Melkøya er en menneskerettslig hengemyr

Govven: Oliver Ivanowitz (t.v.)

Da kraftløftet i Finnmark og elektrifiseringa av Melkøya ble proklamert i starten av kommunevalgkampen i 2023, fikk jeg hakeslepp.

Hvordan kunne statsminister Støre og Trygve Slagsvold Vedum stå på en pressekonferanse å late som om en slik massiv energiutbygging i Finnmark var helt uproblematisk?

Støre og Vedum proklamerte det bare et par måneder etter at de selv ble tvunget av hundrevis av samiske menneskerettighetsforkjempere i Oslo til å innrømme at det foregikk menneskerettighetsbrudd på Fosen. De valgte å gå inn for nye store energiutbygginger i Finnmark, uten å konsultere Sametinget eller reindrifta. Det var som om de holdt sine egne hender foran øynene og trampet ut i nye menneskerettslige hengemyrer.

Denne uka går rettssaken mellom Sametinget og Energidepartementet om elektrifisering av Melkøya for Borgarting lagmannsrett i Oslo. Bakteppet for saken er selvfølgelig regjeringens vedtatte kraft- og industriløft for Finnmark, å bygge ut vindkraft gjennom et hurtigspor utenom vanlige saksbehandlingsregler, for å elektrifisere gassanlegget til Equinor på Melkøya.

Govven: NSR / Sveinung Eide Hansen

Tonene har endret seg litt siden de sto i Hammerfest og lanserte kraftløftet. Regjeringa har i ett års tid prøvd febrilsk å ro, gjennom å fremstille det som om vedtaket om å elektrifisere Melkøya, er helt frakoblet arbeidet med å bygge ut masse ny vindkraft i Finnmark. Det er med respekt å melde sjøsprøyt.

Alle vet at elektrifiseringa av Melkøya vil kreve storstilt kraftutbygging. Hvis ikke de 350 megawattene som Equinor trenger for å elektrifisere gasskraftverket erstattes av ny energi, så er det ikke strøm igjen til noen andre av oss. Det er jo derfor regjeringa har satt i gang et kraftløft, og et hurtigspor for å bygge vindkraft i Finnmarksnaturen. Når regjeringa nå prøver å late som at kraftløftet i Finnmark, og avgjørelsen om å elektrifisere Melkøya er uavhengige av hverandre, er det dypt politisk uredelig.

I NSR anser vi ankesaken som går i Borgarting lagmannsrett som prinsipielt viktig for samisk rettssikkerhet, og for naturen i Finnmark. For oss så er det grunnleggende prinsippet dette:

Staten kan ikke først bestemme seg for å bygge ut og rasere – og så etterpå spørre samene hva vi mener.

Vi krever ikke å diktere fremtidas energimiks i Finnmark, men vi krever et sete ved bordet før avgjørelser som vil føre til storstilt vindkraftutbygging, og påfølgende naturrasering fattes.

Gjennom Fosen-saken så vi de katastrofale konsekvensene som følger av å bygge ut vindkraft, uten å søke enighet og uten at rettigheter ble kartlagt i forkant. Det er grenseløst arrogant, eller himmelropende naivt av regjeringa å gå ned den samme ruta igjen.

Konsultasjoner, god vilje og lyttende dialog er nemlig selve forutsetningen for energiskiftet i Norge. Regjeringas linje om mer av alt raskere, og «kjør på og spør etterpå» er derimot oppskriften på flere bitre, årelange konflikter.

Publisert i Ságat 16.09.2026