Nye saker løftet av NSR på Sametinget

Forslag fra Runar Myrnes Balto

Samiske stedsnavn må brukes ved skilting på Finnmarkseiendommen

I dag forpakter Finnmarkseiendommen (FeFo) bort ansvaret til å forvalte fiskeelver til lokale lag og foreninger, ofte lokale jeger- og fiskeforeninger. Forpakter plikter å skilte den forpaktede strekningen i vassdraget, men det står ikke noe om hvilke stedsnavn som skal skiltes. Dermed står samiske stedsnavn i fare for å bli forbigått, ubevisst eller bevisst, ved skilting av vassdragene i tradisjonelle samiske områder.

Dette har Egil Utsi fått erfare i sitt arbeid med å få oppført samiske skilt langs Børselva. Han opplever at et flertallsvedtak i Børselv jeger og fiskeforening (BJFF) setter en stopper for synliggjøring av de samiske stedsnavnene på skilt, selv etter at Porsanger og Karasjok sameforeninger har tilbudt å ta ansvaret for finansiering.

Finnmarkslovens formålsparagraf slår fast det særlige ansvaret FeFo har for å forvalte grunn og naturressursene som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Lovens § 44 slår fast at samelovens kapittel 3 om samisk språk regulerer språkbruk for FeFo. Sametingets plenum ber Sametingsrådet å gå i dialog med FeFo om å få endret Retningslinjene for forpaktning av anadrome vassdrag slik at forpakter plikter å skilte også med de samiske stedsnavnene i tråd med føringene i Lov om stadnamn.

Forslag fra vararepresentant Beaska Niilas.

Kommunikasjon med statlige institusjoner på samisk

Det er en menneskerettighet å få bruke samisk, og det er også en forutsetning for utvikling og bevaring av samisk. Derfor må det være både naturlig og mulig å kunne fungere og utføre arbeid også på samisk.

Hvis foreninger, institusjoner, foretak, stiftelser, osv. på norsk side av Sápmi vil bli registrert i Brønnøysundregisteret, må de sende inn viss informasjon. I dag krever Brønnøysundregisteret å få all informasjonen på norsk, og de behandler ikke informasjon, oppdateringer eller saker sendt inn på samisk.

Sametinget ber om at Brønnøysundregisteret i deres virksomhet tar i like stor grad hensyn til samisktalende som norsktalende, og legger til rette for at norske og samiske er likestilte.

Forslag fra Sandra Márjá West

Samiske stedsnavn i Kartverkets digitale kart

Bakgrunnen for saken er arbeid som er gjort med samisk stedsnavn i Kåfjord. Ved gjennomgang av de digitale kartene er det observert at de samiske navnene i en del tilfeller ikke er tatt med selv om de er godkjente navn som brukes i dagligtale. I stedet brukes fremdeles for eksempel navn som stammer fra gårdsnavn som aldri er brukt i dagligtale.

En annen observasjon er at samiske navn er tatt med på digitale kart men de blir usynliggjort ved at det må zoomes langt ned for å se navnene, mens de norske navnene er langt mer synlige, allerede når kartene åpnes. Med mindre man zoomer inn får brukeren inntrykk av at samiske stedsnavn ikke finnes.

Lokalt kan samiske miljøer som samisk språksentre arbeide med å gjøre de samiske stedsnavnene mer synlig digitalt. Dette er også et overordnet arbeid som Sametinget kan synliggjøre og vi anmoder om at dette tas opp med Kartverket fra Sametingets side slik at de samiske stedsnavnene likestilles med de norske navnene i digitale kart.

Forslag fra Mathis Nilsen Eira

Økonomisk bistand til reindrifta

Etter vinterens beitekrise og store rovdyrtap denne våren sliter reindriftsnæringa økonomisk. Ekstraordinære utgifter med gjeting, foring og flytting som de fleste reindriftsutøvere har hatt i vinter og i vår, samt mindre tilgang for å slakte kalv, gjør at mange i næringa sliter med å holde likviditeten.

Sametinget anmoder partene i reindriftsavtalen til å få på plass økonomiske støttetiltak for å hjelpe reindriftsutøvere opprettholde økonomisk likviditet i møte med inntektstap, ekstraordinære utgifter, og lavere kalvetilgang. Sametinget mener at støtten burde ta utgangspunkt i reindriftsutøvernes produksjon i tidligere år – for eksempel ut ifra gjennomsnittsproduksjonen de siste tre årene.

Forslag fra Piera Heaika Muotka

Minnesmerke for sultestreikene

I 2019 var det 40 år siden den første sultestreiken i 1979 mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. I 2021 er det 40 år siden den andre sultestreiken i 1981, og dette gir Sametinget en ny mulighet til å bidra til at sultestreikene gis en verdig markering.

Sultestreikene utgjør sammen med blant annet Stilla- og Detsika-leiren en av de mest kjente demonstrasjonene både i samisk historie og i Norges historie, og har derfor stor betydning for vårt demokrati. Disse hendelsene burde markeres og gis plass utenfor Stortinget i form av et minnesmerke, slik at det kan fungere som en påminnelse til stortingspolitikere om samiske saker i deres daglige virke og samtidig kunne opplyse og formidle samisk samtidshistorie til turister og forbipasserende.

Sametingets plenumsledelse burde som en oppfølging av dette følge opp forslag som har blitt fremmet tidligere, både fra samiske miljø og fra politiske partier på Stortinget, og gå i dialog med Stortingets presidentskap om å få oppført et minnesmerke for sultestreikene foran Stortinget.

Forslag fra Niko Valkeapää

Pandemi og samiske forhold

Den pågående pandemien påvirker alle i ulik grad, og det er bra at samfunnet tar smittevern på alvor. Godt smittevern er også viktig for samiske samfunn. Noen av tiltakene har vært begrensing av bevegelser gjennom ulik grad av stenging av statlige og kommunale grenser. Samiske fellesskap virker ofte uavhengig av disse, og begrensing av frihet har gått uforholdsmessig utover samiske samfunn som normalt sett har kontakt seg imellom på tvers av stats- og kommunegrenser. Samarbeid mellom skoler ved statsgrensene, samarbeid om helsetjenester, kulturarbeid og splittede familier er noen eksempler på uheldige konsekvenser av grensestenging.

Sametinget vil minne om at statenes forpliktelser overfor urfolk skal tas hensyn til uansett samfunnstilstand, i henhold til Lappekodicillen av 1751.Sametinget forventer at hensynet til samiske forhold tas med i evaluering av ulike aktører under covid-pandemien. Samiske samfunn må tas hensyn til i ulike typer beredskap, sterke fellesskap i seg selv vil være til god støtte i tider preget av krise. Sametinget viser til Samisk parlamentarisk råds uttalelse i saken og støtter de anliggender som ligger der. Samerådet er også en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet.

Foto: Marie Louise Somby // Árvu