Nordkalottfolkets uverdige kamp mot Ella Marie og naturen

Takk til Bjørn Blix, kandidat for Nordkalottfolket ved sametingsvalget, for en grundig gjennomgang av hvordan musikk spilles inn, og hvordan digital musikk lagres og spres. Gjennom sin ukledelige svertekampanje mot Ella Marie Hætta Isaksen gir Blix oss en god pekepinn på hvordan Nordkalottfolket tenker når det gjelder naturen.

Det virker som de vil at vi skal åpne alle dører og være villig ressurskoloni for både Norge og verden.

Ella Marie er et stort forbilde for samiske ungdommer, som faktisk gjør en forskjell gjennom sin kamp for både samenes rettigheter og miljøet. Jeg forstår at dette kan virke truende for Blix sin politiske agenda. Men ærlig talt altså.

Si nå heller rett ut at industriens interesser skal komme først, i stedet for å iverksette nok en svertekampanje mot en ung, kvinnelig, samisk artist.

Både ingeniører, musikere og vanlige folk må gjøre noe med forbruket vårt. Vi kan åpenbart ikke fortsette som før. Men at vi alle er en del av et samfunn og har et CO2-avtrykk, kan ikke gi blankofullmakt til å ødelegge natur, drepe livet i fjorden eller overkjøre samiske reindriftsutøvere.

At dagens økonomiske system, og politikken som føres er klimaødeleggende og ressursmessig spinnvill, kan ikke holdes mot folk som kjemper for noe bedre.

Hvorfor angriper Nordkalottfolket enkeltpersoner som kjemper for naturen?

Det kan vel ikke være så mange andre grunner enn at de selv ønsker det motsatte, å åpne for storstilt industriell nedbygging av naturen vår.

Jeg har fulgt samepolitikken tett over mange år, og også Nordkalottfolkets utvikling. De slo seg opp som et alternativ på Sametinget gjennom å være talspersoner for utmarksbrukere, både for de som gjør det som næring og for å nyte naturen i fritida.

Tidligere har for eksempel Nordkalottfolket stilt seg sammen med resten av Sametinget i et stort flertallsvedtak mot Nussirgruva.

Noe har imidlertid skjedd med politikken deres. Gjennom utallige leserinnlegg fra politikere og kandidater fra NKF de siste årene, er det mer og mer tydelig at industriinteressene har overtatt i Nordkalottfolket.

Nordnorske ordførere og næringssluggere, tar på seg å representere sjøsamiske interesser.

Forurensende industrielt råkjør mot naturen har visstnok blitt en sjøsamisk verdi. Et likeverdig Nord-Norge har blitt kodeord for at industrien skal få fritt spillerom, som om alle sjøsamer ønsker at fjellene og fjordene deres skal ødelegges.

Som om alle sjøsamer er imot reindrifta.

Jeg stiller til Sametingsvalg for NSR fordi jeg mener Sametingets oppgave er å kjempe for samisk kultur og samiske interesser, ikke storkapitalens interesser. Vi kommer til å kjempe med alle lovlige midler mot at våre områder skal ødelegges av vindkraftindustri og gruveslam. Det skylder vi fremtidige generasjoner, som skal leve her etter oss.

Vi må alle ta et ansvar i kampen for å redde klimaet vårt. Løsningen er imidlertid ikke å ødelegge vår egen natur.