Alt vi sier ja til

Kronikk av Silje Karine Muotka, Sametingspresident og presidentkandidat for NSR

Det er greit at det er valgkamp, men det er ikke greit å gi folk et feil bilde.

Det er nedslående at Nordkalottfolkets presidentkandidat Vibeke Larsen reduserer vårt folkevalgte organ Sametinget til et nei-organ. Dette gjør hun dessverre konsekvent, og det mot bedre vitende. Larsen har kunnskap nok, og fartstid lang nok til å kjenne Sametinget og vår rolle og vårt ansvar.

Det Larsen bevisst utelukker i retorikken sin er at Sametinget er et folkevalgt organ for det samiske folket, unik i sin form og funksjon. Historisk sett er Sametinget født i etterdønningen av en av de største sivile ulydighetssakene i vår historie, stridighetene om nedbyggingen av Kautokeino-Alta vassdraget.

Sametinget ble til nettopp fordi noen turte å si nei – og dermed åpnet veien for et eget urfolksparlament. Den arven forplikter.

La det være klart: Vi i NSR sier ja til fremtiden. Ikke en hvilken som helst fremtid, men en som også bygger på samisk språk, samisk kultur og samiske rettigheter.

Hvert år deler Sametinget ut titalls millioner til barnehager, næringsutvikling, kultur og utdanning. Det er ikke nei, det er samfunnsbygging.

Dette er ja til samiske språk, samisk kultur og ikke minst til fornybar, kulturstyrkende og bærekraftig verdiskaping i samiske områder. Ja til næring som vokser fra stedet, ikke over det. Ja til bosetting, bærekraft og levende bygder. Verdiskapningen kan ikke skje på ruinene av vår kultur og våre rettigheter.

Av og til må man også si nei. Nei til prosjekter som bryter menneskerettigheter og urfolksrett, eller som truer livsgrunnlaget vårt. Melkøya-prosjektet overkjører samiske rettighetshavere, konsultasjonsforpliktelsene og paradoksalt nok også store deler av befolkningen i nord med et prosjekt som vil kreve massiv vindindustriutbygging i Finnmark, tømme landsdelen for strømkapasitet, vil gi høyere nettleie og resultere i europeiske strømpriser for folk flest. Da må noen si stopp.

La oss snu spørsmålet; hva vil egentlig Vibeke Larsen og Nordkalottfolket si ja til?

Ja til ukontrollert kraftutbygging? Ja til at Finnmark blir ressurskoloni? Ja til at våre rettigheter reduseres til en formalitet?

I fylkespolitikken ser vi tydelig hva Nordkalottfolkets «ja-politikk» egentlig betyr. Da Finnmark fylkesutvalg behandlet regjeringens såkalte kraftpakke, en plan for massiv vindkraftutbygging i Finnmark for å sikre strøm til elektrifisering av Melkøya, stilte Nordkalottfolket seg bak hele pakken uten forbehold.

Ikke ett ord om konsultasjon med berørte samiske rettighetshavere. Ikke ett krav om lokal verdiskaping eller at inntektene skal forbli i Finnmark. Ikke engang et minimum av betingelser for å beskytte lokalsamfunn eller sikre reell medvirkning.

For Nordkalottfolket ble Finnmark et ja-fylke. Ikke for å bygge samfunn nedenfra, men for å åpne dørene for storkapital, kraftselskaper og industrigiganter. Når Vibeke Larsen snakker om «lokal utvikling», er det dette hun mener: prosjekter der regningen og konsekvensene havner i våre bygder, mens gevinsten forsvinner ut.

Så neste gang noen sier at Sametinget bare sier nei, spør dem: Hva er det egentlig dere vil si ja til?

Sametinget er et kompass for fremtiden. Det innebærer å bygge samfunnet for de neste sju generasjoner.