Forside | Áigeguovdil | Ođasáššit | NSR | Grensefastsettelsen 1826 gjennom Saa’mijânnam

Grensefastsettelsen 1826 gjennom Saa’mijânnam

En grense ble skjært gjennom Saa'mijânnam for 200 år siden. De siste ukene har vi sett et brennende engasjement for Saa`mijânnam – Skoltelandet. Denne nettsaken har blitt oppdatert med nye seksjoner ettersom saken har utviklet seg.

Kategori
NSR
Forfatter
NSR
Dato
16.04.2026
NSR

Grensefastsettelsen 1826 gjennom Saa’mijânnam

Govven // foto: Ellisif Rannveig Wessel:
Avreise fra Pechenga skolteby. Rein fast foran russisk tundraslede (Saani)

Grenselandmuseet Kirkenes, Varanger museum IKS (SMU.F001660). Lisensiert under CC NC-BY-SA

Enda ikke lest Venkes innlegg “Glemt? Oversett? Eller gammel uvane?” – du vil neppe gå glipp av det. Trykk på denne linken for å lese!

Datoen 16. april 2026 markerer avtalen om den siste grensefastsettelsen for Norge. Den gang var Norge i union med Sverige, men idéen om Norge som nasjonalstat var allerede satt ut i live. Helt siden grensefastsettelsen 6. april 1826 har denne grensen hatt stor betydning for nasjonalstaten Norge. Statens suverenitet over egne grenser og territorier var fastsatt.

For de som kjenner områdene, bærer denne merkedagen med seg en dyp dualitet, noe Venke Törmänen satt ord på i sitt innlegg:

– Mens nasjonalstaten Norge vant sin territorielle suverenitet mistet vi oss selv.

 

Govven // foto: Oliver Ivanowitz

Skoltesamisk utelatelse

Ingen skoltesamiske representanter fikk sitte ved forhandlingsbordet da grensen skulle trekkes i 1826. Heller ikke i planleggingen av 200-årsmarkering for nettopp denne grensen har skoltesamiske representanter blitt invitert med inn.

Det er Finnmárkku fylkkagielda og Sør-Varanger kommune som samarbeider om den offisielle markeringen av grensefastsettelsen i Kirkenes. I Ságat har Venkes innlegg blitt fulgt opp:

– Det er egentlig ganske utrolig. Da jeg så det, tenkte jeg at går det virkelig an, forteller Venke i intervjuet med Ságat.

Markeringen som avholdes i dag er også omtalt på lederplass i Ságat under tittelen Markering med bismak. I et annet Ságat-intervju har lederen i foreningen Norrõs Skoltesamene, Elin Mathisen, kommentert arrangementet:

– De må jo vite for det første at 2026 er det skoltesamiske året, og for det andre at skoltesamene ble mest berørt av grensetrekningen.

Govven // foto: Benedicte Engesland. Motiver fra Saa’mijânnam

Dokumentaren som rørte til tårer

I 2022 ble dokumentaren Šaamšik / Oldemors lue sendt på NRK. Gjennom Venke Törmänens arbeid med å sy en šaamšik, en tilsvarende lue hennes egen oldemor Tatjana Fesdolova Titoff brukte, får seeren følge landområdets historie bakover i tid. Grensedragningen fra 1826 henger over dokumentarens fortelling som en skygge.

Dokumentaren høstet mye omtale i Sápmi. Til Sør-Varanger Avis fortalte Venke følgende:

– Dette handler ikke om meg, men om vår historie og det skoltesamenene har måttet gjennomleve etter at riksgrensene blei trukket gjennnom områdene forfedrene våre bodde i.

I 2024 ble kortfilm-dokumentaren Sääʹmmoummu publisert. Filmen er lagd av skoltesamiske Oliver Ivanowitz, som mange kjenner fra NRK-saken Siste sjanse. I filmen forteller historiker Astri Andersen (UiB) om spesielt 3 grep som hadde alvorlige følger for skoltesamene:

– Det første var tapet av eneretten til laksefisket i Neidenelva; det andre var oppdeling av fellesjorda som skjedde i 1905-1906, som skoltesamene ikke hadde bedt om, men som skjedde etter oppdrag fra myndighetene; det tredje var oppsigelsen av de skoltesamiske reinvokterne i skolteflokken i 1929.

– Det er ikke ett øyeblikk, det er ei lang rekke med ting som skjer og som blir gjort med skoltesamene.

Sää’mmoummu, produsert av Oliver Ivanowitz:

Over: Oliver Ivanowitz, govven // foto: privat

– Det har vært et brennende engasjement

I NSRs egne kanaler har Venkes innlegg og påfølgende intervju i Ságat blitt delt. – Der har saken levd sitt eget liv, forteller kommunikasjonsrådgiver for NSRs sametingsgruppe, Sveinung Eide Hansen.

Govven // foto: Oliver Ivanowitz

– Tallene bak imponerer. Det har vært et brennende engasjement! Venkes stemme i denne saken har nådd langt forbi fylkets grenser. Det viser oss to ting. Fremfor alt er det utrolig mange som har et hjerte for Saa`mijânnam. I andre rekke legger det store engasjementet et press, både på arrangørene for 200-årsmarkeringen, men også på øverste hold. Venke snakker rett til utenriksdepartementet og folk støtter henne fullt ut, men UD svarer ikke, forteller Eide Hansen.

– Jeg har kun registrert kultur- og miljøsjefen i Finnmárkku fylkkagielda, Marianne Pedersen, sitt skriftlige svar til Ságat, samt fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) sitt svar på NRK Nordnytt.

Gulahallanráđđeaddi Sveinung E. H. Govven // foto: Anne Henriette Nilut

Fylkesordføreren svarer

I gårsdagens utgave av NRK Nordnytt stilte fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) opp for å svare.

Direktelink til innslaget her!

Fylkesordførerens svar er gjengitt i sin helhet under.

Govven // foto: Skjermdump, NRK Nordnytt, 15.04.2026

(Torkil Stoltz, NRK) Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, det er mer enn ti personer på talerlista i morgen. Hvorfor er ingen av dem skoltesamer?

– Du, det er jo sånn at det er mer enn ti personer på talerlista i morgen. Det er et faglig program som er sammensatt. Og det er ingen organisasjoner som er invitert til å ha en innledning på den her konferansen. Men når det gjelder skoltesamene så blir de behørig omtalt. Jeg kommer til å omtale dem i min åpningstale, blant annet. Så det er ikke sånn at fylkeskommunen eller fylkesordfører ønsker å skyve skoltesamene ut […] Det er Finnmark sitt bidrag til den nasjonale jubileumsmarkeringa. Her er det også en nasjonal komité som er til stede, og som da vil bli enda mer kjent med historien som den foreligger.

(Torkil Stoltz, NRK) Og som vi hørte i innslaget, har Tørmænen reagert sterkt og lurer på om det er gamle holdninger til skoltesamene som ligger bak. Hva har du å si til det?

– Absolutt ikke. Sjøl har jeg ingen holdninger som er negative til skoltesamer eller samer, eller hvem det måtte være. Men vi har allerede ti på programmet som skal holde innledninger, og programmet er satt sammen til et stort og godt og fyldig program, og det skoltesamiske vil bli behørig anmerka. Det henger også godt sammen med sannhetskommisjonen som den har vært laga tidligere. Så her er ingen forsøk på å skyve noen ut. Og alle er selvfølgelig hjertelig velkommen. Jeg håper Venke Törmänen kommer i morgen på konferansemøtet og jeg får hilst på.

Hva med svarene til fylkesordfører Bønå?

Etter sendingen i Nordnytt er NSR kjent med at flere har bemerket seg svarene til fylkesordfører Bønå. Venke Törmänen har nå stått i saken i 8 dager, vindfulle som sådan!

– Han har jo ikke skjønt poenget. Han sier at skoltesamene skal “bli behørig anmerka”, men det er jo ikke det som er poenget, kommenterer Venke Törmänen til gårsdagens innslag i Nordnytt.

– Jeg husker fra et intervju i 2024, hvor Bønå sa at “Vi må heller prate. Nå må vi tenke at vi er ett fylke og ett folk, og vi må stå sammen“. Denne prosessen, vi står jo ikke sammen? Ord og praktisk arbeid samsvarer ikke. Det er en observasjon jeg gjør meg.

I Nordnytt uttalte Bønå videre at arrangementet henger “godt sammen med sannhetskommisjonen som den har vært laga tidligere”.

– Den reagerte jeg på. Hvis han skal bruke det som bakgrunnen, så er det feil bruk. Sannhet- og forsoningskommisjonen legger opp til å snakke med de det gjelder. La folk være med på planlegging og gjennomføring. Det handler om medbestemmelse. Gjerne å spørre og snakke med de som vet hvor skoen trykker.

Av det som fremkom i svarene til Bønå i Nordnytt, fastholder arrangørene på at det har vært en god prosess i arrangementsplanleggingen. Venke Törmänen er ikke enig.

– Det er ikke en vilje her til inkludering og medbestemmelse. Mener man noe så gjør man noe. Enda om det skjer i ettertid, så er det helt greit. Fordi da gjør man noe.

Ett spesifikt ordvalg i svaret til Bønå satt i gang tanker hos Törmänen. Bønå uttalte at det “er Finnmark sitt bidrag til den nasjonale jubileumsmarkeringa”.

– Det la jeg merke til (haha). For det første lurer jeg på om det her er det eneste som skal være en del av dette jubileumet? For det andre, for oss skoltesamene er ikke dette et jubileum. Vi er ikke noe glade for at den grensa kom. For oss er det en sorg, vi mistet vårt fellesskap. Dette ser man eksempelvis i pågående konfliktområder i dag. Folk mister kontakt med slektninger og familie. I vårt område har alle de store, europeiske politiske handlingene hatt store konsekvenser for oss. Og det har skjedd over hodet på oss hver gang, avslutter Törmänen.

Venke Törmänen ja Sandra Márjá West. Govven // foto: Johan Moen

Dagen etter markeringen

Flere medier fulgte markeringen i Kirkenes 16. april. NRK Ođđasat og NRK Nordnytt rapporterte begge fra markeringen i sine sendinger. Finnmárkku fylkkagielda publiserte en egen nettsidesak om markeringen. Flere aviser har omtalt markeringen, deriblant High North News. I Sør-Varanger Avis har deler av talen til fylkesordfører Bønå blitt gjengitt:

– Særlig skoltesamene ble hardt rammet […] Denne historien må fortelles og tas på alvor. Jeg ber derfor regjeringen om å anerkjenne den uretten som ble begått mot skoltesamene som folkegruppe.

Artikkelen til Sør-Varanger Avis opplyser også om at markeringen “Norge i 1000 år” skal ha en egen logo med skoltesamisk tekst. Sør-Varanger Avis fremhever dessuten i sin artikkel hva barne- og familieminister, Lene Vågslid, ønsket fra publikum. Vågslid ba deltakerne lytte ekstra godt til det representantene fra Sør-Varanger og Finnmark ungdomsråd skulle si fra scenen. Nettopp én ung stemme sa tydelig i fra om arrangementets planlegging og gjennomføring.

– […] det går faktisk ikke an

Ordene tilhører Eriell Teresia Harila-Jensenius og det er Ságat som intervjuet lederen av Sør-Varanger og Finnmark ungdomsråd. I Ságat blir Harila-Jensenius gjengitt på sitt tydelige budskap:

– Hans-Jacob sa i går at det kom til å bli snakket om skoltesamer […] Men likevel burde det vært noen her. Det mener jeg absolutt, fastslo hun.

– Du, jeg må bare si at jeg ble så glad! Det er ungdommen som skal ta over vår verden. Tenk å snakke så tydelig i et fullsatt samfunnshus, forteller Venke til NSR dagen etter arrangementet.

På Ä´vv Saa´mi Mu´zei / Ä’vv Skoltesamisk museum, tok stortingspresident Masud Gharahkhani bilde med Venke Törmänen. I skrivende stund er det over 2,1 tusen likerklikk på posten.

Skjermdump, Facebook. Govven // foto: Masud Gharahkhani

Gharahkhani ble også gitt anledning til å kommentere markeringen i Ságat-artikkelen.

– […] det er noen andre som har lagt programmet, og jeg er en del av det. Men som jeg alltid sier, når jeg har vært med på å lage programmer: Det er viktig å inkludere alle, for det tror jeg er nødvendig. Og det trenger ikke være vanskelig å få det til, fortalte Gharahkhani til Ságat.

Hva har vi sett de siste 10 dagene?

Kommunikasjonsrådgiver for sametingsgruppa til NSR, Sveinung Eide Hansen, har fulgt dekningen av markeringen.

– Først så vi et ytre press bygge seg opp!

Som tidligere nevnt i denne nettsaken, så ble leder i Norrõs Skoltesamene, Elin Mathisen, intervjuet i Ságat om planleggingen. Deretter ble Venkes innlegg publisert og Ságat gjorde et oppfølgingsintervju. En større støtte bygde seg opp rundt Mathisen og Törmänen, noe som også er omtalt i denne nettsaken. Videre tok NRK Nordnytt tak i spørsmålene fra Mathisen og Törmänen. Fylkesordføreren stilte opp for å svare i distriktssendingen.

– Enda mer interessant er det indre presset som har kommet til syne. Lederen av Finnmark ungdomsråd, hun sa det som det var! Det «manglet skoltesamer på scenen», men Bønå fortsetter å omtale programmet som «nøye sammensatt og planlagt». Når jeg sier et indre press, så viser jeg derfor til at personene på det nøye sammensatte programmet har gjort seg sine egne tanker om hva reell representasjon er, forteller Eide Hansen.

Arrangørene har holdt fast ved at markeringens program skulle være faglig. Det mener kommunikasjonsrådgiveren er verdt å reflektere rundt.

– Her følger det et lengre resonnement. Henvisningen til “faglig” må vel forstås som knyttet til forskning, profesjon og arbeid med kunnskap? Forskningsmetode er allikevel ikke avkoblet fra å snakke med. Mye forskning dokumenterer og skaper ny kunnskap gjennom å snakke med, altså arbeid med primærkilder. Nivået over primærkildene er sekundærkildene. Det kan være de som har lest om eller intervjuet primærkildene og deretter skapt en ny forståelse basert på primærkildene. Det er derfor tvilsomt å lene seg på en ensrettet definisjon av “faglig”, hvor sekundærkilder skal være det viktigste, forklarer Eide Hansen.

– Det er derfor mulig å holde et faglig seminar hvor det kan vies litt tid til å snakke med, ikke bare om.

… og mediedekningen fortsetter

Per søndag 19. april kan NSR notere seg enda flere saker i media. NRK Troms og Finnmark fulgte opp Nordnytt-sendingen med en komplimenterende nettsak. Videre publiserte NRK Sápmi en fotoartikkel med tittelen “Et jubileum for Norge – en tragedie for et helt folk“. Artikkelen kombinerer intervju med Venke Törmänen, bakgrunnshistorikk om grensedragningens konsekvenser og fotografier fra Digitaltmuseum.

Skjermdump, NRK. Govven // foto: NRK

I fotoartikkelen til NRK peker Venke på det som gir håp:

– Jeg velger å se på det som er mulig, forteller hun i NRK-saken, med henvisning til arbeidet for å anerkjenne skoltesamisk som et offisielt samisk språk.

NSR har dessuten vært i kontakt med flere som deltok på markeringen. Det personene har fortalt til NSR gjør det enda tydeligere hvor store blindsoner arrangørene har skapt gjennom å ikke ha reell representasjon i planlegging og gjennomføring.

– Venke Törmänen og Elin Mathisen har jo stått fram i media og frontet skoltesamenes sak. Jeg har blitt kontaktet av personer som ønsker å belyse at grensedragningen fikk konsekvenser for nordsamiske familier i området. Vi har vært klar over dette i arbeidet med denne saken og vi setter pris på at personene har kontaktet oss. Arrangørene har skapt noen noen blindsoner for seg selv, mener kommunikasjonsrådgiver Sveinung Eide Hansen.

– Det koster noe for ethvert menneske for å tørre å stå i en vindfull sak som denne. Om det er representasjon fra begynnelsen av, så slipper disse personene å havne i et utfordrende medietrykk. Dessuten kan inkludering fra starten av gi en stemme til de som ikke har kapasiteten til å stå i et større medietrykk, for vi må erkjenne at det er en menneskelig kostnad her, utdyper Eide Hansen.

På Saviomusea / Saviomuseet blir samme grensedragning markert. Museet har publisert innhold om de nordsamiske familiene i området:

Saviomusea – Saviomuseets markering av 200 års jubileum for den Norsk-Russiske grense

Tor Bjørnar Henriksen, govven // foto: NSR. Skjermdump, Facebook

Tor Bjørnar Henriksen, som i valget 2025 stilte på lista for NSR, har kommentert og gitt sin støtte til Venke Törmänen i en Facebook-status.

– Urfolk og minoriteter, ikke-privilegerte, fattige, kvinner fra den såkalte 3. verden, er ofte ikke i stand til å representere seg selv, mener makta så altfor ofte, skriver Henriksen. – Denne gangen gjelder det skoltesamene som ikke er gode nok for oppgaven.

Govven // foto: Benedicte Engesland. Motiv fra Saa’mijânnam

Mer innhold:

Redigeringslogg:

  • 16. april 01:16: Publisert
  • 16. april 10:30: Korrigert kreditering av pressefoto Oliver Ivanowitz. Navnekorrigering til Törmänen.
  • 16. april 12:15: Ny seksjon med Venke Törmänens kommentarer til Nordnytt-sendingen.
  • 17. april 18:30: Ny seksjon med Venke Törmänens kommentarer til markeringen, samt oppdateringer om relevante nyhetssaker og dekning.
  • 19. april 10:54: Ny seksjon med oppdateringer om mediedekning.