Forslag til endringer i lakse- og innlandsfiskloven kan få alvorlige konsekvenser for sjøsamisk kultur. NSR mener forslagene i praksis kan gjøre tradisjonelt sjøsamisk laksefiske med garn umulig å videreføre.
Sjølaksefisket som drukner i motorferdseldebatten
Kategori
NSRDato
12.03.2026Sjølaksefisket som drukner i motorferdseldebatten
Diskusjonene om snøskutere og motorferdsel i utmark fyller spaltene og sosiale medier. Engasjementet er stort, og det er forståelig. Samtidig behandles forslag som kan få langt mer alvorlige konsekvenser for sjøsamisk kultur uten den samme oppmerksomheten.
– Mens folk diskuterer motorferdsel, ligger det forslag på bordet som i praksis kan gjøre tradisjonelt sjøsamisk laksefiske med garn umulig å videreføre, sier NSR leder Beatrice Iren Fløystad.

Njávdámvuonna/ Neidenfjorden
Frykter konsekvenser for samisk kultur
Endringene er fremmet som en del av høringen om miljø- og kulturmiljøkriminalitet, der Klima- og miljødepartementet foreslår endringer i en rekke lover for å styrke reaksjoner mot miljøkriminalitet.
NSR mener likevel at konsekvensene av endringene i lakse- og innlandsfiskloven er for alvorlige til å drukne i mengden av forslag.
– Flere av forslagene griper direkte inn i samisk bruk av naturen og i grunnlaget for birgejupmi, evnen til å klare seg gjennom ansvarlig bruk av naturens ressurser, sier Fløystad.
I sitt høringssvar understreker NSR at samisk kulturutøvelse er uløselig knyttet til tilgang til og bruk av naturen. Praksiser som sjøsamisk fiske og meahcásteapmi er en del av selve grunnlaget for denne levemåten.
I praksis et forbud mot sjøsamisk laksefiske
Det mest alvorlige forslaget gjelder kravet om at garn med maskevidde over 32 millimeter skal senkes til minst tre meter under havoverflaten.
Tradisjonelt sjøsamisk laksefiske med garn foregår i overflaten. Når garnet tvinges ned på tre meters dyp, blir fisket i realiteten umulig å gjennomføre slik det har vært gjort i generasjoner.
– Resultatet er at sjølaksefiske med garn i praksis forbys, sier Fløystad.
NSR understreker at reguleringer som får slike konsekvenser må vurderes opp mot statens plikt til å sikre grunnlaget for samisk kulturutøvelse.
– Tiltak som svekker muligheten til å videreføre tradisjonelle næringer må vurderes særlig i lys av både Grunnloven §108 og de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av, sier Fløystad.
Reagerer på forslag om å kaste død fisk
NSR reagerer også på forslaget om å tydeliggjøre plikten til å kaste tilbake også død fisk.
– I samisk tradisjon er det en selvfølge at man tar vare på ressursene. Birgejupmi handler nettopp om respekt for naturen, om å høste med ansvar og om å unngå sløsing, sier Fløystad.
Hun mener det er vanskelig å forstå logikken i et regelverk som kan føre til straff for å ta vare på spiselig fisk.
– Det er svært alvorlig dersom mennesker skal kunne straffeforfølges for å ta vare på fisk som er fullt spiselig. Det er også veldig meningsløst å tvinge folk til å kaste mat.
Frykter utvikling der lokal bruk presses tilbake
NSR mener forslagene også må sees i en større sammenheng.
– Over tid ser vi en utvikling der kommersiell aktivitet og systemtilpasset næringsvirksomhet gis større rom, mens lokalbefolkningens og samiske måter å leve av naturen på presses tilbake, sier Fløystad.
Samtidig tillates omfattende naturinngrep i de samme områdene.
– Gruvedrift, datasentre og vindkraftindustri kan få grønt lys, mens enkeltpersoners tradisjonelle bruk møtes med strengere kontroll og sanksjoner. Det oppleves ikke særlig tillitsvekkende.

Skrollsvika på Sážžá/ Senja.
Staten har et ansvar
Sjøsamisk laksefiske handler ikke bare om næring, understreker NSR.
Det handler om kunnskap som er overført gjennom generasjoner, om språk, praksiser og tilhørighet til fjordene og landskapet. Retten til å fiske er forankret i historisk bruk og sedvane og er nært knyttet til bosetting og kultur.
– Grunnloven §108 slår fast at staten har et ansvar for å legge forholdene til rette for at samisk kultur kan sikres og utvikles. Da må vi også spørre: oppfyller staten dette ansvaret gjennom disse forslagene? spør Fløystad.
Hun advarer mot at konsekvensene kan bli store dersom forslagene vedtas.
– Mens debatten handler om motorferdsel kan noe langt mer grunnleggende forsvinne. En flere hundre år gammel laksefiskekultur langs kysten risikerer å bli regulert bort i stillhet, avslutter Fløystad.