Valgprogram 2025-2029

1 DET SAMISKE DEMOKRATIET

Sametinget på norsk side av Sápmi er samenes folkevalgte parlament for samene i Norge. Sametinget skal ha en fri og selvstendig rolle i forhold til norske styrende organer. Sametinget skal representere samene i, og utøve selvbestemmelse i alle saker som angår samer.

Sametinget skal virke for alle samer, uansett hvilken bakgrunn de har. Sametinget skal utvikle og iverksette politikk. Sametinget og statlige myndigheter skal se til at samers rettigheter blir utøvd i praksis, i nært samarbeid med det samiske samfunnet.

På sikt er målet at ett felles sameting skal representere samene som ett folk, uavhengig av statsgrenser.

NSR vil arbeide for:

at Sametinget utøver selvbestemmelse i alle saker som angår samer.
å styrke Sametingets myndighet, rolle og kapasitet som et urfolksparlament på alle samfunnsområder som berører det samiske folk.
å sikre bred representasjon og mangfold fra hele Sápmi.
flere og bedre samarbeidsavtaler med kommuner og fylkeskommuner.
at Norge følger Grunnloven § 108 og folkeretten.
å følge opp lovfestingen av konsultasjonsordningen ved å styrke og å utvikle den.
reelle budsjettforhandlinger mellom Sametinget og Regjeringen.
styrke innskrivingen til sametingets valgmanntall.
å styrke Sametingets ungdomspolitiske utvalg, eldreråd og råd for de med normbrytende funksjonsvariasjoner.
at fritt og forhåndsinformert samtykke (FPIC) implementeres i norsk lovverk.
øke tilstedeværelsen på Stortinget for å følge politiske prosesser og formidle samiske perspektiver i forbindelse med arbeidet som foregår der.

2 OKTASAŠ SÁPMI – ET FELLES SÁPMI

Vi samer er ett folk i fire land med felles historie, kultur, språk og tradisjoner. Vi har felles samfunnsliv, næringer og fremtidsvisjoner. Grensene mellom landene skal ikke hindre vårt fellesskap. Våre språk, slektskap, landskap og næringer eksisterte lenge før statsgrensene ble opprettet. Kontakt og samarbeid mellom samiske folkevalgte organ, organisasjoner, næringer og naturlig tilhørende politikkområder er viktig. NSR er medlem av Samerådet, som har medlemsorganisasjoner fra alle sider av statsgrensene. NSR har gjennom representasjonen i Sametinget på norsk side vært en pådriver for utvikling av det samiske parlamentariske samarbeidet. NSR jobber på alle felt for felles løsninger uavhengig av statsgrensene.

NSR vil arbeide for:

økt samarbeid mellom samer på tvers av statsgrensene.
Sametingets forslag til Nordisk samekonvensjon må godkjennes av de nordiske statene.
utvikling av Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) og få på plass sekretariat.
felles regler for innskriving i valgmanntall i Sápmi.
felles dato for sametingsvalg i Sápmi.
utvikling av flere felles samiske institusjoner på tvers av landegrensene.

3 SPRÅK

Samiske språk er blant de viktigste bærebjelkene i det samiske samfunnet. Språkene bærer i seg vår samiske kultur, historie, kunnskap og verdier.

Fornorskningspolitikken førte til at tusenvis av samer har vokst opp uten samiske språk. Vi vil at alle samer må få mulighet til å lære seg samisk. Og alle som kan samisk, både litt og mye, er bærere av vår samiske kultur og bør motiveres og oppmuntres til bruk av samisk.

Alle samer skal ha tilgang på språkarenaer, samiske tjenestetilbud og muligheter for å bruke eget språk. Alle samer skal også sikres rett til opplæring i og på samisk.

Samisk og norsk er likeverdige språk i Norge. Samiske språk skal være synlige i våre samfunn, dette inkluderer hele det samiske språkmangfoldet. Muligheten til å lære og bruke flere samiske språk må styrkes.

NSR vil arbeide for:

at samiske språk har en naturlig tilstedeværelse i alle offentlige rom.
at alle som vil får lære seg samiske språk.
etablering av flere samiske språksentre, samt styrking av de eksisterende språksentrene.
et samisk flerspråklig samfunn som også inkluderer pite-, ume, og skoltesamisk.
at alle samiske språk omfattes av minoritetsspråkpakten.
å etablere et samisk språkombud som skal sikre at samer får sine språkrettigheter oppfylt.
at flere kommuner blir en del av det samiske språkforvaltningsområdet.
at man kan lære seg samisk i arbeidstiden.
at samisk språkkompetanse ses på som en nøkkelkvalifikasjon ved ansettelser til relevante stillinger, og gir lønnsmessig uttelling.
god samisk førstespråksopplæring.
språktiltak for eldre.
samiskspråklige fritidsordninger for barn og ungdom.
å tilrettelegge for forskning på samiske språk og bruken av dem.
å sikre støtte og utvikling til Sámi Giellagáldu som et frittstående organ for språksamarbeid.
støtteordninger for utgifter til tolking og oversetting fra og til samiske språk.
økt nedskrivning av studielån for samiskspråklige fagpersoner som tar arbeid innen opplærings- og helsefeltet.
samisk skilting av offentlige bygg, steds- og veinavn, også på ume-, pite- og skoltesamisk der det er naturlig.
dokumentasjon av samiske stedsnavn.
felles karttjeneste med samiske stedsnavn og at Kartverkets karttjenester finnes på samiske språk.
å øke kapasiteten til samisk stedsnavntjeneste, og etablere et stedsnavnsarkiv.
at samiske språk sikres tilgang på gode språkteknologiske verktøy, inkludert forskning og utviklingsarbeid.
styrke samiske KI-miljøer (kunstig intelligens) og at de store teknologiselskapene legger til rette for bruk av samiske språk på sine produkter.

4 OPPVEKST, OPPLÆRING, UTDANNING OG FORSKNING

Det samiske barnet i fokus

Barnehagene og skolene skal ta utgangspunkt i behovene til samiske barn og unge. Samiske tradisjoner, språk, kultur og grunnleggende verdier må gjenspeiles gjennom hele opplærings- og utdanningssystemet. Det er statens ansvar at samiske barns rettigheter til opplæring oppfylles.

Den samiske skolen skal ha høy kvalitet der samiske barn og unge skal sikres opplæring etter sterke språkmodeller og gjennom best mulig tilpasset samisk opplæringstilbud. Tilgangen på opplæringsmidlene skal være like tilgjengelig for samiske barn og unge som for alle andre. Alle samiske barn og unge skal ha individuell rett til opplæringstilbud i og på samisk, uavhengig av bosted. Samiske elever med særskilte behov må sikres et tilpasset opplæringstilbud og spesialpedagogisk tilbud basert på samiske verdier. Skolefritidsordningen er en integrert del av opplæringstilbudet, som skal ha et samisk innhold for samiske barn.

Fornorskningspolitikken har ført til at majoritetssamfunnet ikke har fått tilstrekkelig kunnskap om samisk kultur og historie. Mangel på kunnskap kan føre til uvitenhet, fordommer og rasisme. Alle elever i Norge bør ha kunnskap om samer, samisk språk og samfunn som en del av sin opplæring. Denne kunnskapen må også være del av barnehagelærer- og lærerutdanningene, samt andre profesjonsutdanninger.

Samarbeid over statsgrensene er et viktig prinsipp i utviklingen av den samiske skolen.

Voksenopplæring, høyere utdanning og kunnskapsutvikling

Vi samer har en grunnleggende rett til, og et selvstendig ansvar for å utvikle kunnskap om oss selv og våre omgivelser. Gjennom læring kan vi styrke mangfoldet og bevare vår kulturarv.

Mange samer har mistet tilgangen til sitt språk, kunnskap og kultur på grunn av fornorskningen. Derfor er det viktig å legge til rette for god og inkluderende voksenopplæring.

Forskning på samer og samiske levninger skal ikke skje uten samtykke fra samer selv.

Samefolket skal ha innflytelse over institusjoner og programmer for kunnskapsutvikling og

utdanning. Sametinget skal gi premissene for styringen av samisk høyere utdanning. Samarbeid på tvers av statsgrensene styrker samiskspråklige kompetansemiljø.

Generelt

NSR vil arbeide for:

en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring i samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
et nordisk initiativ for å styrke det grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon og språkrevitalisering.
utvikling av felles læreplan og felles læremidler for samiskfaget i grunn- og videregående opplæring på tvers av statsgrensene.
å utvikle egen samisk barne- og ungdomsarbeiderutdanning.
rekruttering av flere samiskspråklige fagfolk til barnehage og skole.
lønnstillegg til lærere med samisk språkkompetanse.
økt bruk av språkbærere og realkompetanse i samiskopplæring på alle nivåer.
en satsing på samisk læremiddelproduksjon og pedagogiske hjelpemidler.
obligatorisk inkludering av samiske språk i utviklingen av nasjonale digitale læremidler.
bruk av urfolkskunnskap i barnehage og skole.
mer samisk mat i barnehagene og skolene.
at alle barnehage- og lærerstudenter har samiske emner i utdanningen.
å støtte utvikling av folkehøgskoler og fagskoler med samisk innhold.
at det tilbys spesialpedagogiske tjenester med kompetanse i samisk språk og kultur, tilpasset samiske barns behov.
at det opprettes flere samiske oppvekstsenter i storbyene for å styrke samiske barns språkopplæring, kulturutvikling og identitetsfølelse.
sikre og forbedre utdanningstilbud innen fiskeri, duodji, reindrift, naturbruk og kombinasjonsnæringer.
et valgfag i samisk urfolkskunnskap/tradisjonskunnskap.
tilgang til etterutdanningskurs for profesjonsutdanningene for å sikre kompetanse til å undervise om forskjellige seksuelle legninger og kjønnsuttrykk.

Barnehage

NSR vil arbeide for:

full samisk barnehagedekning og lovfestet rett til samiskspråklig barnehageplass.
en samisk rammeplan for barnehager.
å styrke samisk bemanningsnorm.
å definere formålene til en samisk barnehage i barnehageloven.
at barnehager følger opp prinsippet om sterke språkmodeller.

Skole

NSR vil arbeide for:

samiske barns rettigheter til opplæring i og på samisk, og at samisk språkopplæring er en naturlig del av skolehverdagen.
at samiske barn får styrket sin samiske identitet i skolen.
at Sametingets store satsing den neste perioden er samisk skrive- og leseopplæring i skolene.
at skoler følger opp prinsippet om sterke språkmodeller.
skolesamarbeid og felles samiske skoler på tvers av kommune-, fylkes- og statsgrensene.
et lærerforum for lærere fra norsk, svensk og finsk side i Sápmi.
en helhetlig gjennomgang av fjernundervisningstilbudet, med mål om nasjonal koordinering som sikrer barnas rett til samiskundervisning.
at elever som mottar fjernundervisning får rett til hospitering eller intensiv opplæring med stedlig lærer.
mer stipend til elever som har opplæring i og på samisk.

Voksenopplæring, høyere utdanning og kunnskapsutvikling

NSR vil arbeide for:

tilgjengelig voksenopplæring til samer som oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen.
at flere velger samiske utdanninger på universiteter og høgskoler.
bruke lærling-/mentorordninger i språkundervisning for voksne.
gi flere mulighet til å bli samisklærere gjennom gode, fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud.
etablere flere samiske profesjonsutdanninger.
gode og helhetlige utdanninger for sør-, lule- og nordsamisk, og nybegynnerstudier i pite-, ume- og skoltesamisk.
sikre anerkjennelse og bruk av samisk urfolkskunnskap og praktisk erfaring i utdanning og arbeidsliv.
at samiske behov ivaretas når det lages nasjonale planer for kompetanseheving.
sikre Sámi Allaskuvla utviklingsmuligheter.
gode studietilbud for høyere utdanning også i lule- og sørsamisk.
samisk urfolkskunnskap som grunnlag i forskning, sidestilt med øvrig forskning som grunnlag for forvaltning.
økt finansiering av samisk forskning.
gjennomgå status og behov innen samisk forskning og fremme samiske forskningsinteresser.
samisk styrerepresentant i alle høgskoler/universiteter som tilbyr utdanning innen samisk språk eller utdanning der samisk fagkunnskap tilbys.
et tverrfaglig rekrutteringsprosjekt for høyere utdanning.
øke de samiske kvotene til høyere utdanning.

5 AREALER, MILJØ OG KLIMA

Vi mener at det skal legges til rette for at man kan drive tradisjonell høsting og videreforedling av naturressurser. Endret arealbruk i samiske områder kan bare finne sted etter fritt og forhåndsinformert samtykke (FPIC). Myndigheter og andre parter må respektere og anerkjenne urfolks kunnskap på alle nivåer i forvaltningen.

Grønn kolonisering er et begrep som beskriver hvordan pågående og planlagte prosesser og rammeverk gjør inngrep i urfolks rettigheter, land og eksistensgrunnlag under dekke av å være et “grønt skifte” som verden trenger.

En rettferdig omstilling for urfolk kan kun skje med full anerkjennelse, respekt og implementering av urfolks rettigheter på alle nivå. FNs urfolksdeklarasjon (UNDRIP) og andre forpliktelser er minimumsstandard som må etterleves.

Vår urfolkskunnskap og våre ressurser forplikter oss til å være aktive pådrivere for å få etablert universelle urfolksstandarder hva angår etikk, miljø, eierskap og rettferdig utbyttefordeling i naturen. Selskaper som skal operere i våre områder skal følge slike regler.

Både klimakrisen og naturkrisen må sees i sammenheng, og begge truer vår eksistens. Begge krisene må løses innenfor rammene av menneskerettigheter og urfolks rettigheter. Vi mener at naturen og urfolkskunnskaper er en del av løsningen på klimakrisen og naturkrisen

Vi støtter prosjekter som ikke truer våre menneskerettigheter og livsgrunnlag.

Miljø og klima

NSR vil arbeide for

at urfolkskunnskap anerkjennes for å forebygge, begrense og tilpasse klimaendringene.
at klimatiltak gjennomføres i tråd med menneskerettigheter, urfolks rettigheter og verdier.
å hindre at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes for olje- eller gassvirksomhet.
å hindre gruvedrift på havbunnen og dumping av gruveavfall, industrielt avfall og kjemikalier i havet.
at det ikke etableres ny vindindustri i samiske områder, inkludert havvind.
at klimapolitikken har urfolksrettede tiltak som sikrer at klimatiltak styrker og ivaretar samisk kultur.
et klimafond for samiske næringer.
at Sametinget og det samiske samfunn settes i stand til å arbeide med langsiktige klimatilpasningsstrategier og beredskapsstrategier.
at urfolk får tilgang til midler for å møte klima- og naturkrisene.
endring i norsk og internasjonal olje- og gasspolitikk, med sikte på å oppfylle målet om et klimanøytralt samfunn innen 2040.

Natur- og arealforvaltning

NSR vil arbeide for

at naturgodene forvaltes med tanke på kommende generasjoner.
at samers rettigheter til land, vann og naturressurser blir anerkjent.
at det gjennomføres kartlegging av samenes rettigheter til land, vann og naturressurser.
at nye arter som kommer til Sápmi også blir en del av ressursgrunnlaget for samisk kultur og næring.
at det ikke etableres ny gruvedrift i samiske områder før mineralloven oppfyller Sametingets krav og godkjennes av Sametinget.
at forhåndstiltredelse i inngrepssaker avvikles.
å opprettholde matsikkerheten i Sápmi.
at Samerettsutvalget 2 (SRU2) følges opp.
å endre dagens lovverk, verneforskrifter og miljøforvaltningens praksis for å sikre bærekraftig samisk bruk og ivaretakelse av samisk kulturutøvelse.
å styrke innholdet i nasjonale planretningslinjer for å sikre ivaretakelse av samiske interesser og samenes rettigheter.
at urfolkskunnskap og verdier innarbeides og involveres i areal- og miljøforvaltningen.
å utvikle modeller for nye bevaringsområder der samisk urfolkskunnskap og samisk forvaltning vektlegges.
det må bli bedre samordning mellom forvaltningsorganene for beitenæringene og rovdyr.
at rovdyrpolitikken endres slik at urfolks rettigheter går foran internasjonale avtaler som Bernkonvensjonen.
styrke nødvergeretten for å kunne beskytte egne beitedyr.
opplæring av jegere til fellingslag og økt finansiering av disse fellingslagene.
at havørn og kongeørn bestandsreguleres.
kompensasjonsordninger for beitenæringene som er rettferdige og oppfyller målet om full økonomisk kompensasjon for rovdyrskade, samt kompensasjon for rovdyr som befinner seg i beiteområdet.
at dokumentasjon av rovdyrskader forenkles med ny teknologi for registrering.
en grundig utredning av rovdyrskader i samiske beiteområder.
bevare kulturlandskap ved å ha beitedyr i utmark.

6 NÆRINGER

Vårt syn på primærnæringer er forankret i begrepet birget, som betyr “å klare seg”. Birget handler om mer enn bare økonomisk inntekt, og baserer seg på kulturell-, økologisk- og økonomisk bærekraftighet. Samisk kultur er bygget på en bærekraftig bruk av naturen, med et perspektiv på kommende generasjoner. De tradisjonelle samiske næringene er viktige for opprettholdelsen av samisk kultur. Våre matsystemer er grunnlaget for vår mulighet til å leve i Sápmi, og er en viktig del av totalberedskapen.Vi vil arbeide for utvikling av samiske næringer. Primærnæringer skal sikres gode utviklingsmuligheter. Samtidig skal vi støtte nye næringer, som ikke slår beina under vårt eksisterende livsgrunnlag. Innovasjon, gründervirksomhet og utvikling av arbeidsplasser og næringsvirksomhet i Sápmi er viktig for bosetting og videreføring av samiske språk og kultur.

Overordnet

NSR vil arbeide for:

at fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC) skal ligge til grunn i saker samisk kultur og næring blir berørt.
at samiske næringsutøvere har gode rammebetingelser som sikrer inntekt og reell mulighet for styrket og utvidet næringsutvikling.
at samiske bokforlag sikres gode rammebetingelser og utviklingsmuligheter.
at samiske næringer sikres og vernes når det planlegges kraftutbygging, mineralvirksomhet og andre arealinngrep.
en sametingsmelding om samisk matsystemer.
gi ungdom mulighet til å etablere seg som selvstendige næringsutøvere
styrking av kombinasjonsnæringer.
styrking av de samiske kulturnæringsaktørene gjennom virkemidler og bransjeutvikling.
jobbe for å bygge ned grenserestriksjoner som hindrer samisk næringsutøvelse i Sápmi.
veiledning for næringer og pendlere om ulike staters regelverk.
at samiske næringsutøvere og rettighetshavere får reell mulighet til å delta i planprosesser og får relevant prosessbistand i møte med utbyggingsinteresser.
rekruttering i samiske næringer gjennom positive insentiver som for eksempel forbedrede tilskudd og oppfølging.
gode mekanismer for rådgivning og konfliktløsning innen samiske næringer.
at Sametinget får en større rolle innen næringspolitiske og forvaltningsmessige spørsmål.
forbedret forvaltning som sikrer bærekraft i tillegg til lokal og samisk innflytelse.
at Sametingets innsigelser respekteres, og det gjennomføres konsultasjoner med samiske rettighetshavere og Sametinget.
dokumentasjon av kulturell og tradisjonell bruk av områder og redskaper i samiske næringer.
informasjon om ulike samiske næringer og bruk i nasjonalparker og verneområder.
arealavgifter ved fiskeoppdrett.
strengere krav til oppdrettsnæringen om nullutslipp av miljøskadelige substanser, og insentiver for aktørene til å ta i bruk lukkede anlegg.

Meahcásteapmi/samisk utmarksbruk

NSR vil arbeide for:

at meahcásteapmi anerkjennes som en beskyttet samisk kulturutøvelse i offentlig forvaltning og lovgivning.
fastboende og andre samers rettigheter til lodden (vårjakt på ender) må anerkjennes fullt ut.
fastboendes rettigheter til å bruke land og natur på grunnlag av historisk bruk må anerkjennes fullt ut.
tilrettelegging for nødvendig motorferdsel i forbindelse med meahcásteapmi og birgejupmi (selvforsørging).
at samisk tradisjonell ressursforvaltning skal ligge til grunn for utmarksforvaltning.
en satsing på produksjon av samisk tradisjonsmat.
å fremme tradisjonell og bærekraftig bruk av naturen.
at samers rettigheter til tradisjonell snarefangst anerkjennes fullt ut.
å utvide kvoter, arter og jaktområder i revidering av forskriften om lodden i Guovdageaidnu.

Fiskeri

NSR vil arbeide for:

at Kystfiskeutvalgets innstilling realiseres og de kollektive og historiske samiske rettighetene til fiske anerkjennes i lov.
å vurdere rettslige skritt for å anerkjenne rettighetene til fiske.
tiltak for å bevare og styrke den minste flåtegruppens viktige rolle for kystsamfunnene og støtte sjøsamenes kultur og levekår.
å overføre kvoter fra trålerne til åpen gruppe og kystfiskekvoten og dermed hindre eierkonsentrasjonen hvor fisket samles på stadig færre hender.
opprusting av fiskemottak og antallet servicestasjoner i samiske områder.
at fjordlinjene respekteres og det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget om spørsmål knyttet til dispensasjoner.
at det utredes hvordan dagens fiskeri- og kvotepolitikk påvirker sjøsamisk kultur og samfunn.
sikre mulighetene for å drive sjøsamiske kombinasjonsnæringer.
styrke ordningen med rekrutteringskvoter for å sikre at ungdom får bedre muligheter for å starte opp i fiskeriene.
økte muligheter for samiske matprodusenter til å bruke tradisjonelle metoder for råvareforedling slik som for eksempel rotskjæring av fisk for tørking.

Laks

NSR vil arbeide for:

at samisk laksekultur i elv og fjord styrkes.
at kunnskap om tradisjonelt laksefiske videreføres til kommende generasjoner.
at tiltak og strategier i Sametingets laksemelding følges opp.
å opprette et råd som ivaretar samisk urfolkskunnskap inn i lakseforvaltningen.
at kulturelt samisk fiske og lokalt samisk fiske prioriteres når laksefisket kan åpnes igjen.
reell samisk lokal forvaltning av laksefisket.
uttak av predatorer i elver og elvemunninger i større grad for å sikre laksebestanden.
at pukkellaksen kan utnyttes som matressurs, og at samiske fiskere er med i utfisket.
økt kunnskap om laksens livsløp i elv og hav, og hva som påvirker laksestammen.
reell selvbestemmelse og egen grenseoverskridende forvaltning av fisket i Deanučázádat.
at all tilgjengelig kunnskap, både urfolkskunnskap og forskningsbasert kunnskap legges til grunn i forvaltningen.

Jordbruk

NSR vil arbeide for:

at samisk jordbruk anerkjennes som en viktig del av Norges matberedskap og inkluderes i nasjonale strategier for matsikkerhet.
at det etableres ordninger for oppstartstilskudd til nye gårdbrukere i samiske områder for å sikre rekruttering og tilrettelegging for unge som ønsker å satse på jordbruk.
at det legges til rette for en variert og desentralisert bruksstruktur i samiske områder, der små og mellomstore gårdsbruk får like gode vilkår som større bruk sentralt i Norge.
at tiltak for økt lønnsomhet og levekår for samiske bønder styrkes, slik at flere kan bli værende i næringen og på bygda, og at de får rettferdige inntektsmuligheter.
at samisk jordbruk blir anerkjent som en viktig del av norsk matproduksjon, med fokus på å bevare samiske bygder som levende kulturbærere.
gjeninnføring av tilskudd til samisk og arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen.
at meierier i samiske områder må opprettholdes.
god tilgang på lokale matvarer i samiske områder gjennom støtte til lokale produsenter og tiltak som fremmer kortreist mat og økt selvforsyning i samiske bygder.
at samisk jordbruk prioriteres i klimatilpasningstiltak for å møte utfordringer knyttet til klimaendringer.
å dokumentere samisk jordbrukskultur.
å løfte og styrke duodjitradisjoner i jordbruket.

Reindrift

NSR vil arbeide for:

uavhengig gransking av Fosen-saken.
revidering av reindriftsloven på samiske premisser.
forbedring av dagens reindriftsforvaltning.
at Sametinget styrker eget arbeid med arealgrunnlaget for reindrifta i plan- og arealsaker.
å utvikle gode reindriftskart på reindriftas premisser.
at reindriftas interne selvstyre styrkes i tråd med folkeretten.
at reindrifta i Trollheimen får bedre rammebetingelser og innlemmes i det tradisjonelle samiske reinbeiteområdet.
at reindrift skal sidestilles med jordbruk i spørsmål om avgiftsfritak for drivstoff og lignende.
styrke reindriftsnæringens økonomiske rammer.
likestilling i reindrifta i lov og gjennom reindriftsavtalen.
at reinmerker, som er samisk kulturarv, skal forvaltes av samer selv.

Nye samiske arbeidsplasser

NSR vil arbeide for:

gode rammevilkår og økt finansiering for utvikling av samiske institusjoner.
at Sametinget utvikler en strategi for nye samiske arbeidsplasser.
flere miljøvennlige arbeidsplasser i Sápmi.
rekruttering av og støtte til samiske gründere og etablerere som skaper samiske arbeidsplasser.
å skape møteplasser for samiske gründere.
å utvikle samisk reiselivsnæring og sikre en etisk og bærekraftig næring med autentisk samisk kultur.
en sertifiseringsordning for samiske reiselivsprodukter.
å styrke samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Sametinget.
et samisk såkornfond for kapitalkrevende næringer.
styrking av de samiske kulturnæringsaktørene gjennom virkemidler og bransjeutvikling.
enklere skattesystem for de som bor og jobber på tvers av statsgrenser i Sápmi.

Duodji

NSR vil arbeide for:

å styrke opplæring i duodji.
etablering av felles duodjihus/verksteder i samiske lokalsamfunn.
at duodji som er produsert av materiale man har hentet fra naturen blir fritatt merverdiavgift.
styrking av samarbeidet mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene.
praktisk og økonomisk støtte til småbedrifter innen duodji.
stipendordninger for nyetablerere innen duodjifaget.
ressurs- og kompetansemiljøer for duodji.
å forenkle løsningen for momsbetaling for duojáre som selger duodji utenfor staten de er bosatt i.
å styrke rekruttering til truede duodjiteknikker ved at tradisjonsutøvere kan få tilskudd til å videreføre kunnskapen til nye generasjoner.

7 KULTUR

FNs erklæring om urfolks rettigheter, art. 31 slår fast at «urfolk har rett til å bevare, ha kontroll med, verne og utvikle sin kulturarv og sin tradisjonelle kunnskap og sine kulturuttrykk. I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kommer det fram at fornorskningen har hatt store konsekvenser for samisk kultur, både for enkeltpersoner og for samfunnet. Vi mener at alle samer skal få muligheten til å ta igjen tapt kultur der de bor. Hele det samiske kulturlivet trenger et løft. Det er viktig å styrke rammene til kulturinstitusjonene for å sikre utvikling av samiske kunst- og kulturuttrykk. Samiske områder trenger egne møteplasser og festivaler. Vi trenger våre egne institusjoner for kultur- og identitetsutvikling, og for styrking av frivillighet og samhold.Både moderne og tradisjonelle samiske kunstarter er en del av vår kulturarv og språk, som samer selv skal styrke og fremme. Samiske møteplasser gir samiske kunstnere og artister arenaer til å utvikle og formidle sine uttrykk. De ulike kunstformene er svært viktige for at samfunnet kan drives fram med kritikk og debatt. Vi vil jobbe for å støtte samarbeid på tvers av statsgrensene.

Samisk idrett

Samisk idrett er med på styrke den samiske identiteten og stoltheten. Gjennom idrett kan man bevare og formidle kulturelle verdier og historie. Samisk idrett er med på å bringe folk sammen på tvers av statsgrenser og bidrar til å skape sterkere samhold i Sápmi.

Frivillighet

Det samiske samfunnet er bygd opp av frivillig engasjement som over tid har ledet til at vi blant annet har fått Sametinget. Derfor vet vi at frivilligheten har en veldig sentral rolle for den samiske samfunnsutviklingen, og kan bidra til mange viktige endringer i fremtiden. Frivilligheten i Sápmi ivaretar også kulturer og tradisjoner gjennom sine kurs, aktiviteter og andre engasjement.

Film, TV og media

Vi samer har rett til ytrings- og informasjonsfrihet, og til å utvikle egne, uavhengige medieinstitusjoner. Mediene skal gjenspeile det samiske mangfoldet og språkene. Norske medier har også et ansvar for å bidra til et helhetlig samisk medietilbud. Spesielt for barn og unge, for å støtte språkutvikling og identitet. Informasjon og nyheter skal kunne nå ut til hele Sápmi, uavhengig av statsgrensene.

Kulturinstitusjoner og kulturarenaer

NSR vil arbeide for:

at alle samer har en samisk møteplass.
å styrke grunnutdanning innen samisk kunstområde.
å sikre samiske kulturinstitusjoner gode økonomiske rammer og utviklingsmuligheter.
tilbakeføringen av samisk kulturarv til samiske museer.
å tilbakeføre samisk litteratur og samiske tekster til det samiske folket.
at samiske tekstsamlinger skal eies og forvaltes av det samiske folket og ikke av nasjonale myndigheter.
realisering av nytt museumsbygg og samisk kunstmuseum i Karasjok.
realisering av nytt lokale for Saviomusea i Kirkenes.
å støtte etableringen av et dokumentasjonssenter etter neddemmingsplanene av Máze og aksjonen mot neddemmingen av Alta/Kautokeino-vassdraget.
utvikling av institusjoner som kan bidra til å videreføre verddevuohta.
identifisering av nye modeller for finansiering av samiske kulturbygg.
styrking av eksisterende festivaler og kulturarenaer og etablering av nye.
at Samiske Hus over hele landet sikres gode økonomiske rammevilkår og muligheter for videreutvikling.
utvikling av Ä’vv Saaʼmi muʼzei i Njauddâm til en nøkkelinstitusjon for skoltesamisk duodji, kultur og språk.
utvikling av kulturtilbud i pite- og umesamiske områder.
å gjøre kulturminneforvaltninga og stedsnavntjenester til uavhengige etater.

Kunst

NSR vil arbeide for:

at samiske kunstnere får bedre vilkår.
å utrede og videreutvikle et felles samisk kulturfond på tvers av statsgrensene.
distribusjon og eksport av samisk kunst både i Sápmi og for et internasjonalt publikum.
flere arbeidsstipend for samiske kunstnere.
å øke tilgjengeligheten av samisk litteratur.
å styrke produksjonen, oversettelsen og formidlingen av samisk litteratur, samt støtte internasjonalisering for å gjøre samisk litteratur mer tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.
støtte til produksjon av scenetekst og teaterforestillinger i det frie feltet.
etablering av samisk kulturell skolesekk og – spaserstokk for hele landet.

Vuelie/luohti/vuolle/joik/leu’dd

NSR vil arbeide for:

at samer i alle aldre kan ta i bruk hverdagsjoiken.
et institusjonelt hjem for vuelie/luohti/vuolle/leu’dd.
digitalisering og tilgjengeliggjøring av eksisterende joikearkiver.
dokumentasjon av kunnskap om og utvikling av vuelie/luohti/vuolle/leu’dd.
etablering av mentorordning, lærlingordning og lærlingstipend innen vuelie/luohti/vuolle/leu’dd.
tilgjengeliggjøring av luohti/vuolle/vuelie/leu’dd gjennom distribusjon og utgivelse.
joik som eget valgfag på ungdomsskolen og programfag videregående skole.
videreføre mangfoldet i joiketradisjonene.
økt fokus på vuelie/luohti/vuolle/joik/leu’dd i musikkfaget.

Idrett

NSR vil arbeide for:

tilrettelegging for at samer i alle aldre på tvers av landegrenser kan delta og drive samisk idrett.
gode utviklingsmuligheter for de samiske idrettsgrenene.
etablering av idrettsanlegg i samiske områder.
revitalisering av tradisjonelle samiske idretter.
økt finansiering til samiske idrettsturneringer.
å støtte ulike scooter og motorcross-arrangementer.
å støtte samiske e-sportmiljøer.
å støtte fritidstilbud for barn og unge i samiske samfunn.
at frivilligheten har gode vilkår.

Film, TV og samisk media

NSR vil arbeide for:

et godt medietilbud for samer i alle aldre på alle samiske språk på tvers av landegrensene.
økt pressestøtte til samisk media.
felles samiske plattformer for nyheter og debatt.
rekruttering av samiskspråklige journalister.
tilskuddsordninger rettet mot medieprosjekter for samiske barn og unge.
ordninger for teksting av TV-programmer og filmer til samiske språk.
at medieinnhold som lanseres i Norge, også skal tekstes til samiske språk.
å dubbe flere filmer og serier for barn, og at flere kinofilmer i Norge skal lanseres dubbet på samisk.
økt støtte til produksjon av samiskspråklige filmer.
å øke andelen av samisk musikk, joik og øvrig urfolksmusikk i samisk rikskringkastende media.
styrke verdikjeden for samisk film.

Livssyn og åndelige verdier

NSR vil arbeide for:

respekt for landets, vannets og havets åndelige betydning.
respekt, aksept og toleranse for trosfrihet og ulike samiske livssyn og åndelige verdier.
likestilling i samiske livssynsinstitusjoner og livssynsmiljøer.
at livssynsorientert litteratur utgis for samer og på samisk.
etablering av livssyns- og verdiorientert ungdomsarbeid på tvers av statsgrensene.
utvikling av teologi og filosofi i samisk perspektiv og bruk av samiske språk i livssynsmiljøer.
styrking av bruken av samiske språk i trossamfunn.
styrking av samiske salmetradisjoner.
styrke dokumenteringen av samisk livssyn og filosofi.

8 KULTURMINNEVERN

Vi er nært knyttet til vår forhistorie. Våre formødre og forfedre har en spesiell plass i våre hjerter.Vi går i de samme sporene, vi bor i de samme områdene, og lever av den samme naturen. På samme måte som vi ønsker at våre etterkommere skal få muligheten til.

Selv om våre spor er lite synlige for andres øyne, er det allikevel mange spor etter våre forfedres tilstedeværelse. De er ofte også avgjørende for å kunne beholde våre leve-, og bruksområder. Disse sporene finnes også i deler av landet som det ikke har vært vanlig for andre å tenke på som steder med samisk tilstedeværelse.

Fornorskningen og nasjonalismens narrativ har satt sine spor i forskning, forvaltning og andre samfunnsstrukturer. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser hvordan andre enn samene selv har fått definere oss og vår historie. Utdaterte forestillinger om oss lever både i forskning og samfunnet forøvrig.

En forutsetning for å kunne fortolke den samiske forhistorien er å kunne se det samiske perspektivet. Dette innebærer å lese landskapet på samiske premisser og å erkjenne at begrepet kulturminne er et norsk uttrykk som ikke fullt ut reflekterer den samiske forståelsen av egne spor i landskapet. Derfor må det samiske lokalsamfunnet og nærmiljøet involveres i større grad, og samiske ressurspersoner bør tas i bruk.

NSR vil arbeide for:

at Sametingets kulturminneforvaltning skal være en reell urfolksforvaltning bygget på samiske perspektiver, kultur og tradisjoner.
at den nye kulturmiljøloven respekterer samenes rett til selvbestemmelse i kulturminneforvaltninga.
økt kulturell og erfaringsbasert kompetanse i kulturminnevernforvaltninga.
at samiske arkeologiske gjenstander skal kunne eies av samiske museer.
lokal gjenbegravning av våre forfedre som er gravd ut av sine hvilesteder, på etterkommeres og lokalsamfunnets premisser.
å sikre opprettelse av det samiske fartøyvernsenteret.
økt formidling av samiske kulturminner i hele Sápmi.
Várjjat siida på UNESCOs verdensarvliste.

9 HELSE, OMSORG OG BARNEVERN

Samer skal selv være med å forvalte sin egen helsepolitikk. Helse- og sosialtilbudet, inkludert tannhelse må struktureres og organiseres på samiske premisser. Disse skal være tilpasset hver enkelt samiske brukers behov gjennom hele livsløpet. Dette øker helsehjelpens kvalitet og det sikrer pasientsikkerheten.Vi samer har rett til å bli forstått både språklig og kulturelt når vi oppsøker institusjoner innen helse- og sosialsektoren. Samer kan ha en livsforståelse som er annerledes enn det medlemmer av majoritetssamfunnet har. Rekruttering og utdanning av samiske helse- og sosialarbeidere er avgjørende for kvalitetssikring av helsetilbudet til de samiske brukerne. Samer skal ha relevant og oppdatert informasjon på samisk om sykdommer, behandlingsopplegg og hjelpetjenester.

Når det gjelder barnevern, må vurderinger av barnets beste inkludere samiske barns rett til å snakke sitt språk, utøve sin kultur og sin tro. Samiske barns rettigheter må ikke brytes i barnevernets omsorg.

Vi mener at innsatsen for psykisk helse må styrkes. Vi stiller oss bak Sannhet- og forsoningskommisjonens fremhevelse av begrepene “historiske traumer” og «fornorskningssår». Begrepene må være et grunnlag for reparasjonsarbeidet. Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport peker på strukturelle, situasjonsbestemte og individuelle årsaker til psykisk uhelse i den samiske befolkningen. Eksempelvis kan manglende likestilling, rus, psykiske lidelser, traumer og tidligere voldsopplevelser øke risiko for vold. Vi støtter rapportens oppfordring til å behandle problematikken i en større historisk og kulturell sammenheng der kulturell assimilering, tap av språk, følelse av mindreverd og barn på internatskoler fremheves som tre betydningsfulle opphav til psykisk uhelse.

Samisk folkemedisin er en viktig del av urfolkskunnskapen og må aksepteres som en del av helsetilbudet for den samiske befolkningen. Samefolkets egne medisinske tradisjoner må respekteres og anerkjennes.

NSR vil arbeide for:

selvmordsforebyggende tiltak rettet mot samer.
en nasjonal satsing for å reparere menneskelige omkostning etter fornorskningen.
utrede hvorvidt samers rettigheter blir respektert i møte med helsevesenet.
sykehus i Alta.
opprettelse av et urfolkshelsesenter med utgangspunkt i Sámi Klinihkka.
at samiske barns rettigheter til språk og kultur ivaretas i møte med barnevernet i hele Norge.
et samisk barneombud.
flere omsorgstilbud tilpasset samiske brukere.
å styrke sør- og lulesamisk helseteam og helsenettverk.
etablere flere samiske helseteam og helsenettverk.
samiske styreplasser i alle regionale helseforetak.
at alle samer, uavhengig av statsgrensene, får tilgang til samiske psykologer gjennom utvidelse av nasjonalt team i SANKS, samt flere filialer.
rekrutteringstiltak for samisktalende ansatte innenfor helse og omsorg og psykiatri.
at alle som ønsker det får tilgang på tolketjenester.
opprettelse av et distriktsmedisinsk senter i lulesamisk område.
møteplasser og kulturelt tilpassede tiltak for samiske eldre.
etablering av en fjernkonsultasjonsordning med samisktalende leger.
utvikling av en helhetlig politikk for samer i møte med rusomsorgen.
et bedre tilpasset helsetilbud for samiske næringsutøvere.

10 ET LIKEVERDIG SÁPMI

Sápmi er mangfoldig og det har alltid vært vår styrke.Et likeverdig Sápmi er et Sápmi der ingen opplever hindringer, uavhengig av funksjonsvariasjon. Et likeverdig Sápmi er bygget på aksept og respekt for hverandre. Å tilrettelegge for at alle kan delta i det samiske samfunnet uten hindringer og diskriminering skal være et grunnleggende prinsipp i alle deler av samfunnslivet.Likestilling er også en viktig del av et likeverdig Sápmi, og det må etterleves i alle deler av samfunnet.

NSR vil arbeide for:

en nullvisjon for all diskriminering.
økonomisk forutsigbarhet for organisasjoner som arbeider for likestilling mellom kjønn og for likeverd, uavhengig av seksuell legning eller kjønnsuttrykk.
holdningstiltak/kampanjer om likeverd mellom kjønn.
likestilling mellom kjønn i de samiske primærnæringene.
et universelt utformet samfunn som ivaretar rettighetene til personer med funksjonsvariasjoner.
at begreper og språk innenfor funksjonshindringsfeltet blir utviklet på de samiske språk.

11 ET TRYGT SÁPMI

Vi vet at alt for mange samer lever under utrygge forhold med mobbing, hatytringer, trakassering, diskriminering, vold, seksuelle krenkelser, overgrep, rasisme og krig. Vi vil jobbe for å sikre trygge og gode samfunn og hjem i Sápmi. Samarbeid med andre aktører og institusjoner er viktig for å kunne gi trygge samfunn på alle områder.NSR vil arbeide for:
- forebyggende tiltak mot vold og seksuelle overgrep i det samiske samfunnet.
- at barn og unge bevisstgjøres på egne og andres grenser.
- rettssikkerhet for samiske enkeltpersoner.
- samisk rettssikkerhet må sikres og styrkes ved at dommere og ansatte i påtalemyndighet, politi og kriminalomsorgen skal ha gode kunnskaper om det samiske samfunn, språk og kultur.
- det utvikles et eget kompetanseprogram for dommere og andre ansatte i justissektoren.
- behandlingen av samiske saker i domstolene spesialiseres ved at det stilles krav til kompetanse.
- forebygging av samehets og dikriminering gjennom å utvikle holdningstiltak og kampanjer.

12 SAMISK OG INTERNASJONALT SAMARBEID

Vi vil fortsatt bidra til arbeidet for urfolks grunnleggende rettigheter, og for fred og nedrustning i verden. Internasjonale rettsregler er av avgjørende betydning for sikring av urfolks interesser. Det er derfor viktig at samer er engasjert i internasjonalt arbeid i samarbeid med andre urfolk. Vi skal samarbeide med organisasjoner, organer og statlige myndigheter for å sikre urfolks og minoriteters rettigheter. Urfolk skal ha effektiv deltakelse i internasjonale organer. Et sterkere samisk samarbeid skal bygge ned barrierene som forhindrer reell samisk samfunnsutvikling.

NSR vil arbeide for:

anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelse.
at samiske perspektiver skal løftes og gjøres kjent på internasjonale arenaer og i prosesser innenfor FNs organer og mekanismer.
å sikre at menneskerettigheter og urfolks rettigheter i henhold til folkeretten blir respektert.
å styrke urfolks rett og mulighet til deltakelse i FN-systemet.
initiere og styrke urfolkskvinnenes deltakelse og posisjon i arbeidet med urfolkssaker i FN og andre internasjonale organ.
å sikre at statene bidrar med finansiering av urfolksarbeid i klimaforhandlingene.
en felles samisk strategi for å styrke urfolks rettigheter i EU-systemer.
en styrking av relasjonene og samarbeidet mellom urfolk i Barentsregionen.
en styrking av samenes rolle i det arktiske samarbeidet.
permanent representasjon for urfolk i Nordisk råd og Barentsrådet.
nulltoleranse for brudd på urfolks rettigheter, og at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter etterleves.
at Sametinget oppnevner en representant til Etikkrådet – Statens pensjonsfond utland.
full implementering av FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) i nasjonalt lovverk.

Valgprogram 2025-2029