Det er ikke Sametinget som pakker bort kofta

Den siste tiden har vi sett en økende tendens til å rette pekefingeren mot Sametinget for påstått ekskludering. Enkelte mener de ikke blir regnet som «samiske nok», og viser til personlige valg om å legge bort kofta, holde seg unna samiske arenaer, eller vende seg bort fra samiske språk og verdier.

Det er på tide å ta et oppgjør med dette. Ikke med følelsene deres, for de er ekte for dem.

Det handler heller om de politiske signalene og holdningene som ligger bak disse følelsene. Samtidig må vi også tørre å stille spørsmålet: Når man aktivt velger å fjerne seg fra det samiske fellesskapet, er det da Sametinget som stenger dem ute, eller handler det om egne valg?

Sametinget har ikke identitetspoliti. Det finnes ingen språktest for å stå i valgmanntallet, og ingen krav om kofte eller bosted. Det holder å føle seg samisk og kunne vise til samisk hjemmespråk eller slektsmessig tilknytning. Likevel påstås det at fellesskapet er lukket. Det er en fortelling som ikke stemmer med virkeligheten.

Å være same handler ikke om å oppfylle en sjekkliste. Det handler om tilhørighet, deltakelse og vilje til å ta del i et samisk fellesskap, med alt det innebærer av språk, historie og verdier. Sametinget er ikke et nøytralt regionråd. Det er et urfolksdemokrati, valgt av samene, for samene.

Når Nordkalottfolket sier «norsk er vårt samiske språk», er det ikke lett å forstå det som et ønske om inkludering. Det handler heller om at man ikke ønsker å ta vare på det særegne med det samiske.

Det er nødvendig å minne om at ansvaret for egen identitet ligger først og fremst hos den enkelte. Det er ingen andre som pakker bort kofta for deg. Det valget tar du selv.

For min egen del så har kampen vært å ta tilbake det som jeg og mine mistet i fornorskningen som har pågått inntil ganske nylig. For oss som er vokst opp med at det samiske skulle gjemmes bort og usynliggjøres, så er det sårt at noen føler at de ikke blir regnet som samiske nok – fordi det er de! Jeg heier på alle de som ønsker å ta tilbake sin samiske identitet, å lære seg samisk og ta i bruk kofta fra sitt distrikt og sin slekt.

Og til de som føler seg usikre: Velkommen inn. Kofta er ikke et krav, språket kan læres, og fellesskapet rommer også deg. Men da må du ønske å være en del av det, ikke forlange at vi andre gir slipp på det.