Saker på Sametingets komité- og plenumsuke

Du kan lese alle sakspapirene her

SAK 33/19: Melding til Stortinget – Samisk språk, kultur og samfunnsliv med Sametingets budsjettbehov 2021

I forbindelse med omleggingen av budsjettprosessen mellom myndighetene og Sametinget gjennomføres, så blir det for første gang fremmet en årlig Stortingsmelding om samiske forhold. Sametinget har vært i dialog med regjeringen i utformingen av meldingen, men de oppgir at de er misfornøyde med prosessen og Sametingets medvirkningsrolle. Sametinget har imidlertid fått inn en kort merknad til hvert kapittel. Utdypende merknad finnes i sakspapirene til Sametingsbehandlingen. Regjeringen serverer en situasjonsbeskrivelse om temaene Samisk språk, Utdanning og forskning, Helse- og sosialtilbud til samiske innbyggere, Likestilling, Samisk kunst og kultur, Næring i samiske områder, Land- og ressursrettigheter. Som en del av behandlingen av denne meldingen på Sametinget, fremmer Sametingets budsjettbehov for 2021 med mål om at det skal være en sammenheng mellom stortingsmeldinga og budsjettprosessen. Sametingsrådet velger, i tillegg til å si noe om de generelt store budsjettbehovene, å fremme konkrete budsjettbehov som svarer til temaer i meldinga: Det fremmes behov knyttet til følgende satsninger: Samisk språkreform, Rekruttering av samiskspråklig personell, Bååstede (tilbakeføring av samiske gjenstander), Kulturminnevern, Digitale reindriftskart.

Vår kontaktperson på denne saken, er saksordfører Klemet Erland Hætta

Link til stortingsmeldinga https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20182019/id2660993/

Sak 34/19 Sametingets årlige sak om fiskeri 2019 – nærings- og rettighetsutvikling i sjøsamisk område

Sametinget vedtok i 2017 at det årlig skal fremmes en sak i Sametingets plenum som omhandler rammer innen fiskerinæringen. Årets fiskerisak fra Sametingsrådet dreier seg i hovedsak om rettigheter, kvotefordeling og deltakelse i fiske, i forbindelse med regjeringa stortingsmelding 32, «et kvotesystem for økt verdiskaping».

Det sametingets plenum vedtar i denne saken vil danne grunnlag for Sametingets innspill og uttalelser bl.a i setting av kvoter av torsk (TAC) og forvaltningsprinsipper i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen, i våre innspill til reguleringene i fiskeriene for 2020, og tilbakemeldingene på regjeringens kvotemelding.

Vårt Sametingsråd går blant annet inn for å kreve 12 % av den totale torskekvota til åpen gruppe, og at 1,2 % settes av til kystfiskekvota. Sametingsrådet mener at det ikke finnes noe faggrunnlag for å å utvide området for krabbefiske vestover, og vil ikke gå inn for dette, før et slikt faggrunnlag foreligger fra Havforskningsinstituttet.

Vår kontaktperson i denne saken er saksordfører Sandra Andersen Eira

Sak 35/19 Sametingets handlingsplan for samiske barnehagetilbud 2019-2023

I Juni 2019 behandlet Sametingets plenum Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud. Handlingsplanen for samiske barnehager er en oppfølging av Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud, som Sametinget behandlet i plenum i juni.

Sametinget legger med denne handlingsplanen føringer for den samiske barnehagesektoren til beste for samiske barn i barnehager. Handlingsplanen beskriver tre ulike innsatsområder: «samiske barn i dagens samfunn», «tradisjonell kunnskap i ny tid», og «kunnskap og kompetanse bygger fremtidens barnehage», og kommer med strategiske prioriteringer og tiltak til oppfølging for disse innsatsområdene. Rådet foreslår også 10 tiltak for å iverksette Sametingets barnehagepolitikk.

Skal det samiske barnehagetilbudet gi gode resultater og høy kvalitet, krever det imidlertid en systematisk medvirkning fra alle de som har kontakt med barn i barnehager både barnehageeiere, ledere og pedagogisk personell og foreldre. Sametingsrådet ser at det er behov for at det blir tilrettelagt rammer og strukturer rundt og for samiske barnehager og andre barnehager med samisktilbud slik at barnehagene kan sikre arbeidsmetoder for språkarbeidet og arbeidet med samisk tradisjonell kunnskap.

Vår kontaktperson er Piera Heaika Muotka, som er skyggesaksordfører i saken

Sak 36/19 Samarbeidsavtaler 2019

NSR leverer når det gjelder Sametingets samarbeidsavtaler med byene og fylkene. De fornyes og blir bedre, og NSR og våre partnere bidrar til å finansiere tiltak for den samiske befolkningen i byene. I denne perioden har vi valgt å legge frem en årlig status på samarbeidsavtalene til behandling i Sametingets plenum, noe som gir Sametingsrepresentantene mulighet til å påvirke hvordan samarbeidsavtalene skal utvikle seg i fremtiden. Per nå har vi avtaler med Tromsø, Bodø og Alta, og vi har samarbeidserklæring med Oslo. Gjennom årlige møter med kommunene utvikler vi avtalene, og vi gir samene i byene mulighet til å påvirke dette gjennom folkemøter. På bakgrunn av dette styrker vi arbeidet for samiske møteplasser i byene, skole og barnehagetilbud og helsetilbud for blant annet samiske eldre. I denne saken skal plenum godkjenne samarbeidsavtalen med Alta.

Sametinget er også midt i en prosess der vi fornyer de regionale samarbeidsavtalene (fylkesavtalene). De nye avtalene tar for seg både språk og kultur og samfunnsliv. Etter fylkessammenslåingen vil det bli arbeidet med en ny avtale for Finnmark og Troms, men inntil videre gjelder inngåtte avtaler med dem ut 2020. Det eksisterer avtale med Nordland, det er inngått avtale med Trøndelag og det vil bli utformet avtale med nye Innlandet. I denne saken skal avtalene med Trøndelag og Troms godkjennes av plenum.

Vår kontaktperson i denne saken er Klemet Erland Hætta, som fungerer som skyggesaksordfører

37/19 Beaivváš Sámi Nášunála Teáhter – utbyggingsprosjekt – samlokalisering

Sametinget har forvaltningsansvaret for Beaivváš, inkludert finansierng og den daglige driften. NSR har på Sametinget lenge jobbet med å få på plass nye teaterlokaler for Beaivváš sammen med teateret og andre. Det som etterhvert har aktualisert seg er en samlokalisering mellom teateret og samisk videregående skole. Nå har prosessen virkelig skutt fart, og Statsbygg har gjennoført en prosjektavklaring med en tilhørende OFP-rapport (oppstart forprosjekt). Denne plenumssaken handler om at Sametinget skal behandle denne rapporten, før regjeringen iverksetter forprosjektfasen. Sametingsrådet vårt innstiller på at Sametinget støtter forslaget om samlokaliseringen, og forplikter seg til å dekke de økte husleiekostnadnene, i tillegg til å siganlisere vilje til å øke Beaivváš sitt tilskudd for å øke aktiviten til teateret når de har får nye lokaler med bedre kapasitet.

38/19 Utmarksbruk i Sápmi i vår tid

Meahccasteapmi og birgejupmi – høsting av naturen for å berge seg, er viktig som samisk kultur, tradisjon og næringsvei. Derfor har Sametinget et pågående arbeid for å styrke utmarksbruk i Sápmi, og et utvalg har arbeidet med å legge frem forslag til tiltak som kan bedre betingelsene for samiske utmarksbrukere. Som en oppfølging av utvalget ser

Sametingsrådet behov for å støtte opp om kommunens lokale forvaltning av motorferdselsdispensasjoner, og foreslår at Sametingets plenum vedtar å gjennom dialog med Fylkesmannen og kommunene igangsette et forprosjekt, der samiske kommuner i Finnmark inviteres til å delta. Målet med forprosjektet er å dokumentere områder som hindrer samisk utøvelse av kultur og levesett i naturen. Erfaringer fra et forprosjekt vil kunne danne grunnlag for å få til en helhetlig gjennomgang av regelverk tilknyttet til motorferdsel i utmark.

Vår kontaktperson i denne saken er saksordfører Mathis Nilsen Eira

39/17 Utvikling og organisering av samiske spesialisthelsetjenester

Nasjonale myndigheter har gitt Helse Nord RHF i oppdrag å ivareta en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord RHF har utarbeidet et mandat for oppdraget i samarbeid med Sametinget, og denne saken på Sametinget er en uttalelse til dette arbeidet. Blant annet skal prosjektet utrede hvor det trengs samisk språklig og kulturell kompetanse, mulighet for døgnkontinuerlig samisk språkkompetanse på AMK-sentraler, og organiseringen av den samiske spesialisthelsetjenesten, herunder plasseringen SANKS. I sametingsrådets forslag til vedtak beskrives viktigheten av tilrettelagte samiske tjenester. Angående organisering slås det fast at organiseringen av nasjonale tjenester bør være overordnet (og ikke slik som i dag der SANKS er underlagt Finnmarkssykehuset), og man støtter opp om nettverksdannelsen blant helsepersonell i språkområdene, samt utviklingen av en lulesamisk helsehus. Det er generelt viktig å sikre samisk medvirkning når organisering skal gjøres og vedtak treffes, og det trengs blant annet samisk representasjon innen helseforetakenes styrer. Dette er en viktig sak, og prosjektet vil forhåpentligvis bidra til en bedring av den samiske spesialisthelsetjenesten.

Vår kontaktperson i saken er saksordfører Aili Guttorm

40/19 Organisering av duodji

Saken er en oppfølging av sametingsmeldinga om duodji som næring, og tar utgangspunkt i en evalueringsrapport som har vurdert Duodjiinstituhtta  (DI) og duodjiveilederordningen opp mot Sametingets vedtatte mål for duodjinæringen. Sametinget er opptatt av en mest mulig hensiktsmessig organisering innen duodji. Blant anbefalingene fra evalueringen er å gi DI et smalere mandat knyttet til duodji som kultur, noe som etter rapportens konklusjoner vil samsvare best med dagens virksomhet. Sametinget ønsker med denne saken å starte en større prosess om organiseringen av duodji, som vurderer virksomheten til de to organisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi i sammenheng med DI sitt virke og som også vurderer å knytte opp spørsmål om duodji som næring til miljøer med mer spesifikk næringskompetanse. Sametingsrådet foreslår at Sametinget med denne saken skal sette i gang en prosess sammen med DI og organisasjonene med sikte på å komme frem til en effektiv og hensiktsmessig organisering av næringen.

Vår kontaktperson i saken er saksordfører Ann Karin Kvernmo

41/19 Skolte-, ume- og pitesamiske navn på Sametinget

For NSR i Sametingsrådet er det viktig at Sametingets navn på samisk vedtas og brukes på alle samiske språk. Det er viktig å synliggjøre skolte-, ume- og pitesamisk språk og kulturer, særlig under FN-året for urfolksspråk. Sametingsrådet oppfordrer med denne saken Sametinget til å godkjenne og ta i bruk navn på skolte-, ume-, og pitesamisk som følger:

Skoltesamisk: Sää´mtee´ǧǧ

Umesamisk: Sámiediggie

Pitesamisk: Sámedigge