på bygda. Digitale samiske legetilbud med lav terskel kan være et slikt tiltak. Flere desentraliserte og digitale studieprogrammer et annet. Vi vil gjøre det enklere å kombinere utdanning med familieliv, og helt nødvendig for å sikre rekruttering og kompetanseheving i distriktene.

Samtidig som verden blir mer digital, har Telenor besluttet å legge ned sitt kobbernett i løpet av de neste årene. Det betyr i praksis slutten på bredbånd over det gamle telenettet, som har vært det viktigste bredbåndstilbudet for mange. For at distriktene skal ha de samme mulighetene til utvikling både av arbeidsplasser og helsetjenester, så kreves det en storstilt utbedring av bredbåndsnett, telefondekning og 5G-tilgang.

Verdiene skal forbli langs kysten!

Vi trenger både digital og fysisk infrastruktur. Veiene og kaianlegget må være gode nok til at fisk kommer seg ut til markedet, og at folk kommer seg på jobb. Bussene må gå, og de må korrespondere med fergene. Nedlegging av fergeruter og redusering av kollektivtrafikktilbud er det samme som en styrt avfolkning mange steder. Eksisterende havner, flyplasser og veier må rustes opp for å være ryggraden i et levende distrikt.

Fiskeripolitikken har de siste årene sluset folk, fisk og verdier fra kystsamfunnene og inn mot de store byene. På Sametinget har NSR motarbeidet denne trenden med å jobbe for kystfiskekvoter, og å gi tilskudd til unge som vil etablere seg i fiskeriene. Vi vil ha flere torskekvoter til kystbefolkninga. Verdiene skal forbli langs kysten!

Gunstige lån for bygging, restaurering og ombygging av gamle hus kan bety ekstremt mye for unge som vil etablere seg.

De økonomiske forskjellene i Norge er økende, også forskjellene mellom by og land. Å bygge hus er ofte like dyrt på bygda som i byen – men unge huseiere i distriktet risikerer gjeldsfeller hvor de taper verdier fra de setter nøkkelen i døra. Vi har foreslått å bygge opp Husbanken igjen som et distriktspolitisk virkemiddel. Gunstige lån for bygging, restaurering og ombygging av gamle hus kan bety ekstremt mye for unge som vil etablere seg.

Vi må jobbe for en politikk som gir folk muligheten til å bygge sine hjem, oppdra sine barn og realisere sine drømmer i levende samiske lokalsamfunn over hele Sápmi.

Det er på høy tid å skru opp barnetrygden i områder med høy barnefattigdom. Vi mener også at tiltak som trekkes frem i distriktutvalgets rapport som gratis barnehage og gratis kulturskole for barn vil være med på både å bekjempe økonomisk ulikhet, utenforskap, samt skape bolyst i distriktet for unge i etableringsfasen.

Sápmi og Norge trenger en modig distriktspolitikk som skaper bolyst og livsglede, og motvirker sosiale forskjeller. Vi må jobbe for en politikk som gir folk muligheten til å bygge sine hjem, oppdra sine barn og realisere sine drømmer i levende samiske lokalsamfunn over hele Sápmi. Sånn kan samisk tilflytting sikres for fremtiden!