Stans den “grønne” kolonialismen i Sápmi!

Kronikk av Tor Bjørnar Henriksen, 4. kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Nordre valgkrets.

På fjellene, viddene og langs kysten pågår det nå et omfattende og alvorlig press mot samisk natur, kultur og næringsliv. Reindrifta, småskala jordbruk, sjølaksefiske og kyst- og fjordfiske – bærebjelkene i samisk livsform og birgejupmi, trues av inngrep fra vindkraft, gruver, hyttebygging, veier og en fiskeripolitikk som favoriserer storkapitalen. Dette er ikke bare angrep på næringer, men på selve retten til å leve i og med naturen, slik samiske samfunn har gjort i generasjoner. Nå krever NSR handling, respekt for urfolks rettigheter, og en reell vilje til å bevare både kulturen og naturen i et evighetsperspektiv.

Reindrifta er blant de mest sårbare næringene i dag. Klimaendringer gir frosne vinterbeiter, samtidig som stadig flere utbyggingsprosjekter beslaglegger beiteland. Vindkraftindustrien, en milliardindustri, har blitt en av de mest alvorlige truslene. Den skaper omfattende inngrep i reinbeiteområder, svekker reinens naturlige bevegelsesmønstre, og truer selve eksistensgrunnlaget til reindrifta. Dette skjer til tross for at reindrifta er en av de mest miljøvennlige næringene vi har, og spiller en viktig rolle i klimakampen. Slike inngrep skjer i strid med både nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner som skal beskytte urfolk.

Parallelt er det samiske jordbruket under sterkt press. Småskala samisk landbruk er viktig for matsikkerhet og selvberging i nord, og bygger på lokal kunnskap og naturtilpasset drift. Likevel må mange gi opp som følge av arealpress, dårlige rammevilkår og manglende politisk vilje til å styrke disse driftsformene. Dette er ikke bare en trussel mot næringen, men også mot kulturbærere, som fiskerbønder og de gjenlevende dálon.

I havet og fjordene ser vi de samme mønstrene. Strukturpolitikken i fiskeriene har svekket sjøsamiske rettigheter og ført til avfolkning av bygder og tap av lokale arbeidsplasser. Særlig kyst- og fjordtorsken er truet, som følge av overfiske, forurensning og bruk av destruktive redskaper som trål og snurrevad. Det internasjonale havforskningsrådet har krevd at Norge utarbeider en realistisk gjenoppbyggingsplan for kysttorsken. All skadelig aktivitet som ødelegger eller begrenser gyteplassene må forbys nå! Samtidig presses det frem nye naturinngrep, som havvindprosjekter, uten reell involvering av lokalbefolkning eller hensyn til tradisjonell økologisk kunnskap.

Dette må snus. Vi trenger en fiskeripolitikk som bygger på fjordrett og gir reelle kvoter til kystflåten og åpen gruppe, samt samiske områdekvoter som styrker lokal kontroll. Disse kvotene må ikke være omsettelige. Trål og snurrevad må fases ut, og gyteområder må beskyttes. Reindrifta må skjermes mot ytterligere utbygging, og samisk landbruk må styrkes gjennom stabile rammebetingelser og vern av jordbruksareal. Samtidig må vi sikre at naturinngrep aldri skjer uten fritt, før og informert samtykke fra dem som rammes.

Grunnloven §108 lyder: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at samene som urfolk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.” I tillegg slår FN-erklæringen om urfolks rettigheter artikkel 4 fast at “Urfolk har, i utøvelsen av sin rett til selvbestemmelse, rett til autonomi eller selvstyre i saker som angår deres indre og lokale anliggender.” Dette er ikke bare juridiske forpliktelser, men moralske plikter. Skal Norge være en rettsstat for alle, må urfolks rettigheter stå sterkt i møte med naturinngrep og økonomiske interesser.

Det finnes alternativer. Bærekraftig reindrift, jordbruk og fiskeri, sammen med lokal foredling og naturvennlig turisme, kan gi nytt liv til distriktene og samtidig bevare naturverdiene. Det er god samepolitikk. Det er god politikk for kysten, fjordene, jordene, fjell og vidder. Det er dette vi må bygge fremtiden på. Som urfolk og naturfolk tar vi i NSR dette ansvaret på alvor – både for vår egen del og for kommende generasjoner. Bli med på laget!