Et Sameting uten urfolksperspektiv?

Når Ulf Tore Johansen, visepresidentkandidat og parlamentarisk nestleder for Nordkalottfolket, hevder at de ønsker å bygge fellesskap samtidig som han kritiserer reindrifta i samme åndedrag, blir det vanskelig å ta budskapet på alvor. Det vitner ikke bare om mangel på vilje til ekte fellesskap, men om et ønske om å svekke sentrale samiske rettigheter. Når man starter med å kaste reindrifta under bussen, kan man ikke påstå at man bygger noe som helst annet enn splittelse.

Av og til kan det virke som at noen i det samiske ordskiftet mener at det å løfte én gruppe samer opp, betyr at andre grupper må bygges ned. Det er feil. Samiske rettigheter er ikke et spill der noen må tape for at andre skal vinne.

Sannheten er at rettigheter ikke ramler ned i fanget på noen. De må kjempes fram, forsvares, og brukes. Det er nettopp derfor vi har et Sameting. Fordi noen tok kampen, og fortsatt tar den. Noen har stått opp for reinen, for fisken, for språket, for barna, og for retten til å leve som oss selv, der vi alltid har levd. Det handler om en grunnmur som hele det samiske folket kan bygge videre på.

Nordkalottfolket hevder at de “står alene om en politikk basert på samfunnsbygging og likeverd” fordi Sametinget etter deres syn styres av “særinteresser”. Dette viser ikke bare at deres politiske prosjekt står utenfor rammene for urfolksrettigheter, de utfordrer også selve mandatet Sametinget er bygget på, som er å fremme og beskytte samiske rettigheter. Det er all grunn til å stille spørsmålet: Hvem inkluderes egentlig, når urfolksrettigheter ekskluderes i et demokrati som nettopp er opprettet for å fremme og beskytte dem?

Det er nødvendig å presisere at Sametinget ikke ble opprettet som et distriktsråd eller et parallelt Storting. Det ble etablert fordi det samiske folket er anerkjent som urfolk, med rett til innflytelse i saker som angår dem, forankret i både norsk lov og internasjonale forpliktelser.

Et Sameting for “alle”, slik Nordkalottfolket ønsker det, kan høres fint ut. Men når urfolksperspektivet mister sin plass, beveger Sametinget seg bort fra det det faktisk er opprettet for å være. Nordkalottfolket gir inntrykk av at Sametinget enkelt kan omgjøres til et redskap for distriktspolitikk og lokale prioriteringer, bare det skjer et politisk skifte. La oss være ærlige, dette er å villede velgerne. Sametingets mandat er fastsatt av Stortinget og forankret i Grunnloven, det kan ikke endres etter egen politisk agenda.

NSR er på ingen måte motstander av kritisk debatt i Sápmi. Vi trenger gode diskusjoner om retning, prioriteringer og ressursbruk. Men å redusere Sametinget til en arena for generell distriktspolitikk er ikke bare feil, det undergraver selve grunnlaget for Sametingets eksistens som er å løfte og beskytte den samiske stemmen.

Det er helt greit at Nordkalottfolket vil ha flertall for å «endre politikken» på Sametinget, det er jo noe alle som stiller til valg ønsker. Likevel må jeg ærlig innrømme at jeg fortsatt lurer på hvem de egentlig mener er en del av det fellesskapet de snakker så varmt om.

Vi i NSR kjemper for at alle samer skal få sine rettigheter oppfylt. Likeverd skapes ikke ved å rive ned noen, men ved å løfte alle.