Kort om sakene Sametinget behandler i mai og juni

Sametinget møtes igjen til plenumsmøte, og NSR løfter sammen med våre samarbeidspartnere i sametingsrådet mange viktige saker til behandling. Her kan du enkelt sette deg inn i hva sakene handler om.

Kategori
NSR
Forfatter
NSR
Dato
14.05.2019
NSR

Kort om sakene Sametinget behandler i mai og juni

19/19 Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om funksjonsnedsettelse

Sametingsrådet skal produsere en større Sametingsmelding om likestilling i det samiske samfunnet, som vil ha likestilling for samer med funksjonsnedsettelse som ett innsatsområde, og denne redegjørelsen legger opp til innledende drøftinger i plenum om dette temaet. NSR hadde i 2017 et «likeverdig Sápmi» som en sentral målsetning i valgprogrammet, og dette politiske nybrottsarbeidet på Sametinget er en del av vårt prosjekt med å oppgradere samepolitikken sånn at vi bidrar til likestilling, å hindre diskriminering og å løfte livskvaliteten for samer med funksjonsnedsettelse.  Strategier som rådet legger opp til er 1: å bidra til større åpenhet og aksept gjennom holdningsskapende arbeid, 2: å ha et spesielt fokus på funksjonsnedsettelser i utvikling av samiske læreplaner, 3: Utvikle moderne samisk terminologi og 4: å bidra til økt demokratisk deltakelse gjennom valgforberende arbeid.

Les sakspapirene her.

20/19 Sametingsrådets redegjørelse om joik og samisk musikk

Samisk musikk, med joiken som en spesielt viktig komponent, er en særdeles viktig del av samisk kultur og det samiske samfunnet. Samiske artister er både som utøvere av vår kultur, en også som ambassadører for Sápmi i storsamfunnet. NSR, som er en kulturpolitisk organisasjon som har arbeidet med å fremme formidle samisk kultur og musikk i alle år, har et spesielt nært forhold til dette feltet. Derfor er det helt naturlig at NSR gjennom Sametinget nå fremmer en redegjørelse om joik og samisk musikk, som forsøker å gi en oversikt over det samiske joik og musikkfeltet, fra kunstnerne selv og til forskjellige måter av formidling. Redegjørelsen er avgrenset og tar ikke opp alle problemstillinger knyttet til joik og samisk musikk, men rådet har valgt å peke på utvalgte teamer som aktualitet og som det anses som formålstjenlig med politikkutvikling på. Områder som er valgt ut er joik som immateriell kulturarv, et institusjonelt hjem for joiken, joik i arkiver, distribusjon, rettigheter og en gjennomgang av Sametingets virkemiddelbruk. Sametinget vil diskutere redegjørelsen i plenum.

Les sakspapirene her.

21/19 Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – årsmelding 2018

Norges nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble opprettet i 2015NIM ble opprettet i 2015 ved Lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, og inkluderer det som tidligere var Gáldu. På nettsiden sin skrive NIM selv om sitt mandat: «Vår oppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.». NIM gir blant annet juridiske råd til Stortinget, Sametinget, regjeringen og forvaltning. Som en viktig aktør for samiske rettigheter har Sametingsrådet har valgt å gjøre det til en praksis å fremme årsmeldingen til NIM for behandling i Sametingets plenum. NIM fremmer gjennom sin årsmelding anbefalinger knyttet til flere forhold. Om urfolksspørsmål i denne årsmeldingen anbefaler de Norge å endre grunnloven i samsvar med gjeldende internasjonal rett, og støtter gjennom det Sametingets linje med å endre «den samiske folkegruppe» til «det samiske folk, som er landets urfolk». De anbefaler staten å lovfeste Statens konsultasjonsplikt, og til sist har NIM kommet med anbefalinger om å revidere reindriftsloven slik at den er i tråd med menneskerettslige krav.

Saken komitébehandles i plan og finanskomiteen.

Kontaktperson er saksordfører Anne Henriette Reinas Nilut

Les sakspapirene her.

22/19 Sametingets reviderte budsjett 2019

Det er 4 470 817 å fordele i årets budsjettrevidering. Flertallsgruppa har lagt seg på en linje med å ikke øke gjøre endringer i faste bevilgninger i budsjettrevideringene (hovedregelen er å gjøre slike endringer i den ordinære budsjettbehandlingen på plenumsmøtene i desember hvert år), men heller prioritere søkerbaserte midler og nødvendige engangsbevilgninger. Rådet foreslår å øke søkerbasert tilskudd til språkprosjekter med 565.000, styrke lærerplanrevideringen med 440.817, styrke det grenseoverskridende skolearbeidet (Sirbmá) med 280.000, prosjekt med arbeid mot mobbing med 935.000, øke stipendet for høyere utdanning med 250.000, bevilge 200.000 til Árbediehttuprosjektet, øke støtten til Reindriftsuvalget med 350.000 ekstra, bevilge 500.000 til RDM for mulighetsstudie om nytt museum og kunstmuseum, bruke 200.000 til seminar etiske retningslinjer for bruk av samisk human biologisk materiale, bevilge 400.000 for administrasjonen til anskaffelse av digitalt tilskuddsforvaltningssystem som skal gjøre det enklere for søkere, og 350.000 til administrasjonen for arbeid med evalueringen av Sametingets næringspolitikk. Post. 21000: utvikling av læremidler – søkerbasert tilskudd økes også med 10 mill., jf. revidert nasjonalbudsjett.

21000 Utvikling av læremidler – søkerbasert tilskudd

 

Saken komitébehandles i plan- og finanskomiteen.

Kontaktperson er saksordfører er Runar Myrnes Balto

Les sakspapirene her.

23/19 Etiske retningslinjer og kollektiv samtykke innenfor samisk helseforskning

Det forskes stadig med på samisk helse, og betydningen av humant biologisk materiale som forskningsressurs har økt som en følge av nye bioteknologiske analysemetoder og ny kunnskap om sammenhengen mellom genetikk og sykdom. Dette er blant grunnene til at man over flere år har sett et behov for å lage etiske retningslinjer for å sikre at forskning på og kunnskap om for eksempel genetiske ressurser som tilhører det samiske folket gjennomføres på en etisk forsvarlig måte, og på det samiske folkets premisser. Før det gjennomføres helseforskning på det samiske folket som kollektiv, skal det innhentes kollektivt samtykke. Dette er prinsipper som er nedfelt i urfolksrettighetene. Derfor har Sametinget i 2016 utnevnt et utvalg for å utforme etiske retningslinjer for slik forskning. Dette arbeidet er avsluttet og en har nå kommet dit at Sametinget skal behandle og vedta disse etiske retningslinjene. Det foreslås også at Sametinget nedsetter en ekstern sakkyndig komité for to år av ganger, som blant annet har som oppgave å vurdere et slikt kollektivt samtykke på vegne av oss alle.

Saken komitébehandles i oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen.

Kontaktperson er Piera Heaika Muotka

Les sakspapirene her.

24/19 Sametingets kontrollutvalg – årsmelding 2018

Kontrollutvalget har en viktig rolle i Sametingssystemet, og har som oppgave å kontrollere at Sametinget styres skikkelig. Kontrollutvalgets oppgaver framkommer i Sametingets forretningsorden § 16. Utvalgets oppgaver er: a) å utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett, ogb) å kontrollere Sametingets årsregnskap og gjennomgå eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen. I 2018 har kontrollutvalget behandlet 28 saker, og i årsmeldingen fremkommer det referat fra møtene deres. I kontrollutvalget er opposisjonen i flertall, og det er Arbeiderpartiets Jørn Are Gaski som leder utvalget. NSRs representanter i utvalger er Gunn Anita Jacobsen og Mathis Nilsen Eira.

Les sakspapirene her.

25/19 NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraftverk

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har nylig levert på bestillingen fra Olje og energidepartementet (OED) om å foreslå en nasjonal ramme for vindkraftverk, med mål om en nasjonal plan som gir forutsigbarhet. Her foreslår 13 områder som er mest egnet for utbygginger av vindkraft, og sørsamiske reinbeitedistrikt samt distrikt i Vest-Finnmark vil bli berørt av disse. NVE legger til grunn reindriftsinteresser i begrunnelsen for hvorfor mange av de vurderte områdene ikke er definert som egnet, noe NSR mener er helt riktig, og et prinsipp som bør gjelde for alle områder med reindrift. Derfor bør alle områder i samisk område tas ut. Sametingsrådet bemerker i sitt forslag til vedtak at den nasjonale rammen ikke først og fremst betraktes som en utbyggingsplan, men som et dokument som slår fast hvor det ikke kan etableres vindkraftverk, for å gi den nødvendige forutsigbarhet og trygghet for grunnlaget for samisk kultur. Sametingsrådet er også tydelige på at Statnetts planer om videreføring av 420kV linja fra Skáidi til Varangerbotn ikke kan rokke ved det faktum at Øst-Finnmark ikke er regnet som et egnet område. Her har NVE gjort helt riktige vurderinger med bakgrunn i reindriftas tåleevne. Den nasjonale rammen for vindkraft er per dags dato et forslag utformet av embetsverket, og vil til syvende og sist bli behandlet politisk på det nasjonale nivået. Høringsfristen er satt til 1. oktober.

Saken komitébehandles i nærings- og kulturkomiteen.

Vår kontaktperson på denne saken er Nora Bransfjel

Les sakspapirene her.

26/19 Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud

NSR ønsker nå sammen med våre samarbeidspartnere å fornye Sametinget barnehagepolitikk. Den forrige Sametingsmeldingen om barnehagetilbudet kom i 2013, og siden da har det skjedd en del på barnehagefeltet som gjør at det er nødvendig å fornye politikken. Blant annet er det kommet ny nasjonal rammeplan. I tillegg er så godt som hele det samiske samfunnet involvert i implementeringen av NOU Hjertespråket, og Sametinget har sitt prosjekt «Sámi mánat ođđa searvelanjain” (SáMOS) som gjennom målrettede tiltak skal løfte kvaliteten i samiske barnehager. Denne meldingen tar blant annet opp hvilken rolle og politisk myndighet Sametinget har i barnehagepolitiske spørsmål. Meldingen konkluderer med at Sametinget skal legge sin innsats inn mot tre innsatsområder, og de foreslåtte områdene er som følger: 1: Samiskspråklige barn i dagens samfunn. 2: Tradisjonell kunnskap i ny tid, og 3: Kunnskap og kompetanse bygger fremtidens samiske barnehager. En Sametingsmelding er et viktig styringsredskap på Sametinget, fordi den politikken som vedtas av plenum vil være grunnlag for all politikken Sametingsrådet fører på barnehagefeltet. Gjennom en melding tenkes det helhetlig og systematisk om et politikkområde, og denne spesifikke meldinga vil definere Sametingets barnehagepolitikk de neste årene.

Saken komitébehandles i oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen.

Vår kontaktperson er Márjá-Liissá Partapuoli

Les sakspapirene her.

27/19 Nordisk språksamarbeid

Sámi giellagáldu er det felles samiske språkorganet i Norden som har som hovedoppgave å drive det samiske normeringsarbeidet. Kort fortalt er dette organet som skal godkjenne hvilke ord som brukes på de samiske språkene og hvordan ordene skal skrives, og denne normeringen er det som gjelder i alle landene. Vi vil alle sammen unngå at det brukes forskjellige ord i de forskjellige landene, og spesielt er dette viktig for nyord. Med et godt felles normeringsorgan slipper vi at «svensk lulesamisk» og «norsk lulesamisk» beveger seg fra hverandre og blir forskjellige språk. Sámi Giellagáldu har eksistert siden 2013 på prosjektbasis som et samarbeidsprosjekt mellom Sametingene i de tre landene, men prosjektet har lidd under manglende finansiering. Mellom 2015 og 2018 har Giellagáldu stort sett blitt finansiert med Interreg-midler. Vi finansierer vårt Sametings arbeid med Giellagáldu med 3 millioner årlig over sametingsbudsjettet. Denne saken på Sametinget løftes med mål om at det er på tide å få etablert Giellagáldu som et permanent organ. Det foreslås av sametingsrådet å gi plenum i Samisk parlamentarisk råd (som er det felles beslutningsorganet for alle de tre Sametingene) mandat til å vedta organisasjonsmodellen til Sámi Giellagáldu, under forutsetning at alle de tre Sametingene er med, at selvbestemmelsen sikres gjennom styrerepresentasjon fra hvert Sameting og at organisasjonen har språkmedarbeidere som muliggjør at man kan ta hensyn til både majoritetsspråkenes påvirkning i alle tre land, og ta hensyn til alle språkvariantenes særskilte behov og utfordringer.

Saken komitébehandles i nærings- og kulturkomiteen.

Vår kontakt

Les sakspapirene her.