Sjøsamiske samfunn satses på, og skal få mer

Kronikk av Jon-Christer Mudenia, 1. kandidat for NSR i Østre valgkrets

Sametinget har med NSR i ledelsen satset hardt på kystsamfunnene. Disse satsningene kommer til å intensiveres og styrkes i den neste perioden om NSR vinner sametingsvalget!

Vi har brukt 19,5 millioner på å styrke fiskerinæringen. Det har gitt kysten 73 nye fiskebåter, mange kaier og flytebrygger og flere prosjekter for å rekruttere ungdommer til fiskeriyrket. Til sammenligning har vi gitt 6,5 millioner i næringsstøtte til reindrifta, og 7,5 millioner til jordbruket. Det er ingen tvil om at NSR prioriterer kysten når det gjelder næringsstøtte.

La meg ta noen eksempler. Gamvik har mottatt 2,8 millioner, deriblant til 8 fiskebåter og utvikling av Mehamn Arctic Hotell. Lebesby har fått 2,6 millioner, blant annet til GSG AS sine nye lokaler for gjenbruk og resirkulering av plast, Lyder Fisk, Laksefjord Havn AS sine flytebrygger og Visit Nordkyn. 

Til Nordkapp har det gått 3,9 millioner. 7 fiskebåter, Allesundfisk Skarsvåg AS, Daniels Hus og Gjesvær Service har alle nytt godt av dette. Hammerfest har mottatt 4,2 millioner, blant annet til utvikling av marinaen i Kvalsund, 3 fiskebåter og til opprettelse av et samisk språksenter. 

Sør-Varanger har fått 5,3 millioner, blant annet til Varanger Brygge Eiendom, Bugøynes Fiskeriservice og Pasvik Camping. I tillegg til dette får Ä´vv Skolt Sámi museum i Neiden mesteparten av sin støtte via Sametinget, men dette er “gjemt” i regnskapene fordi de er del av en større museumsorganisering. Vi har økt støtten til Ä´vv med 1 million, og ikke minst gitt 2 millioner i år til prosjektet for nytt Savio-museum i Kirkenes. 

Sametinget har ikke en finansieringsordning som gir penger til kommuner ut fra om de er samiske eller ikke. Derimot forvalter Sametinget den nasjonale ordningen for tospråklighetskommuner. Men for å få disse midlene må kommunestyrene selv vedta å søke seg inn i forvaltningsområdet.  

At det bare er kystkommunene Tana, Nesseby og Porsanger i Finnmark som har søkt seg inn i språkforvaltningsområdet, er en tragedie for den sjøsamiske befolkningen. Kommunestyrene har ikke ønsket det. Ber man ikke om penger, er det vanskelig å få dem. 

På samme måte er det med institusjonene. Det er riktig at det finnes flere samiske institusjoner i kommuner som Karasjok og Kautokeino enn langs kysten i Finnmark. Men støtteordningene for å lage institusjoner fungerer sånn at man støtter de som søker.

Det finnes dessverre ikke en Sametings-fe som flyr rundt og drysser magisk institusjonspulver på våre lokalsamfunn, og får velfungerende møteplasser eller språksentre til å poppe opp av seg selv. 

Men vi støtter der vi kan, og har derfor prioritert å støtte Hammerfest kommune som nå får støtte til å bygge opp et språksenter. På samme måte ønsker vi å støtte et språksenter i Sør-Varanger og i andre kommuner som måtte søke om både språksenter og møteplass-støtte.

NSR har de siste årene gjort noen grep for å endre på dette. Som en oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen skal vi ta direkte initiativ til å lage institusjoner der de mangler. I Sametingets plenum har vi, mot Nordkalottfolkets stemmer, vedtatt at det skal opprettes samiske møteplasser i Hammerfest, Nordreisa og Loppa. Slike planer skal nå lages for alle valgkretser, og vi skal tilpasse ordningene til denne nye politikken. 

Velgere trenger med andre ord ikke å stemme på Nordkalottfolket for å styrke satsingen langs kysten. NSR har allerede vedtatt denne politikken, og støtter allerede sjøsamiske samfunn på alle mulige måter.