NSRs tilflyttingsplan

1.   Større torskekvoter til små båter
2.   Investerings- og innovasjonsfond, som samisk såkornsfond.
3.   Digitalisering og samisk språksatsning
4.   Investering i primærnæringene gjennom reindriftsavtalen og jordbruksavtalen
5.   Bedre husbanklån i distriktene
6.   Finansieringsordninger for offentlige bygg for nye og bedre skoler
7.   Gratis barnehage
8.   Gratis kulturskole for barn
9.   Gratis kulturskole for unge
10. Flere fritidstilbud for unge
11. Flere samlingsbaserte og digitale studier på høyskole og universitetsnivå
12. Samferdsel- og samfunnsprosjekter for bedre veier, flyplasser og havner, mobildekning og fiber.
13. Høyere barnetrygd for å bøte på barnefattigdom
14. Bedre helsetilbud, prøveprosjekt på samisk E-Lege
15. Gratis førerkort til ungdom
16. Beholde viktige tiltak som nedskriving av studielån og ingen arbeidsgiveravgift i tiltakssonen

Les også:

• Billigere boliglån for unge i distriktene
• Samlingsbaserte og digitale studier styrker samisk språk og bosetning!
• Vi er klare til å satse på gratis samisk barnehageplass

Planen er godt underbygget av en rekke ekspertrapporter og analyser, som de regjeringsoppnevnte distriktsutvalgenes rapporter, og Sametingets innspill til nordområdemeldinga, og kan oppfylles gjennom et bredt samarbeid mellom mange aktører.

Sápmi og Norge trenger en modig distriktspolitikk som skaper bolyst og livsglede, og motvirker sosiale forskjeller. Vi må jobbe for en politikk som gir folk muligheten til å bygge sine hjem, oppdra sine barn og realisere sine drømmer i levende samiske lokalsamfunn over hele Sápmi.

Digitalt Sápmi!

I koronaåret 2020 har mange sett hvordan pulten på kontoret ikke lenger er en forutsetning for å kunne jobbe et sted. Digitale kommunikasjonsløsninger har vist oss at vi kan være dataprogrammerere, designere, helsebyråkrater eller gründere fra kjøkkenbord og kontorer over hele landet – også på bygda!

Digitalisering fører også med seg andre løsninger som kan gjøre det lettere å leve og trives på bygda.

Digitalisering fører også med seg andre løsninger som kan gjøre det lettere å leve og trives på bygda. Digitale samiske legetilbud med lav terskel kan være et slikt tiltak, og derfor ønsker vi å opprette en prøveordning med E-lege på Sámi Klinihkka. En slik ordning vil gjøre det lettere å for samiske pasienter å få samiskspråklig lavterskel helsehjelp.

Flere desentraliserte og digitale studieprogrammer, kan gjøre det lettere å ta utdanninger samtidig som man etablerer seg med familie i distriktene. Det vil gjøre det enklere å kombinere utdanning med familieliv, og er helt nødvendig for å sikre rekruttering og kompetanseheving i distriktene. 

Fiskekvoter og kaianlegg

Vi trenger både digital og fysisk infrastruktur. Veiene og kaianlegget må være gode nok til at fisk kommer seg ut til markedet, og at folk kommer seg på jobb. Bussene må gå, og de må korrespondere med fergene.

Fiskeripolitikken har de siste årene sluset folk, fisk og verdier fra kystsamfunnene og inn mot de store byene. På Sametinget har NSR motarbeidet denne trenden med å jobbe for kystfiskekvoter, og å gi tilskudd til unge som vil etablere seg i fiskeriene. Vi har også støttet Sørkjosen fiskemottak med 135 000 kroner for å oppgradere fiskemottaket.

Vi vil ha flere torskekvoter til kystbefolkninga. Verdiene skal forbli langs kysten! Større torskekvoter til små fiskefartøy vil føre til at flere kan livnære seg på å fiske i fra sine lokalsamfunn, og kan sikre at mer av verdiskapninga fra havet blir igjen på kaia i Nesseby eller Honningsvåg, og ikke havner på bankkontoer på Aker Brygge.

Ulikhet og trygge boliger:

De økonomiske forskjellene i Norge er økende, også forskjellene mellom by og land. Å bygge hus er ofte like dyrt på bygda som i byen – men unge huseiere i distriktet risikerer gjeldsfeller hvor de taper verdier fra de setter nøkkelen i døra. Vi trenger ordninger som minsker den økonomiske risikoen folk tar når de bygger nye hus i distriktet.

Sápmi og Norge trenger en modig distriktspolitikk som skaper bolyst og livsglede, og motvirker sosiale forskjeller.

Vi foreslår derfor å bygge opp Husbanken igjen som et distriktspolitisk virkemiddel. I dag blir bare 3% av Husbankens grunnlån blir brukt i distriktskommuner, og det bygges aller minst i distriktene i samiske områder. Gunstige lån, og starthjelp for egenkapital, og restaurering og ombygging av gamle hus kan bety ekstremt mye for unge som vil etablere seg. Flere eldre samer bor også i trekkfulle gamle hus, og sápmi er fult av gamle hus som trenger utbedring. Vi trenger ordninger som gjør det lettere å restaurere gamle hus til bedre standard som tåler arktisk klima, for eksempel til generasjonsboliger.

Det er på høy tid å skru opp barnetrygden i områder med høy barnefattigdom. Vi mener også at tiltak som trekkes frem i distriktutvalgets rapport som gratis barnehage og gratis kulturskole for barn vil være med på både å bekjempe økonomisk ulikhet, utenforskap, samt skape bolyst i distriktet for unge i etableringsfasen.

Sápmi og Norge trenger en modig distriktspolitikk som skaper bolyst og livsglede, og motvirker sosiale forskjeller. Vi må jobbe for en politikk som gir folk muligheten til å bygge sine hjem, oppdra sine barn og realisere sine drømmer i levende samiske lokalsamfunn over hele Sápmi. Sånn kan samisk tilflytting sikres for fremtiden!

Du kan lese mer om NSRs distriktspolitikk i denne kronikken fra Silje Karine Muotka