Birgejupmi – tradisjonell samisk matdistribusjon

Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene behandles i dag. Her kan du lese Henrik Olsens innlegg til saken.

Kategori
Ivgu sámesearvi
Forfatter
NSR
Dato
09.03.2022
Ivgu sámesearvi

Birgejupmi – tradisjonell samisk matdistribusjon

Skrevet av: Henrik Olsen, Gáisi Valgkrets

Matproduksjonen og -distribusjonen er blitt globalisert og markedsorientert, på god og vondt. Samer som andre er raske å tilpasse seg nye mattrender, og nyter råstoff, ingredienser og smaker fra andre deler av kloden.

Men eg oppfatter også at de fleste samer er stolte over vår egen matkultur, med de gode råstoffene vi høster fra havet, jordbruket og vidda. Eg kommer nettopp fra det årlige Etegildet på Davvi albmogiid guovddas i Manndalen. Det er nettopp er en hyllest til vår matkultur med alle sine retter tilberedt på tradisjonelt vis, av de råstoffene som står oss nærmest.

Men vi kan ikke ta dette for gitt, nødvendigvis. For som Anita Ponga skriver i boken Biebmu ja Dálkkas – Føda og medisin from Sapmi:

Den raske tiden, med den raske maten, har fjernet oss fra den ordentlige mettheten– både den sjelelige og den legemlige, og kanskje iblant gjort oss sykere.

Vi kan ikke ta forgitt at kunnskap om høsting og bruken av råstoffene tas vare på og formidles videre. De tradisjonelle arenaene for formidling blir borte mange steder, og erstattes ikke av nye.

Hjemmeslakting er fremdeles lov, men det er ikke lov å gi innmaten og råstoffet til din nabo

Fjøs og båter blir færre, også i de samiske områdene. Politiske og byråkratiske grep har gjort det vanskeligere å praktisere, utøve, ivareta og formidle den tradisjonelle kunnskapen. Hjemmeslakting er fremdeles lov, men det er ikke lov å gi innmaten og råstoffet til din nabo. Det er lov å drive gård men i praksis er økonomien innrettet slik at det er vanskelig å drive bruk i mindre skala og til selvforsyning. Slik er de tradisjonelle samiske matdistribusjonssystemene blitt vanskeliggjort, i noen tilfeller kriminalisert.

Det er ikke greit, og eg tenker at det kunne vært nyttig å få en oversikt over hva det er i dag av lover, regler og samfunnssystemer som gjør det vanskelig å praktisere birgejupmi, som er det gode samiske ordet for tradisjonell samisk matdistribusjon. Det kan være et mål for Sametinget å skaffe en slik oversikt, for så å løse opp i noen av de byråkratiske hindringene for birgejupmi.

Mange vil sikker oppfatte dette som fortidens måte å drive matproduksjon og ressursutnyttelse på, men det er også framtidens, tatt i betraktning de store miljøutfordringene vi står ovenfor, og fordelene og nødvendigheten av selvforsyning i en stadig mer rusten verden.

Foto Henrik Olsen: Árvu/Sametinget