Er det samiske irrelevant?

Når det snakkes samisk i ordinære programmer på TV, skaper det reaksjoner, skriver NSRs 4. kandidat i Sør-Norge valgkrets, Hege Merete Somby.

Kategori
Mjøsan dajve saemien siebrie
Forfatter
NSR
Dato
31.03.2021
Mjøsan dajve saemien siebrie

Er det samiske irrelevant?

Av
Hege Merete Somby, 4. kandidat på NSRs liste til Sametingsvalget i Sør-Norge valgkrets

Jeg blir stadig overrasket over folks manglende kunnskap om samisk kultur og historie. De er ofte kloke mennesker – likevel kan de så mye mindre enn man kanskje skulle kunne forvente.

Burde man ikke kunne mer enn at det finnes samer i Norge og at de driver med rein og sånn?

Det er merkelig at man må være «litt ekstra interessert» i samisk kultur for å vite helt grunnleggende ting om samer. Kanskje er det fordi man systematisk velger å utelate samisk tematikk på naturlige steder – som i media.

Den norske strategien for å møte en samisk befolkning har vært utrolig effektiv.

Gjennom å lære flere generasjoner samer at deres kultur, språk og identitet ikke har noen verdi, har både kulturer og språk mer eller mindre forsvunnet i deler av Norge (i tillegg til resten av Sápmi). Selv om man nå har forlatt den harde fornorskningslinja, så har en mer snikende form fått lov til å fortsette, nemlig fravær.

Nylig ble det utgitt en bok om samens historie. I den forbindelse ble historiker Steinar Pedersen intervjuet av Svein Lian i radioprogrammet «Tett på» på NRK hvor Pedersen fortalte hvordan samene ble skrevet ut av den norske historien.

Man ser nesten ikke spor av samiske saker i nasjonale media – med mindre vi nærmer oss 6. februar, samenes nasjonaldag.

Slik jeg ser det er dette en strategi man har valgt å fortsette med, for man ser nøye etter ser man nesten ikke spor av samiske saker i nasjonale media – med mindre vi nærmer oss 6. februar.

Noen flotte representanter for samisk kultur og språk bryter av til gjennom lydmuren, som da Ella Marie Hætta Isaksen vant «Stjernekamp» på NRK, da Agnete Saba deltok på «Hver gang vi møtes» på TV 2 og Keiino i MGP, for ikke å snakke om Johan Mathis Buljo (fra «71 grader nord») som også kokte reinkjøtt til Hellstrøm.

Likevel er det fraværet av samiske saker som preger nyhetsbildet.

Et kjapt googlesøk på «samisk» under nyhetsfanen, viser at de nyhetskanalene som rapporterer om samiske saker hovedsakelig er samiske nyhetskanaler eller nyhetskanaler fra områder der det bor samer. Med mindre det er konfliktfylte saker, gjerne der forskjellen mellom samiske og norske interesser kolliderer (og samene fremstår som krenka eller kravstore). Hvorfor velger ikke media å rapportere om samiske saker i områder som ikke har en stor samisk befolkning

Tenker man at samiske saker er irrelevante for andre nordmenn eller er det en segregeringsstrategi der samiske saker skal fremmes og løses «der borte» og det angår ikke «oss»?

Noen ganger har det også vært snakket samisk i ordinære programmer på TV, som nyhetssendinger, Norge Rundt og nå, det nye programmet «De neste» på NRK. Det hører til sjeldenhetene og det vekker reaksjoner. Siste eksempel er Anders Boine Vestad som leverte en Dagsrevyen-sak på samisk.

Er det ikke litt underlig at vi har flere samiske språk i Norge som ikke får skjermtid på ordinære kanaler?

Eller at det ikke er flere samisktalende programledere når vi faktisk har 3 offisielle samiske språk i Norge (i tillegg til 3 samiske språk som ennå ikke har fått anerkjennelse som offisielle språk)? Det minner faktisk litt om den tida da man ikke fikk jobb i Riksen hvis man ikke snakket østlandsk dialekt.

En konsekvens av at man ikke hører samisk i media er at man heller ikke får oppmerksomhet om samiske saker. Det finnes flere gode samiske nyhetskanaler som skriver spesielt for samer på både samisk og norsk (eksempelvis Ávvir og Sagat), men det er en dårlig nasjonal strategi å opprettholde «norske» nyhetskanaler for «norske» lesere og samiske nyhetskanaler for samiske lesere fordi den samiske befolkningen får med seg begge deler, mens den «norske» befolkningen forblir uopplyste om samiske fordi de ikke vet hvor de skal oppsøke det.

Konsekvensene av en nyhetssegregering er at «norske» lesere blir overrasket over å høre at man fremdeles har problemer med samehets

Konsekvensene av en nyhetssegregering er at «norske» lesere blir overrasket over å høre at man fremdeles har problemer med samehets, at «Frost II» (som kom i 2019) er den første storfilmen for barn som er dubbet til et samisk språk, og at det finnes flere enn ett politisk parti for samiske velgere – og ja, det er sametingsvalg til høsten, men mest sannsynlig vil du ikke høre om det fordi det hovedsakelig rapporteres i samiske media.

Noen hovedoverskrifter når av og til gjennom, men som enkeltsaker blir de stående uten kontekst og er kanskje vanskelig å forstå. Dermed får heller ikke disse sakene oppmerksomhet eller debatt utenfor de samiske kjerneområdene, noe både den norske og den samiske befolkningen hadde tjent på.