Lodden må anerkjennes av norske myndigheter

Skrevet av Maren Benedicte Nystad Storslett, nestleder i Guovdageainnu sámiid searvi og Sametingsrepresentant for NSR.

Lodden er en viktig del av samiske kultur, på samme måte som reindrift og sjølaksefiske. Norske myndigheter ser dessverre ikke ut til å anerkjenne denne samiske kulturutøvelsen. Det er på tide at staten nå tar grep, og anerkjenner denne samiske sedvanen.

I over 70 år har retten til lodden vært tema i Guovdageaidnu kommune. Lodden, eller jakt på ender og gjess på vårvinteren, har vært praktisert i Sápmi og andre arktiske urfolksområder i uminnelige tider. Dessverre har befolkningen i Guovdageaidnu blitt nektet mulighet til å drive tradisjonell jakt på ender og gjess. Lodden har vært så begrenset at det ikke har vært mulig å drive jakt på tradisjonell måte. Tradisjonene og kulturen har blitt kriminalisert, hvor de som har drevet med denne delen av samisk kultur har endt med å bryte loven. Nå har Klima- og miljødepartementet kommet med forslag til ny forskrift, men vi ser at heller ikke dette lovforslaget ivaretar samiske rettigheter til å utøve egen kultur.

Det er mange fordommer knyttet til lodden

Det er mange fordommer knyttet til samisk kultur og tradisjoner. Vi opplever dessverre at uvitenhet og manglende forståelse uttrykkes med negative holdninger ovenfor lodden. Jeg tror mye av dette kommer av manglende kunnskap og feilinformasjon om samisk kultur og levesett. Lodden har blir framstilt som noe uetisk og ulovlig. Mange tror at jakten skjer på våren, i hekkingen, og at man på den måten skaper mye unødvendig stress for dyrene. Dette stemmer ikke. Lodden foregår tradisjonelt i tiden mellom fuglene trekker tilbake nordover og før hekkingen, i en av de åtte samiske årstidene kalt giđasdálvi (vårvinter). Høstingen av naturen skjer med ydmykhet og takknemlighet, og handler om birgejupmi – det å klare seg, som igjen tar utgangpunkt i det man i dag kaller for bærekraft. Man skal ikke ta mer enn man trenger og man skal ta hensyn til dyrenes og naturen rytme og produksjonsfaser.

Samisk naturforvaltning og etikk passer ikke alltid inn i det norske systemet. Et godt eksempel er at man ikke har for tradisjon å jakte på ender på høsten. Det er sett på som uetisk å jakte på ungene, fordi de ikke er helt flygedyktig og er for små, som igjen gjør at man vil måtte felle flere dyr. Dessuten skal man alltid gi ungene ro og en mulighet til å vokse opp. Derfor har man ved flere anledninger foreslått å stenge jakten på ender på høsten i de områdene man driver tradisjonell lodden. Dette vil også være med å regulere at det ikke blir tatt ut for mye dyr.

Det er viktig at staten sikrer legitimitet rundt lovforslaget de nå jobber med

For å kunne sikre denne viktige delen av samisk kultur som lodden er, må norske myndigheter anerkjenne denne kulturelle praksisen som en samisk sedvane. Jegerne må gis mulighet til å utøve jakten på tradisjonelle områder slik det har blitt gjort i generasjoner. Kvoten og artene man kan jakte på må være lik som for resten av landet. Hvor minste kravet er at de som driver med lodden skal kunne forsørge egen husstand med loddemális. Dette fordi jakt og sanking har, og er fortsatt, en viktig del naturhusholdningsøkonomien for mange. Jakten må også skje basert på lokal forvaltning, med respekt og forståelse av samisk fangst og høstingstradisjoner. Lovvernet omkring lodden må også sikres stabilitet og forutsigbarhet, med en permanent ordning som er likeverdig med annen jakt og fangst i Norge.

Det er viktig at staten sikrer legitimitet rundt lovforslaget de nå jobber med, for at det skal være fungerende. Det må vises forståelse og respekt for våre tradisjoner og rettigheter, og lodden må også få et rettsvern for å kunne sikre denne tradisjonen for kommende generasjoner.