Nye saker på desemberplenum 2022

Velkomst ved innmelding til Sametingets valgmanntall

Fremmet av: Beaska Niillas, Østre valgkrets

Sametinget er et urfolksparlament som er opprettet på grunnlag av Sameloven, og har også internasjonale konvensjoner som grunnlag. Det er viktig at det på ulike måter markeres at flere etablerer sin stemmerett ved sametingsvalget.

Målrettet informasjon om Sametinget, valgmanntallet og valggjennomføring kan gi økt valgdeltakelse.

Sametingets plenum ber om at det sendes et velkomstbrev med informasjon til enhver som melder seg inn i valgmanntallet, der det inviteres til en høytidelig markering i regi av Sametinget. Sametinget bør utrede hvordan en slik markering kan gjennomføres. Her deles informasjon om Sametinget, hva mandatet til Sametinget er, hvordan Sametinget jobber som et urfolksparlament, hva som er aktuelle saker på Sametinget, og informasjon om valggjennomføring.

Sametinget er opptatt av å sikre legitimitet til valggjennomføringen og innmeldingsprosessen til valgmanntallet. En del av dette er å sikre at informasjon om Sametingets valgmanntall blir gjort godt kjent. Når man er innmeldt i valgmanntallet kan man delta i det samiske demokratiet, stemme og stille til valg. Dette er en oversikt over de som har stemmerett i valg til Sametinget, og ikke et register over samer i Norge.

Foto: Besøk på SANKS i Karasjok

Kunnskap om samiske forhold bør være obligatorisk i helseutdanninger

Fremmet av: Vendla Katrin Nielsen, Vesthavet valgkrets

Per i dag er det obligatorisk undervisning for medisinstudenter i samisk kulturkompetanse. Dette eksisterer derimot bare som en valgfri forelesning for sykepleierutdanninger og helsefagutdanninger. Det er dermed ingen garanti for at nyutdannede sykepleiere og helsefagarbeidere har nødvendig kulturkompetanse for å behandle samiske pasienter. Sykepleiere og helsefagarbeidere er pasientnære, ofte over lang tid og det er ganske alvorlig hvis sykepleiere og helsefagarbeidere ikke har reel kompetanse når de er ferdig med studiene og skal inn i tjenestene. Det kan føre til økte liggedøgn, feilmedisinering og feil behandling som kan koste mer for Staten. I verste fall kan det føre til unødvendig død.

Dessuten vil det spare samfunnet å gi denne opplæringen i utdanningsløpet nasjonalt i stedet for å sende alle helsearbeidere på kurs. Da har de allerede grunnleggende kunnskap når de går ut i tjenestene.

Sametingsrådet burde derfor se på muligheten for å få obligatorisk undervisning i samisk kulturkompetanse med fokus på samisk pasient i sykepleierutdanninger og helseutdanninger nasjonalt.

Kartlegging av unge samers bostedønsker

Fremmet av: Sandra Márjá West, Gáisi valgkrets

Levende samiske bygder på kyst og innland er grunnsteinene for Sápmis fremtid. Vi trenger at det bor folk i Sápmi! Vi er særlig avhengige av at unge samer etablerer seg i samiske bygder, og at de ser samiske bygder som attraktive bosteder etter endt utdanning. Vi trenger treffsikre tiltak og modig samisk distriktspolitikk. For å få dette til må Sametinget ta initiativ til en kartlegging av unge samers bostedsønsker.

Dyrepåkjørsler, søndre del av Nordlandsbanen

Fremmet av: Jon Isak Lyngman Gælok, Sørsamisk valgkrets

Sametingets plenum ber Sametingsrådet følge opp den årlig forekommende tragedien med dyrepåkjørsler på Nordlandsbanen. Høstbeitet for distriktene i søndre del av Nordland og vinterbeitet for Luru samt Skæhkere i trøndelag er det som først og fremst berøres her.

Det er på ingen måte en ny sak, men det kan virke som om arbeidet er kommet noe i stå hva gjelder sperregjerdebygging langs banetraséen.
Især gjelder dette arbeidet i Holmvassdalen og nordover mot Mosjøen hvor en samkjøring av gjerdebygginga i samband med E6-utbygging ser ut til å være bakgrunn for trenert igangsetting av oppføring.

Her må aktørene på banen.

Dette er ikke uvanlig at reinen ved mye snø søker å bruke jernbanetraséen som transportvei fra et område til et annet. Det samme gjelder annet vilt. Når dyrene forviller seg inn på linja er påkjørselen ofte uunngåelig. Dette da reaksjonen rent instinktivt til flukt tilsier at dyrene tar minste motstands vei, så når toget dundrer på går ikke disse i stor grad til sides, hvor strekningen er kort før de er trygge, men dyrene legger heller på sprang i kjøreretning langs traséen som er lettere fremkommelig.

Alternativet til gjerdebygging er saktekjøring. Noe som nok er uaktuelt langs hele Nordlandsbanens jernbanetrasé da det umulig kan kjøres samme kvanta gods og passasjerer på nordlandsbanen hvis togturen varer nærmere 20 timer.

En reineier i Luru kunne melde om at man der venter på svar på økonomisk stønad til oppsett av midlertidig gjerde for å avhjelpe situasjonen langs jernbanetraséen i vinterbeiteområdet deres denne vinteren. Det er beklagelig at lokale reineiere må stå for økonomisk kostnad samt arbeidskostnaden for slikt da det er et statlig ansvar å oppføre sperregjerde ved jernbanen. Reindriftsutøverne mener de ikke har noe valg i og med at uttaket jernbanen står for utover det rovdyrene forsyner seg av ødelegger og forrykker flokkstruktur, avelsmuligheter og økonomi såpass kraftig som det gjør.

Man skulle tro reindriftsutøveren har nok med å på dagtid holde dyra unna sporet og på nattetid grue seg til å rykke ut etter oppringning om påkjørsler. På det mest intense fra sist vinter kan nevnes 3 oppringninger på 20 minutter etter at et og samme godstog hadde passert.

Det kan nevnes at området for jernbanetraséen gjennom Luru reinbeitedistrikt aldri er konsekvensutredet for dagens bruk og hastighet på strekningen.

Av positive konsekvenser ved gjerdebygging kan nevnes at de områder som frigjøres etter sperregjerdeoppføring gir økt beitegrunnlag og beitero utover den umiddelbare dyrepåkjørselnedgangen.

Her noen eksempler på utbedringssteder pekt på fra lokale reineiere langs jernbanetraséen som bør gis prioritet (ikke oppgitt i rekkefølge):

• Noen hundre meter nord for Sunnan bru er det en skjæring som fungerer som en dyrefelle.
• Strekningen Valøy – Bøla
• Oppe i toppen av Lurudalen i overgangen til Sandøldalen. Kombinasjonen bru, elv, bratte skråninger og skjæring(er).
• Fylkesgrensa mot Trøndelag til Kappfjell-lia
• Fortsatt gjerdebygging fra snefrivatnet sørover.
• Fra tunell sør for Holmvassdalen og nordover trengs kun inngjerding.

Utover dette kan nevnes at hva gjelder de 2 veiparseller man planlegger rundt Majavatn bør parsellen fra fylkesgrensa mot Trøndelag og nordover til Langås sør for Majavatn gjerdes inn.

Nord for Majavatn, det vil si Flyum til Kappfjell-li, er det av ytterste viktighet at strekningen samlokaliseres med jernbanen som følger vatnet, denne strekningen bør I tillegg gjerdes inn. Dette da denne ellers blir liggende midt i reinbeitedistriktets samlingsplass om høsten. Denne samlingen skjer i et område som strekker seg i et område som er parallellt i bredde mellom Tomasvatnet og bebyggelsen på Majavatn. Hvor det som smalest er mellom 2 og 3km og på det bredeste muligens er oppe i 5km, dette er i et reindriftsperspektiv allerede i smaleste laget. En veietablering vil kunne rammes av FNs konvensjon om sivilie og politiske rettigheter. art. 27. Dette er den samme bestemmelsen som for ikke lenge siden var det som ble brukt til å avsi høyesterettsdommen som ugyldigforklarte vindkraftsindustribyggverket på Fosen og i Roan grunnet menneskerettighetsbrudd. Dette forhold skal allerede vært påpekt fra de lokale allerede tilbake i 2013.

Strategi for e-sport og gaming

Fremmet av: Maren Benedicte Nystad Storslett, Ávjovári valgkrets

E-sport er i enorm utvikling, og oppslutningen rundt e-sport har vokst mye de siste årene, også i Sápmi. Her er det reaksjonstid, fokus, koordinasjon og strategisk tenkning i fokus, og man blir testet under press. De store spillene er sosiale, og kommunikasjonen går som regel på engelsk. Mange barn og unge lærer engelsk via spilling. Blant samiskspråklige barn ser man en tendens hvor flere bruker engelsk som lekespråk.

NSR anerkjenne den viktige rollen gaming har som sosial arena, og mener Sametinget skal støtte aktører som vil styrke språkarbeidet i gaming og e-sport miljøene. NSR mener Sametinget burde utarbeide en strategi for e-sport, gaming og eventuelle andre lignende konkurranse grener, i god dialog med aktuelle miljøer, slik at vi dermed kan utvikle tiltak og politikk som treffer de behovene innenfor feltet.

En slik strategi kan ta for seg e-sport og gaming som selvstendig kulturuttrykk, næring og fritidsaktivitet, og hvordan man kan utvikle samisk språk og kultur på disse arenaene.

Sikre unge samers framtid

Fremmet av: Mathias Eilert Olsen, Vesthavet valgkrets

Nedbyggingen av naturgrunnlaget for samisk kultur- og næringsutøvelse gjennom arealinngrep og klimaforandringer påvirker samisk ungdom. Interessekonflikter i forbindelse med arealinngrep kan videre føre til hets, diskriminering og rasisme. Dette er noe man spesielt ser på nett og i kommentarfelter, men også i form av hverdagsrasisme. Slike opplevelser kan være svært belastende, og virke negativ på ens psykiske helse.

NSRs sametingsgruppe mener det bør opprettes tilrettelagte lavterskeltilbud i form av samtalepartnere fra SANKS/SÁNDAG for samisk ungdom. Tilbudet burde spesielt være tilrettelagt for samisk ungdom som er berørt av arealkonflikter, eller står frem som frontpersoner i blant annet utbyggingssaker.