Fjordene og kysten skal leve!

Kronikk av Tor Bjørnar Henriksen, 4. kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Nordre valgkrets

Langs fjordene våre har folk levd av og med naturen i uminnelige tider. Sjøsamer, fiskerbønder og kystfolk har forvaltet havet med respekt og varsomhet, og bygget på lokal kunnskap og prinsipper for bærekraft. Nå rives det ned, ikke av nødvendighet, men av kortsiktige politiske valg og økonomisk grådighet.

I dag ser vi hvordan kvotepolitikken har tappet fjordene og kysten for ressurser. Fiskerettighetene er flyttet fra kystflåten til de store havgående båtene, og småskaladrift med lokale eiere blir i økende grad erstattet av konsern med sentraliserte inntekter og liten tilknytning til kysten. De største kapitaleierne og fiskebåteierne i dag, er langt unna på alle mulige måter å fiske fisk selv.

Det tradisjonelle sjølaksefisket er i ferd med å dø ut. Ikke på grunn av miljøhensyn, men fordi det anses som i veien for elvefiske og fritidsinteresser. Samtidig vokser oppdrettsnæringen til å bli en av de største truslene mot villaksen, men den får stå urørt. Det finnes knapt et tydeligere uttrykk for skjev maktbalanse i naturforvaltningen.

Sjølaksefiske er mer enn en næring, det er levende samisk kultur, med røtter tilbake over tusen år. Likevel behandles samiske fiskere som en gruppe uten rettigheter, selv om både norsk lov og internasjonale avtaler slår fast urfolks krav på å høste i sine tradisjonelle bruksområder. I tillegg må sjølaksefiskerne nå få tillatelse til å fiske pukkellaksen mens den er i sjøen, både for å ta vare på økosystemet og for å gi fiskerne en nytteverdi i kampen mot denne invaderende arten.

Vi sier nei til dumping av gruveavfall i Repparfjorden. Vi sier nei til oppdrettslokaliteter i Frakkfjorden og Reisafjorden. Vi trenger en naturforvaltning som ser sammenhengene, og som respekterer både miljø og mennesker.

Vi trenger større gruppekvoter for åpen gruppe og for den kystnære flåten. Vi trenger reelle fiskerirettigheter for folket, og bedre finansieringsordninger for små båter og fiskere. Vi trenger flere stabile mottak i lokalsamfunnene.

Fisk og fjord er ikke bare næring, det er kultur, identitet, og selve livsgrunnlaget i mange sjøsamiske områder. Det handler ikke bare om fisk. Det handler om framtiden. Om ansvar for barn og barnebarn. Om å tenke i evighetsperspektiver, der naturens tålegrenser setter rammene for utviklingen.

I dag står vi overfor et veivalg: Vil vi fortsette med kortsiktige industrieventyr som raserer natur og samfunn? Eller vil vi forvalte ressursene i tråd med naturens rytmer og folkets kunnskap?

Vi vet hvor vi står.

Fjordene og kysten skal leve, med fisk, folk, kultur, tradisjoner og en frisk natur.