Samisk tradisjonell kunnskap for å redde tanalaksen!

– Det må tas grep for å redde laksen i Deatnu og Kárášjohka, men det må gjøres i samarbeid med oss lokale rettighetshavere. Vi som alltid har brukt elva, og vår tradisjonelle kunnskap må høres i forvaltninga, sier Mathis Nilsen Eira, som er sametingsrepresentant og førstekandidat for NSR i Ávjovárri valgkrets.

Lokal kunnskap og forvaltning

Eira trekker frem den lokale kunnskapen om påvirkninga predatorer, altså dyr som spiser laksen har på laksestammen. Lokale fiskere har lenge ment at flere predatorer har gått utover laksestammen.

– Etter at det ble stopp i garnfiske etter harr, gjedde og sik i elvene, har det blitt flere predatorer som har spiser smolt og lakseyngel, noe som truer laksebestanden. Men det er ikke før i 2020 at forvaltninga har villet høre på den lokale kunnskapen, sier Eira.

I 2020 publiserte NINA rapporten predasjon på laksunger i Tana, som langt på vei, ga de lokale rett i sine bekymringer for predatorer. Laksesmolt utgjorde halvparten av dietten til gjedda i Tana, og rundt 75 % av dietten til ørret i Kárášjohka.

– Dette viser jo hvor viktig det er at den samiske tradisjonell kunnskap, árbediehttu, tas på alvor! Gjennom erfaring og direkte observasjon, har man i hundrevis av år hatt en sunn lokal forvaltning av laksebestanden, fortsetter Mathis.

Fornøyd med Sametingets laksemelding

Tirsdag 15. juni skal Sametingets plenum behandle Diddi, luosjuolgi, goadjin ja duovvi – Sametingsmelding om laks. Både Eira og Smuk har vært med å behandle laksemeldinga i Sametingets næring- og kulturkomité, og de er begge godt fornøyd med meldinga.

– Det er veldig bra at Sametingsrådet legger frem denne meldinga nå. Situasjonen i Tanavassdraget har skutt laksepolitikk til toppen av dagsorden, og jeg mener denne meldinga gir oss gode innsikter og strategier for det videre arbeidet, sier Smuk, som er Sametingsrepresentant og andrekandidat for NSR i Østre Valgkrets.

I meldinga trekkes det frem at det er nødvendig med en evaluering av forvaltninga av laksefiske i samiske områder. Smuk er fornøyd med at det blir vedtatt en flertallsmerknad om å få på plass en slik gransking i Sametingets reviderte budsjett for 2021.

Situasjonen i Tanavassdraget har skutt laksepolitikk til toppen av dagsorden

– Jeg ønsker at vi får utredet hvordan vi kan få tradisjonell kunnskap inn i lakseforvaltinga. Jeg er fornøyd med at vi allerede nå gjennom revidert budsjett kan vedta at en slik gransking skal prioriteres, sier Jovna.

Komplekse og grensekryssende problemer

Mathis Nilsen Eira mener at laksemeldinga setter fingeren på at det mangler en helhetlig tankegang rundt laksens livssyklus i dagens forvaltning.

– Vi må se laksens livssyklus under ett – endringer i forholdene i ett område vil kunne ha konsekvenser andre steder. Laksen i Tanaelva trekker både nordover og østover i Barentshavet – det betyr at forhold både på russisk side og på norsk side langt utfor Tana også påvirker laksebestanden, sier Eira.

Staten kan ikke kaste rettighetshavere på elvebredden, samtidig som man åpner for flere oppdrettsanlegg og dumping av gruveavfall i laksefjorder

– På russisk side av grensa brukes for eksempel fortsatt mye drivgarn, noe som har vært forbudt i Norge siden 80-tallet. Mye laks tas nok også av trålere på russisk side. En fornuftig forvaltning av laksestammen må ta slike trusler på alvor, og vi trenger derfor internasjonalt samarbeid, for eksempel i den nordatlantiske laksevernsorganisasjonen (NASCO), fortsetter han.

Også på norsk side av grensa trues laksen av mer enn overfiske. Jovna Vars Smuk er bekymret for hvordan oppdrettsnæringa truer villaksstammer i hav og elver.

– Samtidig som lakseoppdrett truer villaksen med rømming, forurensning og spredning av sykdommer, legger myndighetene til rette for en eksplosiv vekst i oppdrettsnæringa i Sápmi. Det henger ikke på greip, sier Smuk.

– Vi trenger en konsekvent og fornuftig laksepolitikk. Staten kan ikke kaste rettighetshavere på elvebredden og nekte folk å utøve sin elvesamiske kultur, samtidig som man åpner for flere oppdrettsanlegg og dumping av gruveavfall i laksefjorder, avslutter Smuk.

Du kan lese mer om NSRs laksepolitikk i vårt valgprogram