Hvordan finne dokumentasjon på samisk som hjemmespråk

• Klikk her for info om hvordan du melder deg inn i valgmanntallet

De statlige folketellingene

De statlige folketellingene har en sperrefrist på 100 år. Det betyr at 1920-tellingen er den siste som er offentliggjort. I folketellingene 1891, 1900, 1910 og 1920 var det egne felt for å registrere hvilket språk folk brukte.

I disse folketellingene ble ordet “lappisk” brukt for å benevne den samiske befolkningen og også deres språk. Så når det gjelder språk er “lappisk” (eller bokstaven L) ordet du må finne for å kunne dokumentere bruk av samisk som hjemmespråk.

Folketellingene er søkbare på digitalarkivet.no

Du må vite navn, fødselsår, fødselsted eller bosted ved den aktuelle folketellingen.

Når det gjelder etternavn så kan det være greit å være klar over at man ikke hadde en navnelov i Norge før 1923. Før 1923 kunne det bli brukt både patronymer og gårdsnavn i folketellingene.

(Et patronym, eller patronymikon, er et etternavn som er avledet av farens fornavn. Det er en form for avstamningsnavn som var vanlig i Norge før innførelsen av navneloven i 1923. Eksempler: Hansen, Johansen, Olsen, Nilsen)

Hvordan søke i digitalarkivet

På digitalarkivet.no er det flere måter man kan søke på, deriblant en boks for Folketellinger. Her søker du direkte i én folketelling.

Vi anbefaler dog å bruke boksen for Personsøk. Her kan du under feltet for Kategori trekke ned rubrikken for Folketellinger og velge de folketellingene du ønsker å søke i.

Fordelen med å bruke personsøkboksen kontra Folketellingsboksen er at du her kan oppgi et slingringsmonn når det gjelder fødselsår. Det er dessverre slik at oppgitt fødselsår i folketellingene ofte ikke stemmer helt med det faktiske fødselsåret. Derfor kan det være lurt å gi seg selv et rom for avvik på ca 2-6 år.

På siden https://www.digitalarkivet.no/content/soking-spesialtegn finner du også gode tips til hvordan man kan søke på digitalarkivet sine sider.

Når du har gjort et søk og trykker deg inn på en person så får du kun opp den informasjonen som er gjort søkbar.

Bortsett fra 1910-tellingen er det en del informasjon som er utelatt fra den skannede versjonen.

Nationalitet og språk er dessverre ikke transkribert og man får ikke opp dette på søkeresultatene for folketellingen 1891, 1900 og 1920. Derfor må du inn på den skannede versjonen for å få tilgang til all informasjon.

Fra ditt søkeresultat kommer du deg dit på to måter (Markert med rødt i bildet under):

I folketellingen 1891 så er det punkt 16 og 17 helt nederst på siden som er viktige når det gjelder hjemmespråk (Les teksten på punkt 17). Eksempel fra folketellingen 1891:

I folketellingen 1900 er rubrikkene for Nationaliet og språk på enten siden foran eller siden etter. Det er veldig viktig at du er OBS på dette. Du må derfor bla deg fram eller tilbake, avhengig av hvordan telleren har registrert dette.

Egentlig er det siden etter som skulle brukes, men mange tellere har gjort det motsatt og brukt siden foran istedenfor. Dette varierer fra tellingskrets til tellingskrets. Eneste måten du finner ut av hvordan telleren har registrert dette er å bla deg litt frem og tilbake i folketellingen for så å sammenligne antall innførte personer på hovedsiden mot antallet på Nationalitet.

Eksempel fra folketellingen 1900: Her ser vi at hele familien er registrert med Nationaliet LF ( “Lappisk fastboende”) og hjemmspråket er registrert med L ( “Lappisk”).

I folketellingen 1910 er alt fra den skannede siden transkribert og man får derfor opp alt på søkeresultatsiden. (Folketellingen 1910 er også skannet, men det er dessverre ikke linket opp mellom den søkbare og den skannede).

Eksempel fra folketellingen 1910: Her ser vi at samme Ole Andreas Johansen er registrert med entisitet “LF (Lappisk fastboende)”, og under språk med “l & n” (“lappisk og norsk”).

I folketellingen 1920 er det to sider til hver person. Nationalitet og språk finner du nederst på side to på den skannede versjonen.

Eksempel fra folketellingen 1920:

Det er med andre ord ikke så enkelt å finne frem i jungelen, men du kan altså kontakte oss på slektshjelp@nsr.no om du sliter med digitalarkivet! Lykke til!

Forsidebildet er lånt fra Arkivverket