– Hvilken urett er det snakk om? Og hvilken urett er det vi ikke snakker om?

Fra talerstolen holdt Kristin Sara (NSR, sørsamisk valgkrets) et sterkt og tydelig innlegg. Her presenteres hele innlegget, i tillegg til utdypende refleksjoner om medienes dekning av erstatningsbeitet for menneskerettighetsbruddet på Fosen.

Kategori
NSR julev
Forfatter
NSR
Dato
23.09.2026
NSR julev

– Hvilken urett er det snakk om? Og hvilken urett er det vi ikke snakker om?

Govven: NSR / Sveinung Eide Hansen

På dag 2 i Sametingets septemberplenum tok Kristin Sara ordet for å rette alles øyner i retning et bestemt sted i sørsamisk område. Vi gjengir her Saras innlegg i sin helhet (artikkelen fortsetter under innlegget).

Čoahkkinjođiheaddji.

Jeg vil sette fokus på sørsamisk område. Mange har fått med seg kampanjen som skjer der. Etterdønningene etter Fosensaken. Nu er vi på Sålekinna og Hummelfjellet, der det har vært et samisk leveområde fram til 1900-tallet. Det var der samer ble jaget bort gjennom politikk og egentekt, og der det nu henges opp bannere langs veier, ved hus og låver.

“Nei til tamrein, bevar naturen, dyrelivet og bygdene”

“Nei til Fosenrein, en urett kan ikke repareres med ny urett”

Det slår i magen når en ser de bannerne. Det her gjør noe med Saepmie. Saemien.. Og det er vanskelig å sette ord på hvordan en opplever det.

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle tilbake til “finnjaging”.

Handler det om kunnskapsmangel eller kunnskapsresistens?

Hvilken urett er det snakk om? Og hvilken urett er det vi ikke snakker om?

Tenker man at fortid ikke har noe med framtid å gjøre? Hvorfor er det “villrein” der?

Fortsatt møter vi tesen om at sørsamene “ikke hører til” i sine egne områder. Fortsatt ligger fremrykkingsteorien til Yngvar Nielsen som et premiss. En kan ikke trekke den sørsamiske historien i tvil lenger. Jeg har spurt tidligere, når kan vi begrave Yngvar Nielsen?

Fra vårt perspektiv er det ingen urett med tamreindrift i dette området. Drift har det vært der mer eller mindre fram til begynnelsen av 1900-tallet, til en ble jaget. Reindrifta har vært med å forme kulturlandskapet.

Jeg vil takke for at Sametinget fremdeles har fokus på Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Vi trenger det.

Giitu.

Govven (venstre): NSR / Sveinung Eide Hansen
Govven (høyre): Anne Henriette Nilut

– Vi følger saken tett, særlig hvordan mediene dekker den og hvem som har aktivt tatt en rolle i ordskiftet, forteller kommunikasjonsrådgiver Sveinung Eide Hansen.

Et søk på avisa Arbeidets Rett sin søkemotor viser 71 treff for søkeordet “erstatningsbeite” for årene 2024, 2025 og 2026. Søker man på “reindrift Sålekinna” kommer det 112 treff. Blant treffene er noen av artiklene fra 2010-tallet, mens den største andelen er skrevet de siste årene. For søkeordet “reindrift” er det treff i over 620 forskjellige artikler og debattinnlegg.

– Avisenes produksjon av innhold om erstatningsbeitet for menneskerettighetsbruddet på Fosen har over en lenger periode vært svært høy. Informasjonsbehovet er selvsagt en vesentlig faktor, ettersom lokalsamfunnet vil vite noe om hva det betyr for dem. Samtidig må lokalpolitikernes rolle nå belyses, fordi det setter et stort premiss for hvilket blikk som ligger til grunn i artiklene. Lokalpolitikerne er mange og ganske unisone, hva skjer da med dekningen i media?, spør Eide Hansen.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Det er dette jeg opplevde at Kristin Sara ønsket å få frem fra talerstolen, siden hun uttalte at “dette gjør noe med Saepmie”. Jeg må si at det var sterkt å høre fra tilhørerbenken og det tror jeg alle kan kjenne på hvis man vet noe om historikken og det større bildet rundt denne saken.

Mattis Danielsen er en av de som har skrevet i media om området som er vurdert som erstatningsbeite. I september 2024 skrev han kronikken “Hvem har trampet på hvem?” som ble lest av mange. I 2018 skrev Jan Ingar Thon “Slik startet den etniske rensningen av samer i Hedmark og Trøndelag“, som ble publisert i Dagbladet. I løpet av de siste ukene har Danielsen fått stor oppmerksomhet, etter å ha lagt ut to forskjellige Facebook-poster med bilder av bannere.

– Saken debatteres med sterke virkemidler, som med de bannerne Kristin Sara henviste til. Kristins innlegg fra talerstolen var et vitnesbyrd, hvor jeg tror hun forsøkte å formidle at disse bannerne er hengt opp i et sørsamisk kulturlandskap. – Jeg håper at Kristins innlegg blir lest. Dessuten er jeg spent på medienes dekning av saken videre, avslutter Eide Hansen.

Denne runden av Sametingets plenum avsluttes fredag 25. september. For informasjon og livesending, se Sametingets nettside om Komitémøter og plenumsmøte 21.-25. september.

Govven: NSR / Sveinung Eide Hansen